Notis-bonanza fra 2017.

Jeg leste mye i året som gikk. Og en del av det endte opp som notiser.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2017:

#1: Gratis vinfontene.
Vi noterer oss denne oppsiktsvekkende gode nyheten i Smithsonian Magazine: Om du drar til Ortona i den italienske regionen Abruzzo, skal du vite at det finnes en fontene i byen som tilbyr den tørste vaskeekte rødvin døgnet rundt – helt gratis! Tiltaket er et samarbeid mellom den lokale vinprodusenten Dora Sarchese Vini og en organisasjon som promoterer pilegrimsruten Cammino di San Tommaso. En tilsvarende vinfontene finnes faktisk allerede i Spania – i Ayegui som ligger langs pilegrimsleden mot Santiago de Compostela.

#2: Livets avgjørende år.
I The Conversation leser vi at de mest minneverdige øyeblikkene i et menneskeliv inntreffer mens vi er i alderen 15 til 25. Det spiller liten rolle hva slags minner det dreier seg om, om det er politiske hendelser, hitlåter, mer personlige erfaringer, sportsøyeblikk eller en spesiell bok vi fikk lest. Tidligere research har antydet at vi har lettere for å huske «første gang»-minner, og at minner som skriver seg fra akkurat denne fasen av hjernens modningprosess blir ekstra godt lagret. Artikkelen i The Conversation fremhever en ny teori; minnene fra alderen 15-25 er ekstra viktige for oss siden det er i denne livsfasen vi skaper oss en egen personlig identitet.

#3: Finske hunder får beskyttelsesvester.
Den finske statskanalen YLE melder at hundene i byen Nurmes, som ligger i Norra Karelen ved grensen til Russland, denne våren skal delta i et prøveprosjekt hvor de utstyres med egne beskyttelsesvester. Faren som truer er ulveangrep. 32 hunder i det østlige Finland ble angrepet av ulv i 2016. Vestene inneholder chilipatroner, så om Gråbein forsøker å bite vil han få munnen og ansiktet sprayet med sviende pulver.

#4: Religioner og utdannelsesnivå.
En ny studie utført av Pew Research Center har kartlagt utdannelsesnivået blant verdens religiøse grupperinger. Jødene skårer høyest, med et snitt på 13 års skolegang. Kristne, buddhister og irreligiøse ligger over det globale gjennomsnittet på 7,7 år, mens muslimer og hinduer har færrest år på skolebenken. Mye av forskjellen lar seg forklare med økonomiske og sosiale forskjeller mellom ulike regioner og land. Men ett av de mest iøynefallende funnene i studien er at det likevel er et stort utdannelsesgap mellom kristne og muslimske grupper i Afrika sør for Sahara. Mens 65% av muslimene ikke har noen form for formell skolegang, er andelen blant kristne 30%. Dette gapet er registrert over hele regionen, blant begge kjønn og gjelder for flere generasjoner.

#5: Sumpen som truer klimaet.
Et våtmarksområde i Sentral-Afrika kan romme klimagasser som tilsvarer 20 år med amerikanske utslipp. Eller verdens samlede klimagassutslipp gjennom 3 år. Cuvette Centrale, som ligger i Kongo, skal inneholde nesten 30% av alt karbonet i klodens våtmarksområder. Det har forskere ved universitetet i Leeds oppdaget, skriver Quartz. Per i dag ser det ut til at kjempesumpen, som dekker et areal på over 145.500 kvadratkilometer, klarer å holde på klimagassene sine. Men forskerne er bekymret for at menneskelig aktivitet, f.eks. knyttet til jordbruksutvikling, er i ferd med å rykke inn på det avsidesliggende området. Temperaturøkning og mindre nedbør kan også gjøre sumpområdet ustabilt.

#6: Amsterdams hasjkafeer forsvinner.
Nederlands liberale holdning til mykere narkotiske stoffer gjorde i sin tid begrepet «coffeeshop» viden kjent. Men i senere tid er disse kafeene, hvor gjestene kan smake på cannabis i ulike former, blitt merkbart færre. The Economist skriver at det i dag er 167 coffeshops i Amsterdam, noe som nesten er en halvering siden 1995. Årsaken er bl.a. et strengere regelverk, som gjør det ulovlig å etablere en hasjkafé innenfor en radius av 250 meter fra en skole. Dette førte nylig til at rundt 20 coffeeshops i trangbodde Amsterdam måtte stenge. Myndighetene har også praktisert en «nullvekst»-policy, der det ikke gis nye løyver som erstatter kafeene som forsvinner. De fleste nedleggelsene skyldes at kafeene har vært involvert i lovbrudd eller ikke har klart å få driften til å gå rundt økonomisk.

