Farlige engler.

Engelen utsletter hæren til Sanherib. Illustrasjon av Gustave Doré. Foto: Wikiart/Public Domain

Engelen utsletter hæren til Sanherib. Illustrasjon av Gustave Doré. Foto: Wikiart/Public Domain

Når vi dekorerer til jul, henger vi opp søte og harmløse englefigurer. Men i Det gamle testamente var engler mektige og skremmende vesener, som kunne legge byer i grus.

«Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel etthundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se alle de døde ­kroppene som lå der. Da brøt assyrer­kongen Sanherib opp og dro hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.» (2. Kongebok. 19.35)

Assyrerkongen gjorde det eneste fornuftige. I Det gamle testamente (GT) la man seg ikke ut med en engel. Bare spør innbyggerne i Sodoma og Gomorra. De trakasserte to utsendte engler, og dermed gikk byene deres ­under i et ildregn. Da farao holdt israelittene i fangenskap, sendte Gud en «ødelegger» som tok livet av alle Egypts førstefødte.

Men selv Guds utvalgte måtte passe seg. Patriarken Jakob sloss med en engel en hel natt. Og i 1. Krønikebok sendte Gud en engel for å ødelegge Jerusalem, men ombestemte seg.

Det er også engler som ­vokter inngangen til Paradis, slik at mennesket ikke skal komme ­tilbake.

Les resten i Lokal-avisen (NTB Tema, 6. desember 2014).

PS! Jeg stiller for øvrig følgende spørsmål i rammesaken helt nederst:

Var engler og demoner i slekt?


Mange kjenner til historien om at Lucifer opprinnelig var en engel som ledet et opprør mot Gud, men tapte og ble kastet ut av ­himmelen. Gjør dette engler og demoner til slektninger?