Liv og død.

Nejat og Yeter i Fatih Akins "Den andre siden". Foto: Arthaus

Nejat og Yeter i Fatih Akins «Den andre siden». Foto: Arthaus

To kvinner må dø for at en tredje skal få en ny sjanse i Den andre siden. Men filmen er langt rikere enn dette handlingsreferatet gir noen pekepinn om.

(Denne anmeldelsen ble skrevet i desember 2007. Den ble aldri publisert.)

[film] Det finnes to rendyrkede filmtyper: De vi ser for å få vite hvordan det ender. Og de vi ser for å få svar på hvorfor det måtte gå slik det gikk. Fatih Akins Den andre siden er mest en film av den siste typen, siden den på forhånd avslører at noen skal dø. Og sågar gir oss navnet på hvem. Men viktigere enn dét er det at dette er en film som stiller uventede spørsmål, uten å tvangsfore oss med svar.

Handlingen i Den andre siden er svært elegant oppbygd. Den begir seg stadig inn på veier som overrasker, men uten at det virker tvunget eller forsert. Noe som er en sjelden disiplin i dagens filmverden, hvor manusforfattere mer enn gjerne – klumsete og brutalt – trer situasjoner ned over figurene sine. Regissør Akin, som fikk sitt definitive internasjonale gjennombrudd med den glimrende Mot veggen i 2004, har delt sitt siste opus inn i tre kapitler – hvor de to første har klare tematiske paralleller. Og det er en naturlig, ubesværet flyt fra det ene til andre til det tredje.

Far og sønn
Enkemannen Ali (Tuncel Kurtiz) er en aldrende tyrkisk innvandrer i Tyskland. En dag oppdager han at en av de prostituerte i Bremens Red Light District også er tyrkisk. Etter en kort tenkepause tilbyr han henne betalt samboerskap, slik at han har en kvinne i huset på sine gamle dager. Den prostituerte, Yeter (Nursel Köse), takker ja. Men det skyldes ikke bare glede over Alis tilbud. Yeter har mottatt trusler fra et par yngre tyrkiske menn, to selvbestaltede moralens voktere, som lover henne at hun kommer til å angre om de ser henne på horestrøket igjen. Hun befinner seg med andre ord i en situasjon der både gulrot og pisk er representert.

Yeter og Ali blir altså samboere. Alis sønn, litteraturprofessoren Nejat (Baki Davrak), kan styre sin begeistring, men har lite han skulle sagt. At dette arrangementet kommer til å ende tragisk vet vi imidlertid på forhånd, siden åpningskapittelet i filmen har undertittelen Yeters død. Uten å ødelegge spenningen, kan jeg fortelle at skjebnen bringer Nejat til Istanbul, med den avdøde stemorens kiste i bagasjen. Og her forsøker han å spore opp Yeters datter.

Mor og datter
Dermed er det duket for kapittel to i Akins film, med undertittelen Lottes død. Vi følger aktivisten Ayten (Nurgül Yesilcay), som må rømme fra tyrkisk politi og ender opp i Tyskland. Her havner hun på kant med sine antatte kamerater i bevegelsen, men finner til gjengjeld en venn i tyske Charlotte (Patrycia Ziolkowska). Sistnevntes mor, Susanne (Hanna Schygulla), er imidlertid betenkt over at datteren lar en vilt fremmed kvinne bosette seg i familievillaen. Hvordan det går med Charlotte er selvfølgelig ingen hemmelighet, men på hvilken måte og hvorfor skal ikke avsløres her.

Det siste kapittelet heter ganske enkelt Den andre siden, og her samles trådene. Sammenhengene blir tydeliggjort, og nye lag i begge historiene avdekkes. Nå aktualiseres dessuten det overgripende spørsmålet i filmen: Hvilken betydning har Yeters og Lottes liv hatt? I så måte får filmens tittel en bibetydning som peker langt utover den mer grunnleggende problematiseringen av tysk-tyrkiske forhold.

Med sin bakgrunn befinner uansett Fatih Akin seg på hjemmebane både i Tyskland og Tyrkia, og det preger filmen på en god måte. Den andre siden ligger ikke under for estetisering eller mystifisering av noen av de kulturelle sidene, eller forenkling av figurene vi møter. Dette er en helstøpt film, utført med konsekvens, som rommer mye. Ikke minst en voksen og reflektert humanisme, som i motsetning til sin naive avart ikke er bombastisk eller moraliserende. Først og sist inviterer Den andre siden til å grunne over spørsmål. Det er alltid en fruktbar måte å forholde seg til livet på. Døden også, antar jeg.

Aktuell film:

FATIH AKIN
Den andre siden
Arthaus
122 min.