Folkefiendene.

innsikt-sept

Forsiden av septemberutgaven.

Enhver film trenger en helt og en skurk. Med varsleren kan man potensielt få begge deler i én og samme person.

Høstens første utgave av Aftenposten Innsikt er her! Denne gangen har jeg bl.a. bidratt med en artikkel som tar for seg hvordan varslerfiguren blir skildret på film. Her er et lite utdrag:

Ingen gjør seg populær ved å komme med dårlige nyheter. Og om informasjonen i tillegg er hemmelig, pådrar man seg fiender. Ironisk nok er det likevel varsleren selv som regelmessig oppfattes som problemet.

Oliver Stones siste film, «Snowden», får premiere 30. september og er fortellingen om Edward Snowden (Joseph GordonLevitt). Han ble verdensberømt etter å ha avslørt at den amerikanske etterretningstjenesten National Security Agency overvåket privatpersoner ulovlig. I dag befinner han seg i eksil i Russland.

For noen er Snowden en helt. For andre er han forræder. Slik blir det ofte med varslere. De er kontroversielle figurer. Naturlig nok, siden rollen deres er basert på illojalitet. De bryter tillit som er vist dem. Ofte bryter de regelverk og lover i tillegg.

Klassisk intrige.
Det var Henrik Ibsen som ga oss den moderne varslerfiguren: Dr. Thomas Stockmann i «En folkefiende» (1882). Han er lege ved et badeanlegg og oppdager at vannet er helseskadelig. Da han forsøker å gjøre allmennheten oppmerksom på dette, blir han motarbeidet og fryst ut i lokalsamfunnet. Badeanlegget er altfor viktig. Men Stockmann gir seg ikke.

Denne intrigen er blitt brukt – i ulike variasjoner – i et enormt antall filmer. Fra klassikere som Steven Spielbergs «Haisommer», til b-produksjoner som Steven Seagal-filmen «Fire Down Below».

Resten kan du lese i septemberutgaven av Aftenposten Innsikt, som ellers byr på bl.a følgende saker:

  • I septemberutgaven av Aftenposten Innsikt kan du lese om «Tilfellet Trump» og parallellene til Trumps rabiate tankegods i Det republikanske partiets historie. Hans politikk er ikke konservatisme, men rasebevisst nasjonalisme.
  • 170 år etter at den første oljebrønnen ble drillet og etter to tiår med økonomisk vekst uten sidestykke, har oljekrisen slått inn med enorm kraft i det som anses å være oljeproduksjonens vugge – Aserbajdsjan.
  • I alle år har samisk reindrift overlevd i grenselandet mellom å være en viktig kulturbærer, bruker av enorme utmarksarealer, skyteskive for naturvernere – og gjenstand for myter. Nå krever myndighetene at naturhensyn skal veie tyngre.
  • 16 historier om minisamfunn som ble bygget på ideen om et trygt og bærekraftig liv og å komme så nær et utopisk levesett som mulig. På veien har de møtt på mange utfordringer og tilpasset sine idealsamfunn. Alternative samfunn eksisterer i blant annet Spania, Danmark, Canada, Italia, India og USA.
  • Marokko trekkes ofte frem som et muslimsk forbilde. De har gjennomført modernisering samtidig som de har klart å bevare tradisjoner. Åpen samfunnsdebatt er en viktig faktor.