– Kommunikasjon er det viktigste!

Nils Petter Molvær Playing

Nils Petter Molvær spiller under Global Tempera 2001, i gamle Fokus Kino i Tromsø. Foto: Krister Brandser/Wikimedia Commons

Nils Petter Molvær meldte seg for alvor inn i jazzens elitedivisjon med platen «Khmer». Nå kommer endelig oppfølgeren, «Solid Ether». Men om han egentlig er jazzmusiker er litt usikkert. Kommunikasjon er langt viktigere, sier Molvær.

(Opprinnelig publisert i magasinet «2000». Interessant å merke seg at fascinasjonen for alle de nye mulighetene nettet representerte fortsatt var tilstede. De var fortsatt verdt å nevne.)

«Khmer» solgte i 120 000 eksemplarer, et oppsiktsvekkende godt resultat i jazzsammenheng. I tillegg til de respektable salgstallene kunne Nils Petter Molvær høste stor kunstnerisk anerkjennelse for platen. Det ble både Spellemannspris og utsolgte konserter i inn- og utland. Molvær nådde dessuten publikumsgrupper langt utenfor den tradisjonelle jazzmenigheten med sin blanding av melankolsk trompetspill, etniske elementer, teknologiske innslag og hypermoderne rytmer.

Nå er det endelig klart for oppfølgeren. Første uka i mai kan du kjøpe «Solid Ether» i butikkene. Men hva betyr egentlig tittelen?

– Det er bare et paradoks. Det finnes jo ikke noe slikt som «Solid Ether». Eter er usynlig. Mange mener til og med at det ikke eksisterer i det hele tatt. Det var om å gjøre å finne en tittel som er litt vag, som kan ha mye dobbelthet i seg, sier Molvær til 2000.

– Hva vil du si er særpreget til denne utgivelsen sett i forhold til dine tidligere plater?

– Det vet jeg sannelig ikke. For meg er den bare en organisk videreføring av alt jeg har gjort tidligere. Med «Khmer» var jeg rundt og spilte i hele verden. Jeg har kanskje spilt 2-300 konserter de siste 3 årene, og ting har jo utviklet seg underveis. På den måten er dette blitt en slags videreføring. Samtidig synes jeg den er litt mer kontrastfylt. Det er kanskje mer låter her.

Molvær er opptatt av at ting skal utvikle seg hele tiden. Da 2000 møter ham er han travelt opptatt med omarbeide materialet på «Solid Ether» til et fungerende livekonsept. Og det du får høre på platen er også resultatet av en lang, stadig utforskende prosess, kan han fortelle.

– Med bandet brukte vi bare 3 dager i studio. Men det er jo bare råmaterialet. Det kan sammenliknes med å gå på butikken og handle inn råvarene til en middag, sier Molvær. Etterarbeidet på «Solid Ether» har derimot tatt nesten et halvt år.

Han har fått med seg sterke musikernavn på platen, deriblant en overraskelse som heter DJ Strangefruit.

– Det var kjempe! Han er en veldig musikalsk kar. Han er ingen schratch-DJ, mer en atmosfæremaker, kan Molvær opplyse.

– Hvordan begynte samarbeidet?

– Jeg hørte ham varme opp for Howie B på Head On, og syntes det var jævlig bra. Så gjorde vi og DJ Abstract en session sammen på Skansen. Det var første gang jeg spilte sammen med to DJs. Det tar veldig lang tid å jobbe inn et sånt konsept. DJ’er er jo vant til å være konger. De står der for seg selv, men så skal de plutselig integreres i et band med 6 personer, hvor de på mange måter skal fungere som en musiker. Det de vanligvis spiller på vinyl, spiller jo vi live, forteller Molvær.

– Musikkpressen har en herlig evne til først å bygge opp, for så å bryte ned. Er du engstelig for mottakelsen den nye platen skal få?

– Det er ikke noe jeg kan gjøre med det allikevel. De får skrive hva de vil. Men det virker på meg som om det er ganske stor forskjell på pressen i Norge og på kontinentet. Nå er det jo mulig at jeg bare snakker med ålreit presse i utlandet. Men enkelte deler av norsk presse virker som om de ikke er klar over makten de besitter, eller kanskje de er klar over det og liker å utøve den? Navn som Moslet er jo i stand til å legge ting han ikke liker døde. I utlandet ser jeg at kvalitetsbladene heller dropper å omtale utgivelser de misliker, enn å bruke spalteplass på en slakt.

Likevel bedyrer Molvær at han ikke kan unngå å la dårlig omtale gå litt inn på seg.

– Jeg har et stort nedslagsfelt i Tyskland og Frankrike, så dersom jeg blir slaktet i norske aviser betyr ikke det døden for meg. Men jeg håper selvfølgelig at folk liker platen, og jeg blir jo skuffet om folk slakter den.

Han er for øvrig ikke den eneste som gjør suksess utenlands. Flere representanter for norsk jazz gjør det oppsiktsvekkende bra på kontinentet for tiden. Den tiden Garbarek var vårt eneste store jazznavn er definitivt forbi.

