Kunsten å få rett.

Arthur_Schopenhauer_Portrait_by_Ludwig_Sigismund_Ruhl_1815.jpeg

Arthur Schopenhauer portrettert av Ludwig Sigismund Ruhl, 1815. Foto: Wikimedia Commons/Schopenhauer-Archiv, Frankfurt am Main

Vi er i innspurten av årets valgkamp. Og alle er ute etter stemmen din. Da gjelder det å fremstå som en som har rett, selv om man har feil.

Den tyske filosofen Arthur Schopenhauer skrev i sin tid en kort bok kalt «Kunsten å alltid ha rett», hvor han viser hvordan man kan vinne en diskusjon man egentlig har tapt. I dette syrlige lille skriftet går han systematisk igjennom 38 snedige og/eller simple knep folk bruker for å lykkes med dette.

Hovedbudskapet er at målet er å lure publikum over på din side. Man trenger ikke ha rett, bare gi inntrykk av å ha det. Og man trenger definitivt ikke overbevise motdebattanten. Når alt kommer til alt er det jo den som får folket med seg som har vunnet. Om han/hun vinner diskusjonen uten faktisk å ha rett er uvesentlig. Schopenhauer skrev etter sigende boka basert på mangfoldige negative erfaringer med verbalt smarte og opportunistisk anlagte motdebattanter i sin egen samtid.

Det som gjør dette til noe mer enn artig lesning av det kuriøse slaget, er selvfølgelig at de knepene Schopenhauer omtaler er i bruk den dag i dag. Mye brukt. Selvsagt av politikere, men først og fremst i media. I omtrent annenhver kommentarartikkel, petit, replikk et cetera du leser, forekommer noen av Schopenhauers «råd». For ikke å snakke om i muntlige debatter og kommentarer i radio og TV. Og de ser ikke ut til å ha mistet sin effekt. Store deler av publikum lar seg fremdeles manipulere. Folk er nå folk og forblir folk, ser det ut til.

Blant rådene/knepene finner du gamle velprøvde strategier som:
Nr. 8: Gjør motstanderen din sint.
Nr. 18: Avbryt, avled diskusjonen.
Nr. 20: Trekk dine egne konklusjoner.
Nr. 30: Appellér til autoritet fremfor fornuft.

Men også hakket mer snedige teknikker som:
Nr. 1: Forlengelse. Trekk motstanderens synspunkter utover deres naturlige grenser.
Nr. 12: Bruk metaforer som stiller ditt synspunkt i godt lys.
Nr. 19: Generaliser, før du argumenterer mot generaliseringer.
Nr. 33: Påstå at «det fungerer i teorien, men ikke i praksis.»

Alle som ønsker å styre klar av skamløs manipulasjon i dagens mediesamfunn bør ta en titt på hva Schopenhauer har skrevet. Boka er lettlest. Og morsom.

Best av alt – den er tilgjengelig online: http://coolhaus.de/art-of-controversy/

Så nå er det bare å studere, notere og diskutere. Lykke til!

PS! Den nå (dessverre) nedlagte nettsiden butterfliesandwheels.com laget sin egen moderniserte liste, ironisk titulert The Woolly-Thinker’s Guide to Rhetoric. «How to argue like a sheep. Vanquish your enemies with the help of our guide.»

Her støter vi blant annet på «råd» som:

Go Ahead, Contradict Yourself:

Don’t be afraid to make two mutually incompatible statements in one sentence. For instance, if you are a bishop, declare that the Church is not afraid of critical examination, but at the same time guards the ‘truths’ of its faith very jealously. If anyone asks how you can do both of those, exactly, just look vague and perhaps hum a little sacred music.

Play the theory card:

Talk about ‘theory’ a lot. Use the word ‘theory’ in every sentence. Say ‘theory’ with a special tone of hushed reverence. Ask people if they’re well up on ‘theory’. Everyone will be very impressed and very intimidated.

Translate:

If your opponent talks of evidence, you talk of proof. If your opponent mentions probability, you turn that into certainty.

If your opponent disagrees with your facts, say your opponent is offended. If your opponent claims to know something about the topic under discussion, call your opponent an elitist.