Fredsunderet i Moss.

En av hovedrolleinnehaverne i dramaet i 1814: Christian Frederik. Malt i Danmark av J.L. Lund i 1813, før Christian Frederik kom til Norge som stattholder. Foto: Wikimedia Commons/Eidsvoll 1814

En av hovedrolleinnehaverne i dramaet i 1814: Christian Frederik. Malt i Danmark av J.L. Lund i 1813, før Christian Frederik kom til Norge som stattholder. Foto: Wikimedia Commons/Eidsvoll 1814

Moss spilte en helt avgjørende rolle under dramaet i 1814, men blir ofte glemt. Kan det nye spelet om Christian Fredrik og Mossekonvensjonen forandre på det?

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 8-2013.)

Alle nordmenn har hørt om Eidsvoll og maidagene i 1814. Men hva med augustdagene og Moss?

Det var tross alt i Moss fredsforhandlingene med svenskene foregikk. De munnet ut i Mossekonvensjonen. Og den er viktig!

Det viktigste var at Karl Johan aksepterte i bindende former den norske grunnloven. Han aksepterte at den norske grunnloven skulle danne basis for unionen med Sverige. Og med det aksepterte han også at det var det norske Stortinget som hadde eiendomsrett til grunnloven. Svenskekongen måtte akseptere grunnloven uten selv å være en viktig part i den. Dermed sikret man sterkt norsk indre selvstyre, forklarer Åsmund Svendsen, historiker i Moss kommune.

Alternativet kunne vært at Karl Johan hadde nedkjempet den norske motstanden, selv innkalt til en ny riksforsamling og vedtatt en annen grunnlov. Da kunne kongemakten fått en langt sterkere posisjon og rolle. For eksempel med vetorett i langt flere saker.

For å skjære det ut i papp: Alle nordmenn bør definitivt kjenne til Moss og augustdagene i 1814!

Levende Historie har derfor tatt turen til kråkebyen og Konventionsgården, huset som i 1814 var hovedbygningen til Moss jernverk. Her har vi stevnet møte med både Svendsen og Kjell Kåsin, som er styreleder for Mossespelet AS.

Moss lå sentralt plassert. Forhandlingene foregikk antakelig der inne, sier Svendsen, og peker inn i et rom i første etasje hvor det summer av stemmer.

Hvorfor valgte han akkurat Moss som base?

Moss ligger sentralt til kommunikasjonsmessig. Det er kort vei ut i Oslofjorden, om man skulle få behov for å rømme over fjorden eller inn til Kristiania. Kongeveien, som forbandt Kristiania med Fredrikshald (Halden) og fortsatte helt ned til København, gikk gjennom Moss. Den passerte Konventionsgården.

I tillegg hadde dette huset flere fordeler. Det var passe stort, og stod stort sett tomt. De som drev jernverket bodde andre steder. Så her kunne man slå seg ned med et stort følge.

Christian Fredrik kunne ha sett seg om etter et sted nærmere Oslo, men det var ikke så mange andre passende steder å velge i. Og da ville han kommet litt for langt unna fronten. Dessuten måtte det være et sted langs Kongeveien. Hadde de dratt lengre sør hadde de på den annen side kommet for nær en ventet front. I forsvarsplanene for 1814 regnet man med at det var Glomma som skulle bli frontlinjen i tilfelle det ble krig.

Vi går opp i andre etasje. Og inspiserer et stort rom med prangende lysekroner og digre kakkelovner.

Dette var Bernt Ankers teatersal. Vi kaller dette Konventionssalen, etter de muntlige kildene som hevder at det var her møtene foregikk i 1814. Men det er ingen skriftelige kilder som bekrefter den påstanden, sier Svendsen.

Han leder oss inn i et mindre rom ved siden av teatersalen.

Dette vet vi derimot ganske sikkert var kammerset til Christian Fredrik i 1814, opplyser historikeren.

Et mer passende sted å legge dette intervjuet kan vi ikke finne.

17. mai-historien er enklere. Synes dere historien om Moss i 1814 er litt bortglemt?

Ja, i hvert fall hvis man skal ta den lokale tilhørigheten. Hovedpunktet i mandatet til styringsgruppa Moss 1814 var å gjøre historien om juli og august 1814 bedre kjent, sier Kjell Kåsin.

For å oppfylle det mandatet har vi satt i gang flere prosjekter, blant annet spelet som skal fremføres i Nesparken, legger han til.

«Spelet Christian Fredrik» forfattet av Paul Åge Johannesen, regissert av Arnulf Haga og med originalmusikk komponert av Marcus Paus har et budsjett i underkant av 5 millioner kroner, og vil totalt mønstre 110-120 aktører. Ambisjonen er at det skal oppføres annethvert år fremover.

Urpremieren finner sted 14. august 2014. Datoen er ikke tilfeldig.

14. august var dagen da Mossekonvensjonen ble godkjent. Ikke underskrevet, for signeringen skjedde dagen etter i Fredrikstad. Men 14. august er offisiell flaggdag i Moss, sier Kåsin.

Er dette et nasjonalt eller lokalt spel?

Vi betrakter det som et nasjonalt spel. Men det er klart, så lenge det foregår her i Moss så legger vi vekt på det lokale aspektet også. Vi lar ikke den muligheten gå fra oss.

Svendsen er enig i at Moss er blitt litt glemt.