#7: «En av oss».
Pew Research Center har foretatt en internasjonal undersøkelse som kaster lys over hva som skal til for å bli oppfattet som en del av nasjonen – dersom du er innvandrer. 32 prosent av amerikanerne og 33 prosent (medianverdi) av europeerne svarte at det var «veldig viktig» å være født i landet for å kunne regnes som en del av nasjonen. I Japan mente 50 prosent det samme. Blant de europeiske landene er det store variasjoner. Ungarerne og grekerne er på nivå med japanerne, mens tyskerne (13 prosent) og svenskene (8 prosent) befinner seg i motsatt ende av skalaen. Språk er derimot avgjørende for de aller fleste. Majoriteten i samtlige land svarte at det var «veldig viktig» å beherske det nasjonale språket. 77 prosent (medianverdi) av europeerne mener dette. I tillegg er det sterke forventninger om at nykommerne tar til seg nasjonale sedvaner og tradisjoner for å bli «en av oss». Rundt halvparten av respondentene i nesten alle land svarte at dette var «veldig viktig». Her lå japanerne (43 prosent) lavere enn både amerikanere (45 prosent), europeere (48 prosent), australiere (50 prosent) og kanadiere (54 prosent).

#8: Kirurgvideoer på nett.
Vice omtaler en av YouTubes mer blodige trender: I årevis har kirurger fått filmet inngrepene og operasjonene de utfører, og deretter er opptakene lagt ut på nettet. Andre sverger til direktesendt strømming fra operasjonssalen. En del av dette kategoriseres som «educational surgery», hvor studenter kan følge alle detaljer i et inngrep. Men i følge Vice finnes det flere motiver. Privatpraktiserende kirurger vil gjerne vise potensielle pasienter at de er rutinerte og seriøse, mens mange av de potensielle pasientene er på sin side svært interessert i å se hvordan prosedyrene foregår. Mange bruker måneder på å undersøke ulike kirurgiske alternativer, og denne researchen omfatter også videoopptak. Trenden har røtter tilbake til 90-tallet, da pasienter begynte å etterspørre VHS-opptak, forteller en av kirurgene som er intervjuet.

#9: Nytt språk, ny personlighet?
Forandrer du personlighet når du skifter språk? Quartz melder at forskningen til sosialpsykologen Nairan Ramírez-Esparza antyder et «ja», «si» eller «yes» på det spørsmålet. Hun har bl.a. gjort personlighetstester (Femfaktormodellen/Big Five) med flerspråklige amerikanere av meksikansk opphav. De avslørte at forsøkspersonene fremstod som mer utadvendte, planmessige og medmenneskelige når de tok testen på engelsk. I et nytt eksperiment har Ramírez-Esparza latt forsøkspersonene beskrive seg selv. Det viser seg at når de bruker spansk, beskriver deltakerne sin egen rolle i forhold til familie, partnere og hobbier. Mens når de bruker engelsk, dreier fokuset mot prestasjoner, studier og daglige aktiviteter. Psykologen mener språk er uløselig knyttet til kulturelle verdier, og at disse verdiene påvirker hvordan brukeren av språket oppfatter seg selv. I tillegg er vi vare for hvordan andre reagerer på oss, og det vil variere med hva slags språk vi snakker.

#10: Døtre mer populære.
De siste årene er det blitt viet mye oppmerksomhet til kjønnssorteringen i asiatiske land, hvor jentefostre langt hyppigere blir abortert bort enn guttefostre. Men i Weekendavisen leser vi at det finnes tegn på en endring i preferansene. Døtre er i ferd med å bli mer populære. Eksempelvis var kjønnsbalansen blant nyfødte i Sør-Korea i fjor tilbake på normalnivået (105 gutter per 100 jenter) for første gang på flere tiår. Tendensen er også tydelig i Japan. Ja, selv fra Kina kommer det nå rapporter om at foreldre foretrekker døtre fremfor sønner. Årsaken skal være at sønner i større grad flytter vekk fra hjemstedet, noe som gjør alderdommen utfordrende for foreldrene. Og i India melder adopsjonsbyråene at urbane og høyt utdannete familier de siste årene er begynt å etterspørre jenter.

