Klimaendringer har alltid styrt oss.

"Vinterlandskap med skøyteløpere" (ca. 1608) av Hendrick Avercamp. Foto: Wikimedia Commons

«Vinterlandskap med skøyteløpere» (ca. 1608) av Hendrick Avercamp. Foto: Wikimedia Commons

Klimaendringer er også et tema for historikere. I løpet av de siste tusen årene har det vært til dels store svingninger her til lands. – I de verste tilfellene gikk det på livet løs, sier professor Audun Dybdahl.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 5-2014.)

– Historisk sett har kalde og våte somre vært den største trusselen for befolkningen i Norge. Verst var det hvis det kom flere uår på rad, slik det kunne komme etter voldsomme vulkanutbrudd. Slike sekvenser med uår omtales allerede i Kongespeilet. Selv har jeg påvist flere slike sykluser på 1600- og 1700-tallet, sier professor Audun Dybdahl ved Institutt for historiske studier ved NTNU.

Han er en av de som fordypet seg i de historiske klimaforholdene her i landet, og i 2011 ble hans artikkel «Klima og demografiske kriser i Norge i middelalder og tidlig nytid» kåret til beste tidsskriftartikkel fra Universitetsforlaget.

Marginale jordbruksforhold. – Hvorfor er det så viktig å fremskaffe kunnskap om klimatiske forhold i fortiden?

– Hovedgrunnen er at over 90% av befolkningen levde på landsbygda langt fram mot vår egen tid, sier Dybdahl.

– Samtidig er jo Norge et land som ligger langt mot nord med marginale forhold for jordbruket. Kornet måtte ha en viss varmesum for å modnes, og både gras og korn måtte tørkes før det ble stakket eller brakt i hus. Kaldt og vått værlag kunne i verste fall ødelegge avlingene med matmangel og hungersnød som følge, utdyper professoren.

– Hvordan kan vi finne ut hvordan klimaet har endret seg opp gjennom tidene?

– I 1887 etablerte Meteorologisk institutt et landsdekkende nett med værobservasjoner, så etter den tid har vi gode opplysninger. Men også før den tid var det personer som registrerte klimadata, noen observasjoner går tilbake til 1760-årene. Før den tid er vi henvist til indirekte data. Det kan være årringsbredden på trær, opplysninger om tiendeytelser, korntakster, datoer for såtid og innhøsting, isforhold, sledeføre og mye mer.

«Den lille istid». I hvilke perioder har vi så opplevd de mest markante klimaendringene i Norge?

– Med tanke på at hele Norge en gang har vært dekket av et tykt islag, er det ganske klart at det over tid har vært ganske store klimatiske svingninger, påpeker Dybdahl.

– Selv om vi holder oss til de siste tusen år, har det vært en del svingninger både på kort og lang sikt. Men det er jo ikke alltid at de lærde er enige. Svenske forskere har gjort et forsøk på å rekonstruere sommertemperaturen i Jemtland 1107–2006. De fant at temperaturen var høy 1120–1220, men at den falt kraftig på 1220-tallet for så å holde seg relativt lav de neste 150 år.

– Ellers har vi jo begrepet «Den lille istid» som forskerne gjerne vil tidfeste noe forskjellig. Hos oss er det vanlig å tidfeste den til ca. 1550–1750. Fra 1850 tok temperaturen til å stige, og det varme værlaget omkring 1930 smeltet fram piler fra breene, slik også tilfellet er i dag.

Sykdommer fulgte hungersnøden. Professoren forteller at situasjonen potensielt kunne bli svært alvorlig for menneskene som opplevde disse klimatiske svingningene.

– I de verste tilfellene gikk det på livet løs, spesielt i innlandsbygder uten tilgang til fiske og med elendige kommunikasjonslinjer. Likevel var det ikke så vanlig at folk regelrett sultet i hjel, selv om også det kunne forekomme. I kjølvannet av alvorlig hungersnød fulgte ofte smittsomme sykdommer som rev bort en betydelig del av befolkningen. De som overlevde led stor nød og måtte prøve å klare seg som best de kunne med surrogatmat som barkebrød og planter med mer.

– Det gjorde ikke situasjonen bedre at mange ga seg ut på vandring. Naturlig nok steg også kriminaliteten, legger han til.

– Har det vært eksempler på det motsatte; at klimaendringene gjorde forholdene bedre for folk?

– Det sier seg selv at «godt og tjenlig vær», som det heter i kirkebønnen, var kjærkomment i det gamle bondesamfunnet. Det ble lettere å samle vinterforråd og man slapp å sulte og i verste fall miste sine kjære. Men det er nok slik at kildene er mer sparsomme når det gjelder slike år.

– En del vet vi likevel, spesielt om vi tenker på korte tidshorisonter. 1616–1619 var for eksempel gode år i Trøndelag, mens 1633 var et forferdelig uår. Det kan vi se av tiendeytelsene, avslutter Audun Dybdahl.