Historien om Moss og resten av Østfold i 1814 er ganske ukjent for folk flest. Det er jo 17. mai-historien folk kjenner til. Og det er ikke nødvendigvis så rart. 1814-historien som munner ut i 17. mai er på mange måter en romantisk historie, som er ganske enkel å formidle. Ikke minst til barn og ungdom. Den handler om at Norge hadde vært et ufritt land, og nå ble vi fritt. Og at vi fikk en grunnlov. Det er veldig lett å forholde seg til: Ufrihet kontra frihet, ikke sant?

Den delen av historien som foregår i Østfold er vanskeligere å formidle. Den er litt mer komplisert. Først kommer det utsendinger fra stormaktene som forsøker å få Christian Fredrik til å overgi seg, så er det meglingsrunder, deretter krigshandlinger, etterfulgt av nye forhandlinger, som munner ut i at selvstendighetseventyret må oppgis, mens grunnloven beholdes mot at unionen etableres.

I tillegg kan det være en annen årsak til at sensommeren 1814 gjerne kommer i skyggen, tror historikeren:

Det er noen, og det gjelder selv i dag, som har forsøkt å forenkle denne prosessen ved å si at «det handler om nederlaget». Men det blir altfor enkelt.

Kåsin nikker enig:

Da glemmer man forutsetningene for det hele: Kielfreden 14. januar. Det er ulike etapper i 1814, som leder hen til den dagen man kan sette to streker under, nemlig 4. november. 17. mai var starten på noe konkret. Man fikk nedfelt grunnloven. 14. august ble grunnloven reddet her i Moss med Mossekonvensjonen. Det var etappe nummer 2. Og siste etappe kulminerte 4. november med vedtaket i Stortinget, sier han.

Demokrati og fred. 4. november vedtok stortingsrepresentantene en ny, revidert grunnlov. I tillegg valgte de Karl Johan til ny konge.

Det som gjør 4. november-grunnloven viktig, er at den ga regjeringen større makt enn den hadde hatt i 17. mai-grunnloven. Stortinget fikk også noe større kompetanseområde, understreker historiker Svendsen.

Det er interessant, for når vi snakker om 1814 så snakker vi også om demokratiet og et politisk system. Og blant de verdiene vi verdsetter er jo det at Stortinget og regjeringen har makt til å hevde seg overfor kongen. Det som skjer sommeren og høsten 1814, med Mossekonvensjonen som en viktig milepæl, er helt avgjørende for at vi fikk etablert et slikt politisk system.

Spelet skal fortelle denne litt kompliserte historien på en lettforståelig måte. Hvordan har dette blitt løst i dramatiseringen?

Handlingen tar utgangspunkt i at Christian Fredrik til å begynne med assosierte seg ganske militant med den nasjonale reisningen. Flere ganger var han med på å oppildne nordmenn til kamp. Men så skjer det noe med ham underveis. Han går fra å være småkrigersk iallfall i måten han ordlegger seg på til å sette en stopper for militære angrep i augustdagene. Det er altså en utvikling her rent personmessig, et indre drama. Dette har regissøren, Arnulf Haga, vært opptatt av å få frem. Samtidig skal selvfølgelig spelet skildre de faktiske hendelsene som fant sted, som slaget på Langnes skanse i Askim og forhandlingene her i Moss, forteller styreleder Kåsin.

Det gjelder å forenkle historien, skyter Svendsen inn. Mossespelet fokuserer på at Christian Fredrik og Karl Johan, i stedet for å gå inn i en langvarig konfrontasjon og krig, valgte en fredelig løsning. Vi har valgt å konsentrere oss om freden. Det er på mange måter kjernen i fortellingen.

Enkelte stemmer i 1814 ønsket seg litt mer krig. Blant annet noen av Christian Fredriks statsråder og offiserer.

Ingen av offiserene eller statsrådene trodde at man kunne vinne. Så da blir spørsmålet hvorfor de ville slåss litt videre: Var det for ærens skyld? Eller var det for å markere enda tydeligere at man var et selvstendig land?

Er handlingen i spelet også et oppgjør med holdningen om at de var feige som la ned våpnene?

Absolutt! Helt klart! Dersom det ligger et politisk budskap her, så er det at krig er ei det beste.

Dette med at de velger freden ble for øvrig lagt merke til også for hundre år siden. 14. august 1914 skrev avisen Socialdemokraten at «denne dagen var det slutt på den siste krigen mellom Sverige og Norge». Det er et viktig poeng: Krigen som avsluttes her i augustdagene 1814 er avslutningen på den siste krigen mellom Sverige og Norge, og dessuten den siste krigen internt i Norden, påpeker Svendsen.

Kommer fredsbudskapet fram på flere måter i jubileumsprogrammet til Moss 1814?

Ja, absolutt. Fredsaspektet er den røde tråden i feiringen her i Moss, sier Kåsin. Og ramser opp fra arrangementsoversikten under «Christian Fredrik-dagene»: Fredslekene, Fredsrittet, Fredstalen, Fredsseminaret.

Og den demokratiske arven kommer inn som en rød tråd nummer to?

Jeg vil si at alt vi gjør har begge deler som bakteppe. Det henger jo sammen: Tematikken er både fred og frihet, svarer styrelederen. Spelet vil nok konkludere ganske effektfullt i så måte.