– Det har vokst fram et begrep, «The Oslo Sound», som folk er ekstremt opptatt av. Jeg får alltid spørsmål om det når utenlandske journalister intervjuer meg. Det ser for eksempel ut som om Bugge (Wesseltoft) er i ferd med treffe skikkelig nå, kanskje særlig i Frankrike, forteller han.

– Da er det kanskje litt pussig at nettopp jazzen når ut, mens andre deler av norsk musikkbransje sliter?

– Det er dimensjonsforskjeller her. For det første er det ingen norske plateselskap som virkelig har budsjett til å pushe en artist. Ta Aqua for eksempel, og det de bruker på promotering. Jeg tipper de har en break-even på 3-4 millioner solgte plater, mens mine eller Bugges plater knapt har noen break-even å snakke om. Samtidig gjør jo Lene Marlin det stort for tiden. Det er et eller annet med at du må gi litt faen, du må ikke gjøre alt for å «please» folk. Bare kjør på med det du har. Ikke smink det i filler. Jeg tror båstenkningen, genretenkningen, kommer til å forsvinne mer og mer, sier Molvær.

At dette er reelt, gjør seg ikke minst gjeldende i hans egen musikk. Typisk nok er trompetisten heller ikke så opptatt av å kalle seg jazzmusiker for enhver pris.

– Jeg har egentlig aldri oppfattet meg selv som jazzmusiker. Det er mer viktig for meg å ha muligheten til å spille ting jeg er nysgjerrig på. I første rekke handler det om å kommunisere. Musikk er et globalt språk der ordene aldri kommer i veien. Du kan kommunisere direkte med en fyr som aldri har vært utenfor Tanzania og som bare snakker swahili. Du får en direkte kommunikasjon, som i ytterste konsekvens er fredsskapende – eller det motsatte, ler han.

– Javel. Har du noen gang opplevd at folk skulle slåss med deg fordi de har mislikt musikken din?

– Ikke som jeg kan huske. Kanskje jeg har fortrengt det. Men jeg kan huske for mange år siden, i 1978, ble vi spurt om vi kunne la være å spille andre settet. Jeg tror det var på Elverum. Men det er lenge siden nå.

Molvær henter inspirasjon fra alle tilgjengelige kilder. Det kan like gjerne være Joni Mitchell som Billie Holiday, Jon Hassel eller dyp ambient. Talking Heads og Massive Attack går like mye hjem hos ham som Miles Davis eller Chet Baker. Og la oss ikke glemme alle klodens etniske innslag.

– Den grenseoverskridende blandingen som skjer i dag, tror jeg har å gjøre med en generell urban tendens i hele Europa. Hvis du ser deg omkring her i byen, ser du at Oslo ikke er norsk lenger. Det foregår en blanding av kulturer som jeg synes er forferdelig viktig. Det er så mange «virkeligheter» som smelter sammen til ett uttrykk. Det dukker nok opp konflikter, men jeg mener det er viktig å lære av og ta til seg ting fra andre kulturer.

Mange er opptatt av denne utviklingen, og noen forsøker å tviholde på en «renhet» som kanskje mest av alt er et fantasifoster. Dette fenomenet kan man imidlertid finne i musikklivet også, mener Molvær.

– Purismen man kan oppleve i både rock og jazz virker utrolig ekskluderende på andre stilarter. Når det blir sånn at det eneste som holder er pianotrioer fra 1951-53, spilt inn i akkurat det og det studioet i Harlem, da handler det ikke om kommunikasjon lenger. Da er det blitt en mani, en sykdom. Jeg er for en «la alle blomster blomstre»-filosofi, legger han til.

Som en logisk videreføring av denne filosofien skal Molvær snart gå på nett med eget plateselskap. «Sula Records» blir navnet, oppkalt etter øya på sunnmørskysten Nils Petter opprinnelig kommer fra. Når vi skriver «gå på nett» er det bokstavelig ment. Det er nemlig internett som blir den store distribusjonskanalen for all type musikk i fremtiden, tror Molvær. Og mange med ham. På webadressen http://www.molvaermusic.com kan du snart finne musikk Sula Records er interessert i å spre. Så langt dreier det seg mest om remikser. Navn som TeeBee, Tommy Tee, DJ Darknorse, Death Prod. og Bill Laswell har allerede vært inne i bildet.

– Remikser synes jeg er veldig interessant, for da får de utlevert et råmateriale som går gjennom deres eget personlige «estetiske filter», sier Molvær.

På molvaermusic.com vil du også kunne finne linker til aktuelle arrangementer. I slutten av august skal han holde en konsert i Ulvik i Sogn, som samtidig skal overføres live på internett.

– Da kan folk sitte i Japan og følge med, sier Nils Petter Molvær.

Grenseoverskridende? Så absolutt. Kommuniserende? Det får vi regne med.

***

PS! Anno 2016 er nettadressen til Molvær denne: http://www.nilspettermolvaer.com/