Han vs. Henne.

Det kan handle om grunnleggende rettigheter, om å bli respektert som individ – eller bare om å stoppe kjeften på en plagsom mannsgris. Temaet er kjønnskamp på film.

Og det er selvfølgelig i desemberutgaven av Aftenposten Innsikt jeg zoomer inn på dette temaet. Her er et utdrag fra starten av artikkelen:

Provokasjoner. I 1973 slang Bobby Riggs, den tidligere verdenseneren innen tennis, med leppa. Han mente at nivået på kvinnetennisen var så dårlig at selv ikke de beste utøverne ville være i stand til å slå ham, selv om han var blitt en halvgammel gubbe på 55 år.

For å bevise påstanden utfordret han Billie Jean King, nummer 1 på damenes rankingliste. Hun takket imidlertid nei. I stedet fikk Riggs arrangert en match mot Margaret Court – som han vant.

Riggs utnyttet seieren til å fortsette å provosere de kvinnelige utøverne generelt, og King spesielt. Han spilte rett og slett rollen som provokativ mannssjåvinist med plagsom overbevisning. Til slutt ga King etter og godtok utfordringen.

Symbolsk match. Kampen fikk sporenstreks tilnavnet «The Battle of the Sexes». Oppgjøret mellom King og Riggs fant tross alt sted i en tid hvor kvinnefrigjøringen var i ferd med å bli et av de virkelig store temaene. Ingen kunne unngå å se matchen i lys av dette. Å ramme inn kjønnskampen i en symbolsk konkurranse hvor prestasjonene kan måles og poengsummen peker ut en vinner, er jo en effektiv og engasjerende måte å tematisere strømninger i den større og litt mer uoversiktlige samfunnsutviklingen på.

Navnet er beholdt som tittel på filmen til Jonathan Dayton og Valerie Faris, som får norsk première 15. desember. Emma Stone spiller Billie Jean King, mens Steve Carell har rollen som Riggs.

Ellers kan du lese om bl.a. disse sakene i årets siste utgave av Aftenposten Innsikt:

• Ullen fra lamadyret vikunja er myk, skinnende, lett og varm – og verdens dyreste og mest eksklusive. På inkaenes storhetstid talte vikunjaene så mange som en million dyr, men de ble nær utryddet av spanjolene og derfor fredet. Nå er de blitt flere, og det er igjen tillatt å selge den eksklusive ullen fra Peru, men kun dersom den klippes av levende dyr, noe bare lokalbefolkningen har lov til.
• En oversikt over noen av de største begivenhetene – og noen ikke fullt så store – i året som er gått.
• Videre kan du lese om hvordan mange fattige svarte i Sør-Afrika føler seg forrådt av ANC. Partiet beskrives som «left talking – right walking», med en politikk som kun gagner de rike. Venstrepartiet Economic Freedom Fighters (EFF) er blitt et radikalt alternativ for landets svarte majoritet.
• Nazistene samlet en rekke mennesker i en gruppe de kalte «asosiale», sosialt svake som var «fellesskapet til last». Tysklands oppgjør med nazismen har skapt et rikt erindringslandskap av minnesmerker over nazistenes forbrytelser, men de asosiale er stort sett glemt.
• Mikrobene i Nordishavet sørger for utveksling av næringsstoffer mellom ulike vanndybder ned til flere tusen meters dyp. Det finurlige samspillet er avgjørende for havets økosystem, men er sårbart for økende havtemperaturer. Smelting av sjøis kan forrykke balansen, noe som kan få store konsekvenser for alt liv i havet.
• Hvis man bytter ut den vanlige reiseguiden med litterære klassikere fra reisemålet, kan man få ny innsikt med på reisen. Forfatterne kan være enestående veivisere til steder man neppe ville funnet frem til på egen hånd – i Praha, St. Petersburg, Kenya, Ho Chi Min eller Havanna.

Psyke for kreativitet?

Det er en velkjent klisjé: Kunstnere er litt «sprø». Kreativitet henger liksom litt sammen med galskap. Er det noe i dette?

I Aftenposten Vitenskap nr. 10-2017, som er i salg fra 6. november, har jeg skrevet en artikkel om en av de virkelig klassiske problemstillingene innen psykologien: Forholdet/sammenhengen mellom kreativitet og psykiske lidelser.

Her er en liten teaser:

Myten er omstridt. Nyere forskning kobler snarere kreativitet til evnen å være åpen og nysgjerrig, og fremhever hvor kompleks den kreative prosessen er. Mer om det etter hvert.

For «Det gale geniet» er en velkjent figur. Det briljante individet som «sliter litt» med psyken eller er i ubalanse på andre måter, men som – kanskje nettopp derfor – er i stand til å finne uventede løsninger eller utarbeide banebrytende teorier. Vi tenker på navn som Edvard Munch, Vincent van Gogh og Virginia Woolf. Disse nyskaperne og pionerene er rett og slett litt mer kreative enn resten av oss.

K-ordet blir nok oftest forbundet med kunstnere. Men også forskere trenger en kreativ åre, for å kunne drive nytenkning.

Og akkurat som i kunstverdenen er psykiske plager heller ikke ukjent blant noen av vitenskapens store navn. Charles Darwin og John Nash blir ofte nevnt. Et annet av de klassiske eksemplene er Isaac Newton, som jevnlig var plaget av mørke tanker. Han er beskrevet som introvert, emosjonelt labil og usikker. I september 1693 ble det så ille at han fikk et nervøst sammenbrudd og utviklet paranoide forestillinger om vennene John Locke og Samuel Pepys.

Les resten i Aftenposten Vitenskap nr. 10-2017.