«Antikken» via spillkonsollen.

Fra "Ryse: Son of Rome". Foto: Crytek

Fra «Ryse: Son of Rome». Foto: Crytek

Førsteamanuensis i latin, Thea Selliaas Thorsen, synes det er naturlig at dataspillene henter inspirasjon fra antikken. – Antikken har jo alt: Politikk, krig og mytologier fylt med guder og monstre, sier hun.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 6-2014.)

– Spill basert på antikken kommer i to hovedkategorier: Rollespill og strategispill, forklarer Thea Selliaas Thorsen.

– Strategispillene bygger ofte på historien, og da er det gjerne den romerske historien det er snakk om. Scenariene tar som regel utgangspunkt i historiske kriger og konflikter, men denne kategorien omfatter også spill hvor man skal bygge opp en sivilisasjon fra bunnen av.

– Rollespillene bygger oftere på mytologiske forbilder, og lar spillerne tre inn i rollen som halvguder, helter eller andre mytologiske figurer, sier hun.

Selliaas Thorsens eget favorittspill, «God of War», er et eksempel på det siste. Det bygger på Heraklesmyten, men har bearbeidet den, gjort helten til en antihelt og gitt ham navnet Kratos.

Litteratur og dataspill. Til daglig er det antikkens litteratur hun jobber med. Selliaas Thorsen er førsteamanuensis i latin ved NTNU, og har blant annet gjendiktet flere verk av den romerske poeten Ovid.

Men Selliaas Thorsen er også spesielt interessert i dataspill som tar utgangspunkt i antikkens historie eller mytologi. Hun har vært redaktør for artikkelsamlingen Greek and Roman Games in the Computer Age (2012). Denne antologien kom til i kjølvannet av verdens første konferanse om antikken i dataspill, som ble arrangert ved NTNU i 2009.

Det er nok å ta av. Feltet er stort. Dataspillskaperne ser hyppig til antikken for inspirasjon, og nye titler blir lansert hele tiden.

– «Ryse: Son of Rome» (2013) synes jeg er noe av det mer interessante som er kommet i det siste. Dette spillet har blant annet en banebrytende grafikk, som nærmer seg det filmaktige. Interessant nok ser vi en tendens til at spillene blir noe mindre blodige og voldelige i takt med at grafikken blir mer detaljert, kommenterer filologen.

Innebygd paradoks. Skeptikere vil kanskje spørre seg om hvor historisk korrekte disse spillene er. Selliaas Thorsen forteller at de er elsket av mange historienerder. Og det til tross for hva vi kan kalle et naturlig innebygd motsetningsforhold mellom historiefaget og spillopplevelsen:

– Det ligger jo i spillenes natur at de skal ha en åpen slutt, fortellingen skal ikke være fastlåst. Det er hele poenget med å spille et spill. På den måten går kravet om det historisk korrekte imot spillets egenart.

– Likevel er det overraskende mange, både spillmakere og spillere, som ønsker å oppleve en rekonstruert historie, påpeker hun.

– Mange er veldig opptatt av at detaljene er helt korrekte. Derfor har flere spill gjort det mulig for spillerne å modifisere figurenes utseende, bekledning og utstyr, slik at de som vil kan gå inn og endre på disse detaljene. På den måten kan spillerne gjøre figurene mer historisk korrekte – hvis de er uenige i spillskapernes valg. Denne funksjonen finnes blant annet i «Total War»-serien, sier Selliaas Thorsen.

Apper for latin. Spill kan imidlertid være mer enn bare tidtrøyte. Filologen mener det er en sammenheng mellom interessen for spill og interessen for å studere det som har inspirert spillmakerne.

– Jeg vet at mange har kommet til de klassiske fagene via spillinteressen, opplyser hun.

– Kan spill brukes i undervisningen?

– Det er klart at spill og digitale læringsplattformer byr på mange muligheter. De er egnet til å drille kunnskaper, for eksempel ved å ta i bruk oppgaveløsninger der man må opparbeide seg en viss kunnskap før man kommer videre til neste nivå i spillet. På den måten kan spill ha en pedagogisk verdi. De kan ha en supplerende funksjon.

Slike spill eller læringsapper finnes allerede på markedet. Den som setter seg ned med «Romans Go Home!», «Latin Match», «SPQR» eller «Latin Tester» kan lære seg de gamle romernes språk på flere forskjellige ferdighetsnivåer.

– Generelt sett er det jo slik at det ikke er negativt for lærelysten om noe også kan være underholdende. Men spill har nok mest å tilføre de skoletrøtte. Det er nok helst de som har behov for å få inn kunnskap på den måten, mener Thea Selliaas Thorsen.