Skjoldbjærg anno 2003.

Erik Skjoldbjærg instruerer Christina Ricci og Jessica Lange på settet til «Prozac Nation». Pressefoto: Filmweb/Scanbox Norge

I dag er det premiere på Erik Skjoldbjærgs siste film, «Pyromanen», som gjennomgående har fått gode kritikker. Plagede menneskesinn ser fortsatt ut til å være noe regissøren interesserer seg for. I 2003 intervjuet jeg ham i forbindelse med lanseringen av «Prozac Nation».

(En forkortet versjon av dette intervjuet kom på trykk i magasinet Mann)

Etter mye om og men, er det endelig duket for premiere på Erik Skjoldbjærgs «Prozac Nation». Regissøren håper ikke det har skadet karrieren hans at det har tatt så lang tid å få filmen satt opp på kino. – Jeg har jo levd på «Insomnia», og nyinnspillingen av «Insomnia», sier han.

Som kjent er «Prozac Nation» Skjoldbjærgs Hollywood-debut. Produsert av hovedrolleinnehaver Christina Ricci, på hennes eget initiativ, etter at hun så nettopp «Insomnia». Gode filmer med gode skuespillerinnsatser er med andre ord den beste metoden å sikre karrieren sin på.

– Det skuespillere ser på, er om du har fått andre skuespillere til å fungere på film, kommenterer Skjoldbjærg.

Reinheitsgebot 500 år!

Et av de viktigeste jubileene i 2016!

Om noen dager – 23. april – er det akkurat 500 år siden den bayerske «ølloven», Reinheitsgebot, ble signert i Ingolstadt. Den fastslo at øl kun skal brygges av vann, malt og humle. (Det var underforstått at gjærkultur kunne tilsettes.)

Vel verdt å markere! Og 23. april faller i år på en lørdag…

«De elendige nordmennene».

Kang Youwei fotografert ca. 1920. Foto: Wikicommons/UCLA Library

Kineseren Kang Youwei besøkte Norge i 1904. Han ble alt annet enn imponert.

Kang Youwei (1858–1927) var en profilert forfatter og reformator. Livet hans sammenfalt med svært vanskelige tider for Kina, og han ble tvunget i eksil for sin rolle i utformingen av moderniseringprogrammet «Hundredagersreformen».

Kang gjorde det beste ut av situasjonen, og sørget for å besøke flere vestlige land. Målsettingen var å studere forholdene og ta med seg de beste ideene tilbake til Kina igjen når situasjonen tillot det.

Rundreisen brakte ham også til Norges hovedstad Kristiania, som han ankom i august 1904.

Forfatter og kinaekspert Torbjørn Færøvik skriver om dette besøket i et av kapitlene i boka «Midtens rike»:

«Kristiania fremsto dessverre som fattigslig og trist. Her var ingenting å lære. Skuffet tok han nattoget til Stockholm.»

Kang slo fast at Norge var «et lite land med en fattig befolkning, overhodet ikke verdt et besøk.»

Ekstra forsmedelig for oss nordmenn er det at nettopp Sverige imponerte ham stort.

«Den svenske rase besitter åpenbart overordentlige egenskaper», mente Kang.

Ja, svenskene kom godt fra det selv i sammenlikning med store europeiske land som Storbritannia og Frankrike.

Han kommenterte Norges kommende selvstendighet på svært kritisk vis:

«La gå at Norge nå blir selvstendig: Det svenske folkets spesielle og enestående egenskaper ligger langt utenfor rekkevidden til de elendige nordmennene.»

 

 

Bygger middelalderborg

Slik så Guédelon-borgen ut i august 2014. Foto: Wikicommons

Er du på jakt etter en litt annerledes sommerjobb i år? Hva med å bygge en middelalderborg i Frankrike?

Tettstedet Treigny ligger i et av Bourgognes mer skogdekte hjørner. Men trærne skjuler et unikt byggeprosjekt: Her er et middelalderslott i ferd med å reise seg!

Arbeidet har pågått siden 1997. Og vil antakelig ikke bli ferdig før rundt 2025.

Det tar tid å bygge borg.

Særlig når borgen som bygges er basert på originale, historiske tegninger fra 1200-tallet, og det kun benyttes verktøy og byggemetoder som fantes på denne tiden.

Det var entusiasten Michel Guyot som satte igang prosjektet i 1996. Året etter begynte byggeprosessen.

