Repeterer historien seg?

"Kill that Eagle!" Et europakart i en britisk propagandapamflett fra 1914.

«Kill that Eagle!» Et europakart i en britisk propagandapamflett fra 1914.

Historieprofessor Øystein Sørensen mener vi skal være litt forsiktige med å trekke paralleller mellom 1914 og 2014. Men han ser likheter mellom 1. verdenskrig og «0. Verdenskrig» – bedre kjent som 7-årskrigen.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 4-2014.)

100-års-markeringen av 1. verdenskrig gir seg mange uttrykk. Ett av dem er flere artikler, analyser og kommentarer som forsøker å trekke paralleller mellom tiden rett før 1914 og vår egen tid.

Både i norske og utenlandske aviser og tidsskrifter gjøres det sammenlikninger av da og nå, med et lite knippe gjennomgangstemaer:

Akkurat som nå var perioden før 1914 preget av en rask teknologisk utvikling og sterk vekst i den internasjonale handelen. Enkelte har kalt dette for «den første globaliseringen».

Og akkurat som da er vår tid preget av et skifte i den internasjonale maktbalansen. Dagens relativt svekkede USA blir for noen en parallell til datidens relativt svekkede Storbritannia. Mens Kinas fremvekst som global makt sammenliknes med Tysklands fremmarsj.

Aggressiv nasjonalisme. – Det er noen likheter. Men samtidig finnes det store og betydelige forskjeller. Jeg mener man skal være litt forsiktig med å trekke altfor mange paralleller mellom 1914 og 2014, sier historieprofessor Øystein Sørensen.

– Det er riktig at det var et stort oppsving i internasjonal handel fra midten av 1800-tallet. Dette skyldtes en kombinasjon av teknologisk innovasjon og en økonomisk liberalisering anført av Storbritannia. Blant annet Norge nøt veldig godt av dette. Men sent på 1800-tallet dukket det opp proteksjonistiske strømninger i flere land. Det var en reaksjon på økonomiske kriser, men bygde også på en forestilling om at det først og fremst var britene som nøt godt av systemet.

Sørensen påpeker ellers at aggressiv nasjonalisme var en sterk faktor i årene frem mot 1914.

– Det var en uhyre sterk faktor. Det var nasjonalisme med aggressive trekk, i betydningen at man lå i konflikt med andre. Frankrike var preget av revansjelyst etter nederlaget mot Tyskland i 1870, og i Tyskland var det en nasjonalisme motivert av ambisjonen om å få spille sin «rettmessige» rolle i det internasjonale systemet.

– I tillegg var økt nasjonalisme en faktor innad i flere multinasjonale imperier, som Østerrike-Ungarn. Og på Balkan. Alle visste at Balkan var en kruttønne.

Farlige faser? – Samtidig er en situasjon med flere stormakter som rivaliserer ganske vanlig i historien. Det er en allmenn situasjon. Bare dét gjør at vi bør være litt forsiktige med å se vår egen tid som en parallell til akkurat 1914, mener historikeren.

Men er det ikke historisk grunnlag for å si at verden blir et farligere og mer konfliktfylt sted når en hegemonisk makt blir svekket og flere makter konkurrerer?

– Jeg vet ikke om man kan si noe allment om det. På den ene siden kan man se for seg at konflikter eskalerer uten at stormaktene har full kontroll på dem. Men samtidig kan stormaktsblokker som rivaliserer med hverandre, slik det var under den kalde krigen, inneholde mekanismer som forhindrer storkrig.

– Det var jo heller ikke slik at Al-Qaida eller andre ekstreme islamister lot seg stoppe av at USA var en hegemonisk makt på 1990-tallet. Det brydde de seg ikke om, men forfulgte sin egen agenda, påpeker Sørensen.

Første globaliserte krig. Om ikke 2014, er det så noen andre historiske epoker som 1914 minner mer om?

– Det mest nærliggende er jo situasjonen i 1939, med utbruddet av 2. verdenskrig. Men om vi i stedet skal se bakover i historien, er det en del paralleller mellom 1. verdenskrig og 7-årskrigen (1756–1763). Den er også blitt kalt «0. Verdenskrig», fordi den var den første virkelig globaliserte krigen, forklarer professoren.

– 7-årskrigen var en europeisk konflikt mellom to allianser. Det var Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden, og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Men den fikk globalt omfang. Britene slåss mot franskmennene i Nord-Amerika – hvor begge holdt seg med indianske allierte. Ett av resultatene av denne krigen var at Canada ble britisk. Det var også kamper mellom briter og franskmenn i India, som medførte at britene fikk overtaket der.

– Så 7-årskrigen hadde både et globalt perspektiv, samtidig som den var en «vanlig» stormaktskonflikt, konkluderer Øystein Sørensen.