Slektshistorier.

Frå landevegen

Gjertrud Jynge og musiker Espen Leite i forestillingen «Frå landevegen». Pressefoto: Dag Jenssen/Det Norske Teatret

Skuespiller Gjertrud Jynge forholder seg til skikkelser fra sitt eget slektstre når hun står på scenen.

(Gjertrud Jynge var nylig aktuell med ekstraforestillinger av «Frå landevegen» på Det Norske Teatret. Handlingen i stykket er dypt personlig for henne, siden den er knyttet til Jynges egen slektshistorie – nærmere bestemt hennes tippoldefar; Jakob Walnum. Han var den første generalsekretæren i Omstreifermisjonen. Da jeg intervjuet Jynge i 2002 snakket også vi om slektstreet hennes. Der finner man nemlig mer enn én fascinerende skikkelse – bl.a. dukker det opp legender som selveste Henrik Ibsen lot seg inspirere av. Intervjuet sto på trykk i maiutgaven av magasinet «2002». Her er et lite utdrag.)

Jyngeslekta kan visstnok føres tilbake til et kloster i Tyskland hvor en munk og en nonne ikke klarte å holde kyskhetsløftet. Det er mulig den katolske kirke fortvilte den gang da, men dagens norske teaterpublikum bør iallfall prise seg lykkelige over episoden. For uten den, ingen Gjertrud Jynge.

Selv på teaterscenen har Jynge opplevd at slektshistorien trenger seg på. Tilfeldighetene gjorde nemlig debutrollen hennes noe spesiell. I 1993 fant den nyutdannete skuespilleren veien til Rogaland Teater, hvor rollen som Hedvig i «Vildanden» av Henrik Ibsen ventet på henne.

– I en scene sitter Hedvig inne på mørkeloftet og snakker om alle tingene som finnes der. Hun forteller at tingene tilhørte en gammel sjøkaptein, og legger til: «De kalte ham Den flyvende hollender, men det er underlig, for han var ingen hollender.» Noe som er helt riktig, sier skuespilleren.

«Den flyvende hollender» var nemlig Jynges egen tipp-tipp-tipp-oldefar. Han het Niels Jørgen Hirschholm og var sjøkaptein fra Skien. Hirschholm eide huset som senere skulle bli Henrik Ibsens barndomshjem, og han ble kalt hollender fordi han tjente seg rik på kaperfart.

– Han var med andre ord sjørøver, slår vi fast.
– Ja. Og Ibsen er jo kjent for å basere rolleskikkelsene sine på mennesker som har levd. Det er en kjensgjerning at det sto igjen mange ting fra sjøkapteinen på loftet, hvor Ibsen lekte som barn, forklarer Gjertrud.

Historien om tipp-tipp-tippen er for øvrig ganske dramatisk. Niels Jørgen ble sendt til sjøs som femtenåring for å lære navigasjon. Men skipet ble bordet av sjørøvere, og den unge redersønnen endte opp som slave i Algerie. Der måtte han slite og slepe i 6 lange år før faren fikk kjøpt ham fri. Vel hjemme i Skien rakk han å gifte seg med en viss Kristine Marie Jynge før reisetrangen tok overhånd igjen. Napoleonskrigene raste, og nå dro Hirschholm ut i kaperfart. Det eventyret tok slutt da engelskmennene fanget ham i 1808. Tilslutt kom han likevel tilbake til Skien, hvor han konsentrerte seg om hagebruk på sine eldre dager.

– Det var veldig spesielt for meg å sitte på scenen i min debutrolle og fortelle om min tipp-tipp-tipp-oldefar, sier Jynge.

***

Les mer om «Frå landevegen»: «Ei ubehageleg slektshistorie».