Terrorismens mange ansikter.

Terroristen er en figur som vekker sterke følelser. Denne måneden er det première  på to svært ulike filmer om terror.

Litt forsinket med bloggoppdateringen, men iallfall: Marsutgaven av Aftenposten Innsikt er nå å få kjøpt. Denne gangen zoomer filmartikkelen min inn på temaet terrorisme, siden to av kinopremierene denne måneden handler om dette. Den ene, «Nocturama», går allerede på kino. Mens den andre, «Patriots Day», får premiere 17. mars.

Her er to kortfattede utdrag fra innledningen på artikkelen:

Perfekt antagonist.
Grenseoverskridende, hensynsløse og ekstremistiske skikkelser kan vi bare ikke stille oss likegyldige til. De påkaller ubønnhørlig en eller annen form for reaksjon og stillingtagen fra oss, helt uavhengig av hvordan de begrunner handlingene sine. Slike figurer fungerer derfor også som rent fluepapir på enhver profesjonell historieforteller. Terroristen er den perfekte antagonisten. Og om man i stedet gjør ham til protagonist er man fortsatt garantert oppmerksomhet, antagelig i enda sterkere grad. Denne måneden er det norsk kinopremière på to filmer om terrorisme og terrorister – to svært ulike filmer.

(…)

Mens «Patriots Day» er en dramatisering av en faktisk hendelse, som gjenforteller den innenfor rammene av en klassisk forbryterjakt-historie, nærmer franskmannen Bertrand Bonello seg terrorisme-temaet på en ganske annerledes måte.

Paris.
«Nocturama» introduserer oss for en gruppe unge mennesker i begynnelsen av 20-årene. De er en broket forsamling, med ulik etnisk og klassemessig bakgrunn, og de har planlagt å detonere fire bomber på ulike steder i Paris. Deretter søker de tilflukt i et shoppingsenter, hvor de tilbringer natten. Bonellos film følger de unge terroristene tett gjennom forberedelsene og gjennomføringen av aksjonen – på en måte som er blitt sammenlignet med Gus Van Sants skolemassakrefilm «Elephant» (2003). Mye ved handlingen er ullent, og filmen etterlater nok flere spørsmål enn den gir svar. Tittelen, «Nocturama», er imidlertid interessant. Ordet brukes om de bygningene i en zoologisk hage hvor nattaktive dyr oppholder seg. Det er antagelig ikke tilfeldig at de unge terroristenes nocturama er det fremste symbolet på konsumsamfunnet.

Litt om resten av innholdet:

I marsutgaven av Aftenposten Innsikt ser vi på hvordan single kvinner utsetter partnerjakten og får barn ved hjelp av donor. I 2016 ble det åpnet for assistert befruktning for enslige kvinner og eggdonasjon i Sverige. Det er flertall på Stortinget for å tillate eggdonasjon også i Norge, og det kan bli innlemmet i revideringen av bioteknologiloven i vår.

Samtidig som biologiens betydning tones ned i eggdonasjonsdebatten, er det et paradoks at vi blir stadig mer opptatt av slektsgransking for å finne våre røtter.

Det svenske folkhemmet er i krise, og velferdssystemet knaker i sammenføyningene. Situasjonen i Malmö bekymrer både høyre- og venstresiden. De liberale mener folk må akseptere større lønnsforskjeller og sosiale ulikheter. Sosialdemokrater frykter man da vil få en gruppe «working poor», mennesker med fulltidsjobber som likevel ikke klarer å forsørge seg og familien, slik som er tilfellet i mange andre land.

Vi er besatt av stadig større personlig produktivitet og av å bruke tiden vi har til rådighet på en mest mulig effektiv måte. Det forlokkende med tidsstyring er at man én dag endelig skal få alt under kontroll. Men hva om teknikkene for å forbedre vår produktivitet bare forverrer den angsten de var ment å dempe?

Videre kan du blant annet lese om høyrepopulistene i Europa, George Orwells dystopier og advarsler i «1984», Malis superstjerner i kamp mot jihadismen og navlebeskuende thrillere.

 

Reklamer