Takket være billettinntekter fra turister er borgbyggingen blitt selvfinansierende. Rundt 300 000 besøker den middelalderske byggeplassen hvert år.

Noen titalls betalte og profesjonelle håndverkere utgjør kjernetroppene i arbeidet, men de får god hjelp av frivillige.

Så om du er på jakt etter en litt annerledes sommerjobb, som har et visst historisk sus over seg, kan Guédelon være akkurat hva du leter etter.

Det stilles enkelte krav til dem som ønsker å delta i byggingen: Man må være i god fysisk form og kunne noen franske gloser.

Det viktigste er likevel en «positiv innstilling, ønske om å lære og lyst til å støtte prosjektet», står det på Guédelons hjemmeside.

Når borgen står ferdig betyr ikke dét nødvendigvis at arbeidet er avsluttet. Det foreligger planer om å oppføre både et kloster og en middelalderlandsby på samme tomt.

VG publiserte en reportasje om prosjektet i 2006: «Håndbygget middelalderslott».

Plankart over hvordan borgen vil bli når den står ferdig. Foto: Wikicommons

 

Bør du «sova bort sumarnatta»?

«Flaming June» av Frederic Leighton, 1895. Foto: Wikicommons

Mange synes de trenger mindre søvn om sommeren. Men pass på – for lite søvn kan være direkte helseskadelig!

(Nå tar vi steget over i den lyse årstiden igjen. Og mange føler for å utsette leggetiden. Da kan det kanskje være på sin plass å hente fram denne artikkelen fra arkivet. Jeg skrev den for NTB Tema tilbake i 2013.)

«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta. Ho er for ljos til det». Teksten som lyrikeren Aslaug Låstad Lygre skrev og Geir Tveitt satte toner til, er blitt et slags munnhell her i landet. Og den har ganske sikkert inspirert mange med lakenskrekk sommerstid.

Men trenger vi mindre søvn om sommeren, eller bare føles det slik?

Vi spør professor Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Hordaland sykehus. Han kan langt på vei bekrefte at sangteksten er inne på noe.

Les resten i ABC Nyheter.

 

Slektshistorier.

Gjertrud Jynge og musiker Espen Leite i forestillingen «Frå landevegen». Pressefoto: Dag Jenssen/Det Norske Teatret

Skuespiller Gjertrud Jynge forholder seg til skikkelser fra sitt eget slektstre når hun står på scenen.

(Gjertrud Jynge var nylig aktuell med ekstraforestillinger av «Frå landevegen» på Det Norske Teatret. Handlingen i stykket er dypt personlig for henne, siden den er knyttet til Jynges egen slektshistorie – nærmere bestemt hennes tippoldefar; Jakob Walnum. Han var den første generalsekretæren i Omstreifermisjonen. Da jeg intervjuet Jynge i 2002 snakket også vi om slektstreet hennes. Der finner man nemlig mer enn én fascinerende skikkelse – bl.a. dukker det opp legender som selveste Henrik Ibsen lot seg inspirere av. Intervjuet sto på trykk i maiutgaven av magasinet «2002». Her er et lite utdrag.)

Jyngeslekta kan visstnok føres tilbake til et kloster i Tyskland hvor en munk og en nonne ikke klarte å holde kyskhetsløftet. Det er mulig den katolske kirke fortvilte den gang da, men dagens norske teaterpublikum bør iallfall prise seg lykkelige over episoden. For uten den, ingen Gjertrud Jynge.

Selv på teaterscenen har Jynge opplevd at slektshistorien trenger seg på. Tilfeldighetene gjorde nemlig debutrollen hennes noe spesiell. I 1993 fant den nyutdannete skuespilleren veien til Rogaland Teater, hvor rollen som Hedvig i «Vildanden» av Henrik Ibsen ventet på henne.

Kalde instrumenter – varme klanger.

Terje Isungset i sitt rette musikalske element. Pressefoto: Emilio Holba/Icemusic.no

Komponisten og musikeren Terje Isungset har gjort seg bemerket med sin ismusikk – fremført på isinstrumenter.

(For bare noen dager siden avsluttet Isungset årets norgesturné med ismusikk. Han har utgitt flere plater med denne snåle musikkformen. Dette er hva han hadde å si i forbindelse med den første innspillingen av ismusikken. Intervjuet ble opprinnelig publisert i mars/april-utgaven av magasinet «2001».)

