Notis-bonanaza fra 2016.

Jeg leste mye i året som gikk. Og en del av det endte opp som notiser.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra året som gikk (altså 2016):

#1: Shopping-psykologien oppsummert.

Hvorfor kjøper du egentlig de tingene du kjøper?

Hva avgjør valgene du foretar i butikken? The Atlantic Monthly har gått gjennom forskningen på området, og kan bl.a. opplyse at kundene helst plukker varer fra midten av hyllene – ikke enden. Vi slår dessuten gjerne til på «gode tilbud», hvor varer som helt bevisst har vært overpriset plutselig blir satt ned. Det viser seg også – i følge én studie – at vi er tilbøyelige til å bruke mer penger på luksusvarer dersom butikkpersonalet virker arrogante i stedet for hyggelige. Butikkene bør verken fremstå som overfylte eller for tomme, kjøligere romtemperaturer ser ut til å gjøre kundene mer emosjonelle og vi bruker mer penger i butikklokaler dominert av kalde farger. Og skal du ha musikk i butikken din, bør spillelisten bestå av kjente melodier – for da blir kundene mer impulsive.

#2: (Noen) barn misliker å bli favorisert.

En studie av barn fra syv ulike land viser tydelige likheter – men også signifikante forskjeller – i hvordan rettferdighetssansen utvikles, leser vi i The Atlantic Monthly.

866 barn i alderen 4–15 år fra USA, Canada, India, Mexico, Peru, Senegal og Uganda deltok i studien. Mens alle reagerte negativt på å få mindre enn de andre, var det bare noen barn som mislikte å få mer enn resten.

Amerikanske, kanadiske og ugandiske barn reagerte på dette. Antropologene som gjennomførte studien advarer imidlertid mot å konkludere med at noen land har sterkere rettferdighetskultur enn andre.

Forklaringen kan for eksempel være strategisk – at man ønsker å opprettholde et rykte som rettferdig. Forskerne innrømmer at de ennå ikke har noen god forklaring på variasjonene.

#3: Handel kan ikke løse matvareknapphet.

Forskere ved MIT har sett nærmere på  11 ulike scenarier for hvordan handel, matproduksjon og klimaendringer kan samvirke med hverandre i fremtiden.

Utgangspunktet var problemstillingen: Hva vil skje om landene ikke lenger kan dyrke de samme matvarene som de gjør i dag? Blant de 11 modellene som er arbeidet frem, er det ett fellestrekk som går igjen: Handel kan ikke – selv med økt spesialisering i de enkelte landenes jordbruksproduksjon – kunne forhindre at matvareknapphet vil bli en mer dominerende faktor.

#4: Verdens mest uvitende land.

Hva vet egentlig innbyggerne i et land  om forholdene i sitt eget samfunn?

Og hvilke land har den mest uvitende befolkningen? Slikt kan spørreundersøkelser og statistikk gi oss svar på. Markedsundersøkelsesfirmaet Ipsos Mori har publisert en rapport som byr på en «Index of Ignorance». Listen «toppes» av Mexico. Deretter følger India, Brasil, Peru, New Zealand, Colombia, Belgia, Sør­Afrika, Argentina og Italia.

Rangeringen er basert på undersøkelser fra 33 land, hvor temaet var ulike demografiske spørsmål. Resultatet kan således også tolkes som at meksikanere bare ikke vet så mye om akkurat dette temaet.

#5: Globalisert navnetrøbbel.

I dagens globaliserte verden skal godt gjøres å komme opp med et firma­ eller produktnavn som ikke er upassende eller ufrivillig morsomt på et eller annet fremmedspråk.

Eksemplene florerer, og fører til artige lister i mediene. Blant annet i BBC, hvor vi får vite at selv engelskspråklige nasjoner kan oppfatte ord vidt forskjellig. Helt prekært blir det for det indiske sportsutstyrsmerket Spunk. I Australia forbindes navnet med mot og hardførhet, en betydning det også tidligere hadde i Storbritannia. Idag, derimot, bruker britene det som slang for sperma.

Andre morsomme eksempler for de engelsktalende er Pee Cola fra Ghana, det svenske toalettpapiret Krapp, rengjøringsmiddelet Barf fra Iran og den sørkoreanske fruktdrikken Coolpis.

Apropos; nordmenn flirer nok litt av den færøyske avisen som heter Sosialurin.

#6: Stå – ikke gå!

Noen foretrekker å stå i rulletrappen, mens andre helst vil gå. Men hva er best for trafikkflyten?

