En maskert tidsreise.

Det er igjen duket for operaball i hovedstaden. En mulighet til å drømme seg bort til en annen tid, i følge Hilde Maren Schjager.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 1-2015.)

Maskeball. En festtradisjon vi nordboere ofte forbinder med kontinentet – og kanskje særlig karnevalet i Venezia. Men historisk sett har vi faktisk ikke ligget så langt bak, påpeker Hilde Maren Schjager. Hun er styremedlem og presseansvarlig i Oslo Operaball.

– Norden har ikke ligget etter i denne tradisjonen. «Et maskeball« av Verdi beskriver jo en hendelse i Stockholm, nemlig attentatet på Gustav 3., som fant sted på nettopp et maskeball.

Gjenoppstått tradisjon. Operaballet i Oslo er et bevisst forsøk på å ta opp igjen en tradisjon som ble etablert på 1850-tallet, men med aner helt tilbake til 1838. Da stod studenter ved universitetet i Kristiania bak maskeball i Gamle Logen.

– Så når Johan Svendsens festpolonaise fremføres i Gamle Logens store sal under operaballet, skjer det i akkurat den sammenhengen stykket er skrevet for: et maskeball i Gamle Logen!, sier Schjager.

Hovedstaden vår delte denne tradisjonen med byer som Roma og Paris gjennom mesteparten av 1800-tallet. Da den ble tatt opp igjen i 1989, var det etter et opphold på kanskje over 70 år. Siden da har det imidlertid blitt arrangert operaball i Oslo hvert år.

Er ballet en slags tidsreise?

– Forvandlingen er et poeng. Noe av magien er nettopp dette å ta steget ut av hverdagen. Rammene vi lager rundt arrangementet er med på å legge til rette for dette. Bl.a. er det lagt noen føringer for kutymen, slik at askepottene og askeladdene kan leve seg inn i rollene som prinsesser og prinser for en kveld.

Prøver dere å gjenskape én spesiell tidsepoke?

– De første årene var det tema basert på ulike tids- og stilepoker: f.eks. rokokkoball, parisermote og empireball. Siden har det blitt mer preg av stilforvirring, og det har ikke vært noen draktkonkurranse. Men det har hatt et historisk tilsnitt. Og om noen vil komme i folkedrakt, bunad eller som dovregubber er de også velkomne, sier Schjager.

Oppfordrer til kreativitet. Arrangementskomiteen oppfordrer ellers folk til å studere historiske drakter, og legge arbeid i forberedelsene til ballet.

– Forberedelser og oppbygging av forventninger gjør at en får mye mer ut av kvelden. Som i så mange andre sammenhenger ligger mye av gleden i forkant, og komiteen har samlet endel ressurser gjennom årene.

– Er det mange som lager kostymene selv?

– Vi har hatt systuer foran mange av ballene, hvor inspirerende sydamer har vist hvordan man kan improvisere og sette sammen antrekk. Herrene må f.eks. finne ut hva slags knestrømper som går til rokokkokostymet. En får kanskje ikke kjøpt hosebånd idag, og må lage tørkle selv. Hvordan festes kniplinger? Og hvordan brettes eller avstives sløyfer og krager? Hår og smykker er også en del av utfordringen, svarer Schjager.

– Det at vi har årlige ball har skapt en økende tendens til å spare på løsninger som kan brukes igjen – og ikke minst, danses i!, legger hun til.

Årlig politisøknad. – Hvor viktige er maskene?

– Masker er en del av kostymet, og da må en lese om commedia dell’arte: Masken din definerer nemlig også en type, et antrekk og en adferd – med tilhørende uttrykk. Vi har holdt maskekurs, både gipsmasker og papier mache, samt videregående kurs i lateks- eller lærmasker, med ulike avstøpningsteknikker. Vi har også importert gesso-masker fra Venezia og dekorert dem selv.

Et av de faste punktene på Operaballet er opptoget gjennom, med fakler og hestekortesje, fram til Gamle Logen. Maskene gjør at ritualet krever en årlig korrespondanse med byråkratiet.

– I politisøknaden om å gå i fakkeltog møter vi hvert år en forskrift om at maskering ikke er lov i opptog i Oslos gater. Vi må derfor søke om unntak når vi går til Gamle Logen, fordi dette er selvsagt en del av poenget.

– Hva med dansene? Er de kompliserte?

– Vi lager et ball der mange ikke kan trinnene fra før, men det går raskt å lære dem. Dansene er koreografert for operaballet av Reidar Warme, Norges første lektor i dans. Han hadde et enormt repertoire, med over 12 000 danser nedtegnet i arkivet. Vi har vært så heldige å få bruke mellom 40 og 70. Dansene kommer fra Italia, Frankrike, England og Tyskland. Og skriver seg fra barokk og renessanse og fremover til begynnelsen av 1900-tallet.

– Siden vi bruker historiske danser vil det bety at de fleste møter uten å være kjent med trinnene, og starter «på likt«. Men enkelte år har vi lagt inn noen mer ambisiøse innslag. F.eks. å lære turdanser, som francaise, lanciers eller kvadrilje. Hver økt avsluttes for øvrig med en galopp!

Les mer på www.operaballet.no