Fra kort til lang for Lien.

jonnyvang

Triangelet Tuva (Laila Goody), Jonny (Aksel Hennie) og Magnus (Fridtjov Såheim) i Jens Liens «Jonny Vang». Pressefoto: MAIPO/Helge Hansen/Filmweb

Før han lagde «Den brysomme mannen» (2006) og «Sønner av Norge» (2011), måtte Jens Lien spillefilmdebutere. Det skjedde med «Jonny Vang» i 2003. Og krevde bl.a. en musikalsk motivert ekspedisjon til North-Carolina.

(På dette tidspunktet hadde Lien markert seg sterkt med kortfilmer som ble plukket opp av festivalen i Cannes. Jeg gjorde dette korte intervjuet med regissøren rett før premieren på spillefilmdebuten. Det ble publisert i magasinet Mann, nr. 1-2003.)

Det var som tatt ut av en westernfilm. Etter over 30 timer på reisefot, red den ensomme helten, regissør Jens Lien, inn i en liten småby i North-Carolina. Her skulle han møte bandet Calexico i et veikryss, for å vise dem spillefilmdebuten sin, «Jonny Vang».

– Men de hadde jo ikke noen videospiller, forteller Lien. – Så jeg måtte låne video og storskjerm på den lokale videosjappa. Der viste jeg filmen, mens jeg selv simultanoversatte, for et publikum bestående av bandet og andre nysgjerrige amerikanere.

Bakgrunnen for det hele er å finne i soundtracket til «Jonny Vang». Under arbeidet med filmen brukte Lien flere og flere låter av Calexico, uten å ha klarert det med bandet på forhånd. Og så, når de endelig ble spurt, sa de nei. Derfor, i et forsøk på å overtale dem, dro Lien til USA i november. Heldigvis ga den improviserte filmvisningen den ønskede effekten, og Lien fikk sågar med seg en Calexico-konsert før han returnerte til Norge.

Mye mas, ja vel. Men absolutt verdt det, skal vi tro regissøren. Musikken spiller nemlig en viktig rolle i «Jonny Vang».

– Den er stemningsgiver. Vi ønsket en rock’n’roll-feeling i utgangspunktet, og så oppdaget jeg Calexico, som spiller en slags mexikanskinfluert rock. Det gir en fin energi, sier han.

– Det var også lettere å få skuespillerne til å forstå hva slags stemning jeg var ute etter i filmen når de fikk høre musikken. «Å ja, er det en sånn film!», sa de da.

Liens spillefilmdebut er et humoristisk trekantdrama, som utspiller seg i et hjørne av Gudbrandsdalen. Men også små steder kan romme drama. Jonny (Aksel Hennie) har vennskapelig, men hemmelig, sex med Tuva (Laila Goody). Hun er kona til Magnus (Fridtjov Såheim), Jonnys beste venn. Dette kan ikke fortsette. Jonny Vang må ordne opp.

– Jeg var i utgangspunktet innstilt på noe mer urbant for spillefilmdebuten min, innrømmer Lien. – Men jeg oppdaget at det lå så mye bra i manuset. Dessuten er dette en historie som godt kunne utspilt seg i en by også.

– Ordet «bygd» har fått en negativ klang i norsk film. Er du redd det kan holde noen publikummere borte?

– Det der er noe vi diskuterte mye. Vi har prøvd å definere hva som har gått feil før, og jeg synes vi har unngått de verste fallgruvene. Ett viktig poeng er at man må elske karakterene sine. Man må le med dem, ikke av dem.

– Etter «Naturlige briller», sa du at du var ferdig med kortfilm. Står du fast på det?

– Ja. Jeg har lagd masse kortfilm, og oppnådd mye med det. Men jeg vil videre, så nå fokuserer jeg på langfilm. Det går selvfølgelig an å gjøre begge deler, men det å lage film er i seg selv så ressurskrevende at man må prioritere. Det fine med en langfilm er at du kan få folk til å sette av en hel kveld til å se filmen din.

– De har vært glade i kortfilmene dine på Cannesfestivalen. Tror du det er en sjans for at du får vist «Jonny Vang» der også?

– Vet ikke. Vi skal jo søke på mange forskjellige festivaler. Men de følger ofte med på filmmakere som har vært representert der nede tidligere. Vi får se, sier Jens Lien.

La oss håpe Cannesledelsen vil like «Jonny Vang» like godt som amerikanerne i videosjappa. – This film’s gonna make it over here, lød iallfall spontanreaksjonen til en av gutta fra South Carolina.