Hva får folkemassene raskest frem? The Guardian kan opplyse at det beste – i det minste basert på teorier om trafikken på Londons travleste undergrunnsstasjoner – er at passasjerene står i rulletrappene. Hvis for mange mennesker går, vil det føre til korkdannelser i andre deler av stasjonsområdet. Tiden man sparer ved å gå i trappene mister man altså igjen. Tallknusere har også funnet ut at om passasjerene spaserer i samme tempo – og så står i rulletrappene – vil gjennomstrømningen øke med 31 flere mennesker pr. minutt. Japanerne har for øvrig forlengst innført en ikke gå-policy på landets T-baner.

#7: Kan ett par befolke verden?

Dersom verdens befolkning plutselig ble redusert til én mann og én kvinne, ville så dette paret være godt nok grunnlag til å befolke planeten på nytt?

BBC har spandert en artikkel på spørsmålet, og fått kloke hoder til å svare. Og det er ingen vei utenom at den første generasjonen ville bestå av brødre og søstre, noe som igjen betyr økte forekomster av infertilitet og alvorlige sykdommer i de neste generasjonene. Om etterkommerne likevel skulle klare å forøke seg gjennom flere slektsledd, ville antagelig resultatet etter hvert bli en mennesketype ganske annerledes enn oss selv, mener forskerne.

Men hva er så det minste antall overlevende man kan starte en ny sivilisasjon med? Et vitenskapelig konsensus antyder mellom 500 og 5000 individer, men noen av BBCs kilder antyder at tallet – teoretisk og forutsatt enkelte avgjørende faktorer – kan være lavere.

#8: Saudisk jobbtrøbbel.

90 prosent av Saudi-Arabias inntekter kommer fra olje, og 70 prosent av alle saudiere som er i arbeid, jobber for staten – ofte i lite krevende stillinger.

Men oljeinntektene har falt med nedgangen i oljeprisen, og det skaper problemer for den store, unge delen av befolkningen (70 prosent er under 30 år), melder The New York Times.

De unge saudierne må inn på det private markedet, og myndighetene har i en årrekke forsøkt å stimulere til dette både ved å sponse lønnen til saudiske arbeidstagere og straffe arbeidsgivere som ikke ansetter nok av dem. Men mange bedrifter misliker tiltakene, som de mener belaster virksomheten med arbeidskraft som er dyrere og dårligere enn den gjestearbeiderne kan tilby. Avisen viser til lønnsforskjellene ved en McDonald’s-restaurant i Riyadh. Begynnerlønnen for utlendinger ligger på 320 dollar i måneden, mens saudierne får 1460 dollar.

#9: Glipper demografifordelen for India?

En gammel, økonomisk tommelfingerregel sier at land med en stor andel mennesker i yrkesaktiv alder har et demografisk fortrinn, siden dette gjerne skaper økonomisk vekst. Men er det alltid sant?

I Bloomberg stiller Justin Fox spørsmålet om India – som i utgangspunktet når sitt «demografiske smørøye» rundt 2030 – er i ferd med å gå glipp av denne fordelen. Han påpeker at mange rurale regioner fortsatt ikke er integrert i den nasjonale økonomien, at andelen yrkesaktive kvinner er lav, og at andelen ufaglærte arbeidere fortsatt er høy. Dette står i skarp kontrast til f.eks. Kina.

I tillegg blir arbeidere med et middels kompetansenivå i økende grad presset, blant annet av automatisering. Dette kan bety at India ikke får noen stor middelklasse, som i neste omgang blir pådriver for videre økonomisk og sosial utvikling. «India er i ferd med å bli et postindustrielt samfunn uten å ha fått med seg fordelene av en industrialisering», skriver Fox.

#10: Hundeland eller katteland?

Akkurat som det finnes hundemennesker og kattemennesker, varierer det også fra land til land hvor populære de to kjæledyrartene er.

Euromonitor har utarbeidet statistikk for salg av fôr og kjæledyrutstyr, noe Smithsonian Magazine har popularisert i form av en oversikt som viser hvor vi finner de respektive hunde- og kattelandene.

Det viser seg at Norge er et katteland, i likhet med blant andre Sverige, USA og Russland. Tyrkia, Egypt og Saudi-Arabia er de tre mest «katteglade» landene.

Kina befinner seg i motsatt kategori – for øvrig sammen med India, Marokko, Sør-Afrika og en rekke søramerikanske land.

#11: Film, følelser og kroppsgasser.

Film skaper følelsesmessige reaksjoner hos publikum. Og disse sinnsstemningene viser seg å påvirke hva slags gasser vi utsondrer.

Her må vi ile til og understreke at mennesker utsondrer gasser hele tiden, og at det ikke nødvendigvis er flatulens det er snakk om!

I Science og Ars Technica leser vi om et eksperiment som målte hvordan ulike filmscener skaper ulike kjemiske reaksjoner i menneskekroppen. Spektrometre ble plassert i luftesystemet på 108 kinoer, og 9500 publikummere på 16 ulike filmer fikk stå for følelsene og utsondringene. Det viste seg at gassene endret sammensetning etter hva slags scener som flimret forbi på lerretet. Eksempelvis økte nivåene av isoporen og aceton markant under to veldig intense scener av «Hunger Games».

