Kritikerens død?

Den etablerte kritikerrollen er satt under press. Blogger, sosiale medier og ratingsider tar over. Spiller det noen rolle?

(Denne artikkelen ble skrevet i april 2011. Den ble aldri publisert.)

Er Tomme tønner 2: Det brune gullet et mesterverk?

Ikke ifølge Aftenpostens kritiker, som trillet terningen til en toer. Men på Imdb mener 15% av de som har stemt at filmen fortjener absolutt toppkarakter: 10. Tomme tønner 2 er med andre ord et mesterverk ifølge disse brukerne. Og nesten en tredjedel gir filmen karakter 7 eller høyere.

Myten skal ha det til at publikum elsker det kritikerne hater. Og omvendt. Det er nok mer korrekt å si at deler av publikum noen ganger er uenige med enkelte av kritikerne. Selv på Imdb ender nemlig Tomme tønner 2 opp med en snittkarakter som omtrent tilsvarer toeren på terningen.

Én måte å tolke dette på, er å konkludere med at gapet mellom kritikere og publikum ikke er så stort. En annen konklusjon er imidlertid noe mer urovekkende for kritikerens del: Hva skal man egentlig med en kritiker når man har folkets dom like lett tilgjengelig? Millioner av nettbrukere kan da ikke ta feil? De gir jo en vurdering basert på langt mer enn én enslig mening!

Og om man er ute etter subjektive meninger er det uansett langt flere enn de etablerte kritikerne å lytte til. Hvem som helst kan starte en blogg, og si sin hjertens mening om filmtilbudet. Eller boktilbudet.

Ryktebørsen tar over. Inntil videre er det likevel deler av litteraturfronten hvor kritikerne holder stand, mener Ingunn Lindborg, informasjonssjef i Cappelen Damm:

– De som leser samtidsromaner, lyrikk og sakprosa krever gode kritikere. Mens underholdningssjangrene selger mye mer gjennom ”ryktebørsen”. Slik har det vært lenge, men nå som nettet og de sosiale mediene har fått større betydning, når anbefalinger mye mer effektivt ut til større grupper på mye raskere tid. Og underholdningssjangrene blir mer og mer de dominerende i bokbransjen.

Lindborg synes det er vanskelig å finne grundig litteraturkritikk på nettet. Enn så lenge. Men utviklingen går raskt, påpeker hun.

– Bokbloggingen har eksplodert. Det fascinerende med de sosiale mediekanalene er at delingskulturen er så framtredende. Folk vil vise hva de kan.

Et viktig ”men”. Norsk kritikerlag er naturlig nok opptatt av utfordringene. På siste årsmøte ble de ivrig diskutert, forteller styreleder Anne Schäffer.

Kritikerne har forståelse for at de yter en slags forbrukerveiledning. Men det er stort men her:

Kritikk er noe mer. Kritikk skal gjengi, belyse, vurdere, sette i sammenheng. Kort sagt si om dette er verdt noe for offentligheten. Den uavhengige kritikken er en viktig stemme i den offentlige samtalen, sier styrelederen.

Uavhengighet er et viktig stikkord for Schäffer, som blant annet advarer mot at forlag kan legge føringer eller press på vurderingen av bøker. I etablerte media finnes det et redaksjonelt mellomledd som er med på å kvalitetssikre utvalget av hva som kommer på trykk. De færreste blogger er drevet etter samme prinsipp.

Styrelederen er ellers forundret over at bokbloggerne ikke utnytter mulighetene de har til å skrive en annerledes kritikk. Blant annet savner hun en mer essayistisk kritikk.

Filmkritikk i front. Filmkritikken på nettet ser ut til å være mer ambisiøs. Eirik Smidesang Slåen er regissør og redaktør i filmnettstedet Montages.no. Det har på kort tid vunnet anerkjennelse for sin analytiske og kunnskapsrike tilgang til filmkunsten.

– Vi startet Montages som et svar på en mangelfull og ofte overfladisk filmjournalistikk. De første to årene har derfor gått med til å utdype hva disse manglene handler om, eksempelvis i vår gjennomgang av kritikernes naive omtaler av Bent Hamers Hjem til jul, sier Slåen.

– Vi har også lansert flere prosjekter som forsøker å bidra med sitt til økt og mer nyansert fokus på norsk film, deriblant spalten ”Analysen”, der vi i samarbeid med landets fremste filmvitere tar for oss premiereaktuell norsk film.

Medieviter Rasmus Norsted har skrevet masteroppgave om filmkritikken i norske aviser og brukeranmeldelsene på Imdb. Han nevner et par viktige forskjeller mellom den etablerte kritikeren og oppkomlingen på nettet.

– Mens filmanmeldere i pressen er allmennkritikere, som ofte må anmelde filmer innen sjangere de har lite interesse for, står en internettanmelder fritt til å velge film selv, sier Norsted.

I tillegg har tonen mellom skribent og lesere vært ulik i de to leirene, mener han.

– Presseanmeldelser er utformet som en dom til leserne. På nettet er dette preget av større interaktivitet, der leserne kan svare og diskutere med den som har skrevet anmeldelsen. Dette åpner for en prosess og diskusjon rundt filmen, i stedet for en fastsatt dom.

Dybde og dialog. Hva bør de etablerte kritikerne gjøre? Både styrelederen i kritikerlaget og redaktøren i Montages.no mener den drøftende kritikken har en framtid, dersom den går i dialog med leserne. Derfor er det viktig å profilere seg på nettet, for å nå ut med kritikken sin.

Det er mange gode grunner til å ha en digital profil som kritiker. Mange kritikere som publiserer jevnlig er allerede på nettet, sier Anne Schäffer.

– Det er med kritikerne som med filmskaperne selv først i møte med publikum får de en virkelig funksjon, og da må disse tas med inn i samtalen. Sånn sett trenger vi kanskje kritikerne mer enn før, ikke minst som guider i den jungelen av meninger som finnes der ute, mener Eirik Smidesang Slåen.

Mens Rasmus Norsted understreker behovet for ekspertise.

– Det vil bli stadig viktigere for den etablerte kritikeren å legitimere sin stilling gjennom å demonstrere at han eller hun har kunnskap om filmfeltet. En anmelder bør ha mer kunnskap enn leserne.

Ikke et trivielt spørsmål. Så det ser kanskje ut som om kritikeryrket kan ha en fremtid likevel? Anne Schäffer mener ja:

I en tid der vi oversvømmes av private meningsytringer og kjappe forbrukerveiledninger trenger vi en fri og uavhengig kritikk basert på fagkunnskap og refleksjon. Og jeg tror det vil bli et sug etter slik kritikk, som ansporer til en offentlig samtale om kunst og kultur.

Den skeptiske vil kanskje si at styrelederen bare ber for sin syke mor, men hun er ikke alene om å mene at kritikk er viktig.

John Armstrong, professor i filosofi, er blant dem som er opptatt av behovet for kvalifisert kulturkritikk. Det er nemlig ikke så enkelt som at ”smaken er som baken”, mener han. Kritikk spiller faktisk en sentral rolle i utviklingen av samfunnet og hvilke verdier vi gjør rom for.

– Vår verden skapes av det vi liker. Likevel behandler vi dette spørsmålet som om det var trivielt, påpeker Armstrong.