Gamle roller om igjen.

Historien kan gjenta seg. Derfor er gjenforeninger synonymt med både glede og angst. Fortiden kan rett og slett være vrien å frigjøre seg fra.

Da er februarutgaven av Aftenposten Innsikt kommet i salg. Denne gangen syntes jeg det var lett å velge tema for filmartikkelen. Det ga seg liksom selv, på grunn av én spesiell premiere denne måneden.

Her er starten på teksten:

«Choose life. Choose Facebook, Twitter, Instagram and hope that someone, somewhere cares. Choose looking up old flames, wishing you’d done it all differently. And choose watching history repeat itself.»

Ja, det er Mark Renton (Ewan McGregor) som leverer en ny monolog i samme stil som han gjorde for 20 år siden. 24. februar er det duket for premiere på «Trainspotting 2», hvor den gamle banden samles igjen (se egen omtale i filmlisten).

Dette er en oppfølgerfilm, men også et flunkende nytt bidrag til den eviggrønne minisjangeren gjenforeningsfortellinger. Historier om gamle venner som treffes igjen etter x antall år, ser aldri ut til å miste grepet. Årsaken er at de aktualiserer noen spørsmål som aldri mister gyldighet – og som det egentlig ikke finnes noen bastante fasitsvar på.

Eksempelvis: Forandrer folk seg? Eller gjør de det ikke? Eventuelt, er forandringen bare overfladisk?

Det er slikt man begynner å spørre seg selv om i takt med at alderen utsetter en for diverse klassefester, jubileumsmarkeringer eller på annet vis bringer tidligere bekjentskaper tilbake inn i omgangskretsen.

Les resten, inklusive filmlisten med 11 titler, i februarutgaven av Aftenposten Innsikt.

Andre tema i dette nummeret:

Den grønne revolusjonen som pågår på norske veier. Norge er landet med flest elbiler i forhold til folketall, og elbiler og hybridbiler sto i 2016 for 40 prosent av nybilsalget. Resten av verden ser på Norge som et laboratorium for miljøvennlige biler og følger spent med på hvordan vi løser utfordringene.

Sannheten er under hardt angrep. Villedende, plantede nyheter setter dagsorden, fakta er ikke lenger så viktig, og rene konspirasjonsteorier får dramatiske konsekvenser. Hvorfor tror vi egentlig på åpenbare løgner?

Nyliberalismen gjennomsyrer samfunnet og har forårsaket miljøkatastrofer, finanskriser og fremveksten av Donald Trump. Den utdaterte ideologien brøt sammen med finanskrisen i 2008, men slipper ikke taket, delvis fordi sentrum og venstresiden ikke har klart å komme opp med et godt alternativ.

Både Danmark og Russland har fremmet krav overfor FN om at Nordpolen tilhører deres kontinentalsokkel. USA, Canada og Norge har også interesser i Arktis. Samtidig er det globale samarbeidet mellom Putin og Vesten på et bunnivå, og Trump skaper ytterligere usikkerhet. Er det da mulig å opprettholde Arktis som lavspenningsområde?

 

Reklamer