Fotografier er minner og makt.

– Vi mennesker er visuelt orienterte vesener. Det er lettere for oss å huske ting dersom det finnes bilder av det, sier seniorkurator Hanne Holm-Johnsen ved Preus Museum.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 2-2015.)

I dagens verden fotograferes det konstant, og alle med et mobilkamera i lomma kan forevige øyeblikkene rundt seg. Fotografiene omgir oss på alle kanter, døgnet rundt. Slik var det ikke tidligere.

Denne utviklingen er det overgripende temaet for årets jubileumsutstilling på Preus Museum i Horten. Museet runder 20 år, og det markeres med storsatsningen «Fra synsmaskiner til Instagram«. Den angriper fotografiets rolle og 175 år lange historie fra alle tenkelige innfallsvinkler.

– Har fotografiet forandret hvordan vi forholder oss til minner?

– Ja, definitivt! Tidligere ble jo minnene gjerne formidlet muntlig, hvis de ikke ble skriftlig nedtegnet. Nå fotograferer vi, putter i album, legger ut på sosiale media eller lagrer i «skyen« på nettet. Og dette skiftet gjelder ikke bare for privatpersoner, men for media også, sier Hanne Holm-Johnsen. Hun er seniorkurator ved Preus Museum og ansvarlig for jubileumsutstillingen sammen med kurator Hege Oulie.

– Fotografier spiller en helt sentral rolle for hvordan vi forvalter offentlige eller historiske minner. Tenk bare på de typiske årbøkene av typen Verden i 1900. Fjorårets markering av Første verdenskrig brakte med seg utallige bøker som viste bilder vi aldri hadde sett før.

Så legger hun til: – Faren blir at hendelser uten fotografier blir glemt eller nedprioritert.

En demokratiserende kraft. Enkelte bilder blir derimot stående som ikoner, selv om fotografiet egentlig ikke viser noe som i seg selv er viktig. Årsaken er at bilder kan bli tillagt symbolsk verdi, forklarer Holm-Johnsen:

– Noen motiver kommer til å symbolisere mye mer enn selve hendelsen som blir dokumentert. Ta for eksempel bildet av kongen og kronprinsen under bjørka ved Molde i 1940. Det er i seg selv ikke noe veldig godt fotografi, men motivet er blitt ikonisk fordi vi leser så mye mer inn i det.

– Har fotografiet vært en demokratiserende kraft de siste 175 årene?

– Ja! Vi pleier jo å si det fordi det er et medium som kan masseproduseres. I tillegg har det bidratt til at folk har fått større kunnskap om verden, kulturer og mye annet. Men fotografi kan også forføre, undertrykke og brukes i propaganda.

– Kan man si at fotografiet har styrket individets posisjon?

– Fotografiet har jo gjort vanlige mennesker mer synlige. Før var det helst bare konger, keisere og andre maktmennesker som ble portrettert. I tillegg kan både krig og urett synliggjøres, og med internett spres bildene fortere. Men samtidig er man sårbar for manipulering, for fotografier er som kameleoner og tilpasser seg en ny virkelighet, løsrevet fra den opprinnelige. Da forteller de kanskje en annen historie. Vi «leser« jo fotografier ut fra vår erfaring og sammenhengen vi ser dem i, understreker kuratoren.

Vi blir manipulert. – Har bildet mistet litt av sin kraft, siden tilfanget er blitt så stort og vi er blitt så vant til det?

– Både og. De siste årene har vi begynt å bruke fotografiene på en ny måte. Det å bli sett er viktigere enn noen gang før. For dagens unge handler fotodeling i sosiale media mer om at noe skjer, enn om å lagre bilder for minnenes del. Slik var det ikke tidligere.

– Samtidig har fotografiet alltid vært «usynlig«, i den forstand at de fleste ser motivet uten å reflekterer over at noen har sett og valgt dette motivet. På mange måter er vi bilde-analfabeter. Ironisk nok, siden vi lever i en bildekultur. Det er forbausende at vi lærer de unge å analysere dikt og romaner, men ikke fotografier. Der svikter vårt samfunn.

Holm-Johnsen mener at vi undervurderer bildets makt:

– Bildene er med på å styre oss i langt sterkere grad enn vi aner. Vi har ikke nødvendigvis noe bevisst forhold til påvirkningen.

– Kanskje vi idag blir manipulert i større grad enn våre forfedre ble? De så fotografiet som noe spesielt og var kanskje derfor mere kritisk innstilt?, funderer hun avslutningsvis.

Utstillingen «Fra synsmaskiner til Instagram« kan sees på Preus Museum i Horten ut året.