#12: Demografisk todeling.

Verden blir sakte «gråere». Selv i India.

Pr. i dag bor det 104 millioner eldre mennesker i landet, og innen 2050 vil denne aldersgruppen tredobles. Men Indias alderssammensetning vil ikke utvikle seg likt over hele subkontinentet, påpeker Quartz.

I dag føder indiske kvinner i gjennomsnitt 2,6 barn. Men de regionale forskjellene er store. I de sørlige delstatene har fødselsraten ligget under 2 i noen år, og i flere andre delstater er den også falt til 2. Men i et nordlig «kubelte», som omfatter Rajasthan, Uttar Pradesh, Bihar og Madhya Pradesh, ligger fødselsraten fortsatt på 3 eller mer. Dette er også folkerike delstater, med et samlet befolkningstall på over 500 millioner. India ser ut til å deles demografisk, i et nord-sør-skille.

#13: Sosiale ferdigheter svekkes i SoMe.

Smarttelefoner og sosiale medier – det er slik ungdomsgenerasjonen kommuniserer med hverandre. Men hva gjør dette med de sosiale ferdighetene i nære og mer intime forhold?

De svekkes ifølge en ny studie som er publisert i The Journal of Research on Adolescence. 487 vanlige tenåringer, som i løpet av et års tid kommuniserte mest med kjæresten via digitale plattformer, ble dårligere til å takle konflikter og dele problemer. De ble, interessant nok, også dårligere til å stå opp for seg selv.

Forskerne mener noe av problemet skyldes at ungdommene må tenke på at alt de tekster og skriver potensielt kan bli lest av «hele verden». Kommunikasjonen mellom kjærestene er ikke nødvendigvis privat.

#14: Tap og vinn med tilgivende sinn.

Hvem har lettest for å skvære opp med motstanderen etter en intens dyst? Menn eller kvinner?

En ny studie har kartlagt oppførsel og kroppsspråk til idrettsfolk i det øyeblikket de takker konkurrenten for matchen, og konklusjonen er at mannfolkene fremstår som mest komfortable i den situasjonen.

Grunnlaget var 92 opptak med mannlige atleter og 88 med kvinnelige, fra i alt 44 land. Deltagerne hadde konkurrert i tennis, bordtennis, badminton og boksing. Studien er gjort ved Harvard University, og publisert i Current Biology.

#15: Sen graviditet gir tvilling-boom.

Vi befinner oss midt i en global boom av tvillingfødsler.

Det viser en studie basert på tall fra 32 land, melder Aeon. Fascinerende nok finnes det historiske paralleller til dagens trend, noe som har gjort det lettere å finne en forklaring.

I Frankrike har man ført nasjonal fødselsstatistikk helt tilbake til 1700. Rundt 1720 var 15 av 1000 fødte tvillinger. Det nivået er først tangert igjen i 2000. Rundt 1800 lå andelen tvillinger på under 9 av 1000. Og det nivået nådde man først igjen i 1970.

Disse variasjonene kan forklares med tilsvarende variasjoner i mødrenes alder. I perioder hvor kvinner venter med å bli gravide, øker også hyppigheten av tvillingfødsler.

#16: Supermanns forkledning kan fungere.

Når Supermann skal tre i sivil som Clark Kent, tyr han som kjent til briller og en lett justering av panneluggen. Denne forkledningen har vært mye latterliggjort opp igjennom årene. Hvem – bortsett fra Lois Lane – lar seg vel lure av dette?

Vel, en ny studie publisert i Applied Cognitive Psychology kan tyde på at svaret er: Flere enn du tror! Det viser seg nemlig at det skal påfallende få endringer til før vi blir usikre på om to identiske ansikter er de samme. Og nettopp briller ga et signifikant utslag på graden av gjenkjennelse. Treffprosenten sank med 6 prosent.

Effekten gjelder imidlertid bare for ukjente ansikter, så Lois Lane er fortsatt å regne som lettlurt.

#17: Torske-dialekter.

Britiske forskere bekymrer seg for om torsk fra kysten av Cornwall kan gjøre seg forstått blant artsfrender – og potensielle partnere – i farvannet utenfor Liverpool.

The Independent skriver at ekspertene mener det er «dialektforskjeller» blant fiskene. For eksempel er det markante forskjeller på lydopptak av europeisk og amerikansk torsk. Arten er avhengig av kommunikasjon for å etablere territorium og å finne partnere.

På grunn av klimaendringer har torsken begynt å migrere nordover fra Cornwall, og ingen vet om de ulike stammene er i stand til å kommunisere med hverandre. I verste fall kan dette påvirke torskens evne til å formere seg.

Se også: Notis-bonanza fra 2015.