Den første nasjonalsangen vår var en drikkevise.

Norske_Selskab_Eilif_Peterssen

Eilif Peterssens maleri «En Aften i Det norske Selskab», 1892. Foto: Wikicommons

Det stunder mot 17. mai igjen. Da skal det synges. «Ja, vi elsker dette landet» har vært Norges nasjonalsang siden 1864. Før dette sang vi «Sønner af Norge», men den aller første nasjonalsangen vår var drikkevisen «Norges Skaal».

I 1819 utlyste Selskabet for Norges Vel en konkurranse som skulle gi landet en ny nasjonalsang.

«Sønner af Norge», komponert av Christian Blom og med tekst av Henrik Anker Bjerregaard, ble kåret som vinner.

Dermed fikk sangen også status som Norges «kronede nasjonalsang».

Den posisjonen beholdt den inntil 1864, da Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraaks «Ja, vi elsker dette landet» ble utgitt som mannskorsang.

«Ja, vi elsker» slo voldsomt an og overtok i praksis som Norges offisielle nasjonalsang.

Den aller første, uoffisielle, «nasjonalsangen» vår var imidlertid en opprørsk drikkevise.

I 1771/72, mens han fremdeles var student, skrev den senere biskopen Johan Nordahl Brun (1745-1816) «Norges Skaal». Nordahl Brun vanket i den litterære selskapsklubben Norske Selskab i København.

Sangen hadde brodd mot den dansk-norske kongemakten, og rektoren ved katedralskolen i Trondhjem forsøkte å kjøpe alle trykte eksemplarer av teksten for å hindre at sangen ble spredt.

Alle forsøk på å tyste ned sangen mislyktes. Tvert imot ble «Norges Skaal» mektig populær.

Den ble ofte fremført i selskapelig lag og i de første årene av 1800-tallet var drikkevisen etablert som nordmennenes nasjonalsang.

Første vers av «Norges Skaal», som nok langt oftere blir titulert etter sin første verselinje, går for øvrig slik:

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal vil tømme,

Og naar vi først faae Blod paa Tand,

Vi sødt om Frihed drømme;

Dog vaagne vi vel op engang

Og bryde Lænker, Baand og Tvang;

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal udtømme!

Her er det bare å synge med:

Reklamer