Da industrien kom til Norge.

«Chr7 skraaplan» i Kongberg Sølvverk, av Kjetil Bjørnsrud - Eget verk. Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.

«Chr7 skraaplan» i Kongberg Sølvverk, av Kjetil Bjørnsrud – Eget verk. Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.

Bergverkssatsingen i Norge på 1500-tallet skapte vår første industrisektor, sier historiker Bjørn Ivar Berg.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 4-2015.)

Det er ulike måter å definere industri på. Noen liker å trekke det langt tilbake i tid, og bruker begrepet om tekniske løsninger i liten skala. Andre legger vekt på at industribegrepet også innebærer noen større, samfunnsmessige sider. Jeg mener vi trygt kan bruke begrepet industri om bergverksdriften som kommer i stand i Norge fra 1500- og 1600-tallet, sier Bjørn Ivar Berg, historiker ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg.

Gruvedrift i seg selv har en lang forhistorie. Det har nok forekommet malmbergverk i Norge før renessansen. På 1300-tallet er det f.eks. kjent smelting av kobbermalm i Meråker. Men det som kommer i gang på 1500-tallet har mye større skala over seg, og er på en helt ny måte et kunnskapskrevende felt.

Falsk start. Det var Christian 3. som tok initiativet. Kongen hadde kontakt med kurfyrsten av Sachsen, som fikk inntekter fra bergverk i Freiberg og Erzgebirge, og rekrutterte bergmenn og metallurger fra samme område.

I årene etter 1537 ble det startet bergverksdrift på sølvholdig blymalm i Sandsvær og Bamble, sølvholdig kobbermalm i Seljord og Fyresdal, og bergmalmbasert jernverksdrift med rennverk ved Oslo og Skien.

Men satsingen ble kortvarig. Og friksjoner mellom lokalbefolkning og tyske bergmenn utløste et bondeopprør i Telemark i 1540.

Bergverkshistorikeren avviser imidlertid at opprøret var årsaken til at satsingen mislyktes.

Opprøret ble slått ned hardt og effektivt. Årsakene til avviklingen av bergverkssatsingen var rett og slett at lønnsomheten sviktet. Forekomstene var fattigere enn man hadde håpet. I tillegg var det problemer med materialforsyning, proviantforsyning, infrastruktur og logistikk.

Det var også vanskelig å styre norske forhold fra København, med den underdimensjonerte statsadministrasjon Danmark-Norge hadde på denne tiden, påpeker Berg.

Hemmelig sølvutvinning. Etter den falske starten måtte vi vente nesten 100 år før en ny satsing, med nye tyske bergmenn, startet av en ny kong Christian, kom igang.

Hva hadde endret seg da Christian 4. fikk fart på bergverksdriften?

Mye av teknologien var den samme. Men enkelte faktorer hadde endret seg, og tilfeldigheter spiller en rolle. De tyske bergmennene kunne til dels bygge videre på tidligere kunnskap, men det var også sånn at flere av funnene ble gjort av lokale bønder – like før den nye satsingen kom igang. Høsten 1623 ble det avslørt at bøndene i Sandsvær sommeren igjennom hadde drevet hemmelig utvinning av sølv. Kongsberg ble grunnlagt allerede året etter.

Bøndene fikk imidlertid økonomisk interesse av at bergverksdriften ble etablert. Det betød ekstra inntekter for tjenester og vareleveranser til bergdriften, bl.a. fra skogsdrift. Skjønt, bøndene mente ofte at de fikk for dårlig betalt, sier Berg.

Ble nest største by. Industrien forvandlet flere regioner. Bergverkene skapte bl.a. nye sosiale grupper og hierarkier i lokalsamfunnene. Bergverksarbeiderne var selvsagt en ny gruppe, men driften trakk også til seg flere ulike håndverkerfag og hierarkiet med arbeidsledere og administrasjon.

Tyskerne tilførte det norske samfunnet noen nye dimensjoner. De brakte med seg en teknologikultur som ikke fantes her tidligere. Det var ikke bare fagspråket de hadde med seg, understreker historikeren.

Utviklingen førte også til en gryende urbanisering.

Flere småsamfunn rundt Kongberg begynte å anta enkelte trekk av bykarakter. Sølvverket var størst, så her ble det etablert en bergstad. Bergsteder hadde ofte egne juridiske rettigheter. Vi har egentlig bare hatt to stykker i Norge: Kongberg, som var det største, og Røros.

Kongsberg vokste så sterkt utover 1700-tallet at byen var Norges nest største i innbyggertall da den første folketellingen ble foretatt i 1769. Byen ble også et kunnskapssenter, da Bergseminaret ble opprettet 1757.

Omkring 1760 var den samlede arbeidsstokken ved de norske bergverkene drøyt 7000 personer, eller omtrent 3,5 % av alle arbeidsføre menn i landet. Men Berg vil ikke overdrive betydningen vår første industrisektor hadde.

Bergverksdriften var viktig, men har likevel alltid – i samfunnsøkonomisk betydning – vært lillebror i forhold til jordbruket, sjøfarten, fisket og trelasthandelen, sier han avslutningsvis.