I februar i år dro Isungset til Jukkasjärvi i Nord-Sverige, for å spille inn sin kommende CD. Jukkasjärvi er kjent for sitt ishotell, og nå kunne stedet legge enda et provisorisk bygg til på listen: Musikkstudioet var nemlig en snøhule på 5 ganger 10 meter, laget av «snis», en blanding av snø og is. Der inne, i 7 blå grader, satte musikerne seg bak instrumenter laget av is fra Torneelven.

– Det var det eneste mulige innspillingsstedet, sier Isungset. – Alle andre rom enn et snø- eller isrom ville blitt for støyende. Is har nemlig en ekstremt lav lydstyrke, noe som krever ditto høyt opptaksnivå.

Minner & mytologisering.

Utsnitt av plakaten til «Flags of Our Fathers».

Mennesker trenger å mytologisere og forenkle – særlig dramatiske og komplekse hendelser som krig og revolusjon.

(Denne artikkelen skrev jeg i desember 2006. Den ble aldri publisert.)

Det er comme il faut å grine på nesa av begrepet mytologisering. Men vær du sikker: Du er selv skyldig! Til din unnskyldning skal det sies at du knapt har særlig til valg.

Vi mennesker er sosiale vesener som daglig forholder oss til andre. Også til folk vi ikke kjenner, eller ikke treffer. For ikke å bli fullstendig overmannet, og for å kunne sette oss selv og de andre inn i en tilnærmet fattbar sammenheng, tyr vi til ulike former for fortellinger. Kort sagt: Vi forholder oss narrativt til virkeligheten. Og vi er pokka nødt til å gjøre det. Ellers vil alle relasjoner, hendelser og fakta bli umulig å holde rede på. Vi trenger fortellingene.

Her begynner trøbbelet. For selv ikke den mest komplette fortelling rommer alle nyanser, motforestillinger og detaljer som gjør den komplett. Desto verre blir det når vi skal forholde oss til en hel haug ulike fortellinger på én og samme tid. Forenkling er uunngåelig. Og med forenkling følger mytologisering. Enkelte fakta, enkelte episoder og enkelte utsagn blir blåst opp og gjort enerådende.

Dette gjelder alle fortellinger. Ikke bare fiksjon, men også de fortellingene vi kaller nyheter. De som tror seg godt informert om alt som skjer i verden etter å ha sett Dagsrevyen er lovlig naive.

Kampen for verdigheten.

Arbeid og inntekt gir oss økonomisk selvstendighet og en følelse av verdighet. I krisetider kan begge deler ryke. «Markedets lov», som får premiere 15. april, minner oss om dette.

Nå er aprilutgaven av Aftenposten Innsikt plassert i kioskhyllene. Så løp og kjøp!

Her har jeg (som alltid) bidratt med spaltene «Lest siden sist» og de historiske notisene til «Det skjedde». I tillegg har jeg skrevet en artikkel om filmer som tar for seg arbeidsledighet og økonomiske krisetider.

Aktualitetsknaggen er «Markedets lov», som får kinopremiere 15. april. Her er et lite utdrag:

Prisen for Beste skuespiller under fjorårets Cannesfestival gikk til Vincent Lindon, som har hovedrollen i Stéphane Brizés «Markedets lov». Her spiller han Thierry – som mister jobben på fabrikken. Den nye økonomiske virkeligheten tvinger ham og kona til å vurdere tøffe tiltak. Skal campingvognen selges? Hva med bilen? Skal huset nedgraderes?

En løsning melder seg da Thierry er heldig og får tilbud om ny jobb, som sikkerhetsvakt. Her erfarer han etterhvert at den nye stillingen går ut på å anholde mennesker som er enda mer presset økonomisk enn han selv. Dette gir ham en del å fundere over. Er logikken i det økonomiske systemet egentlig rettferdig?

«Markedets lov» er siste skvulp i en slak bølge med sosialt engasjerte filmer – særlig fra Frankrike og Belgia – som har rislet over kontinentet de siste årene. Arbeidsledighet, armod, sosial ekskludering og andre konsekvenser av økonomisk krise eller urettferdighet tematiseres med stor seriøsitet. Men som regel uten å ty til slagordaktig retorikk av typen man kunne finne i 70-tallets filmer.