#11: Aldrende hjerner blir ikke trøtte.
Vi sover mindre når vi kommer litt opp i årene. Men hvorfor? Er det slik at eldre ikke trenger søvn like mye, eller er det snarere slik at de ikke får sove? En gruppe forskere ved Berkeley-universitetet har publisert en artikkel i tidsskriftet Neuron, hvor de legger fram en hypotese som styrker den siste antagelsen: Hjernen til eldre mennesker oppfatter nemlig ikke at den blir trøtt. Forskerne mener at nervebaner i hjernen som registrerer søvnighet blir gradvis svekket med alderen. Eksperimenter på rotter viste at unge og gamle dyr hadde likt nivå av signalstoffer, men at reseptorene ikke lenger fanget opp signalene like godt hos de aldrende gnagerne.

#12: USAs matimperium svekket.
Wall Street Journal skriver om hvordan amerikanske bønder, som i årtier har dominert klodens matvareforsyning, er i ferd med å bli detronisert. I 2012-13 passerte Brasil amerikanerne som verdens største eksportør av soyabønner. Denne sesongen ligger brassene i hælene på USA også når det gjelder maiseksport. I fjor passerte Russland amerikanerne på hveteeksport-statistikken. Tallene viser at USAs andel av den globale eksporten av disse tre sortene er blitt mer enn halvert siden midten av 1970-tallet.

#13: Illegal esel-boom.
Prisen på et esel i Tadsjikistan doblet seg fra 2016 til 2017. Nå koster det 240 dollar, konstaterer Quartz. Men eselprisene er på vei opp i resten av verden også, ikke bare i sentralasiatiske land. Årsaken til prisveksten er å finne i Kina, hvor antallet esler har vært fallende i lang tid. I 1990 fantes det rundt 11 millioner, men i 2014 var det redusert til 6 millioner. Afrikanske land som frykter en lignende utvikling forbyr nå eksport av esler. Men Foreign Policy melder om at kinesiske smuglere kjøper opp hundretusenvis av ulovlig slaktede esler i Afrika, og skipper dem hjem. Det er altså ikke nødvendigvis levende esler som er etterspurt i Kina. Derimot er gelatin utvinnet fra eselskinnet svært ettertraktet. Det kalles ejiao, og er en viktig ingrediens i kinesisk folkemedisin.

#14: Verdens verste «kø-nivåer».
Hvilke byer er mest plaget av trafikkstans og bilkøer? Den nederlandske The TomTom Traffic Index bygger på imponerende 19 billioner innsamlede enkeltdata fra 390 byer over en niårsperiode. Tallmaterialet knas til, slik at hver by får et prosenttall som angir det gjennomsnittlige «kø-nivået». London inntar 25.-plassen, med et kønivå på 40%. Verst i Europa er likevel Bukarest, med 50%, som holder til en femteplass. Ellers er kinesiske byer godt representert på topp 25, med hele 10 byer. Men helt øverst finner vi: 3) Jakarta (58%). 2) Bangkok (61%). 1) Mexico City (66%).

#15: Nytt medlem i rikmannsklubben?
Det er krevende for et land å oppnå status som en «avansert økonomi» etter IMFs kriterier. Kun 39 stater er funnet verdige. Det siste landet som klatret opp i denne kategorien var Sør-Korea, og det er 20 år siden. Men nå står en ny kandidat på terskelen, skriver The New York Times: Polen. Siden kommunismens fall i 1991 har Polen hatt en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 4% per år, og passerer snart den magiske grensen hvor gjennomsnittsinntekten per capita er 15.000 dollar. Mange andre land har hatt perioder med en langt sterkere vekst enn Polen, men de har støtt på en ødeleggende krise. «Hemmeligheten» til Polen er stabilitet. En stabilitet som er tuftet på forutsigbare eksportinntekter fra en konkurransedyktig industrisektor, i kombinasjon med liten utenlandsgjeld, i følge avisen.

#16: Digitale utviklingsland.
Hvordan ligger verdens land an i den digitale utviklingen? Det har Harvard Business Review noen kvalifiserte meninger om, etter å ha utarbeidet en ny Digital Evolution Index. Her plasseres landene i fire ulike kategorier: «Stand Out»-landene (f.eks. Singapore, New Zealand og Emiratene) har allerede nådd et høyt nivå av digital utvikling, samtidig som de er inne i en fortsatt rask utvikling. Trenden blant «Stall Out»-landene (her finner vi bl.a. de nordiske landene) er derimot preget av en viss avmatning i videre utvikling og innovasjon. Blant «Break Out»-nasjonene – som ikke er kommet så langt, men som nå utvikler seg kvikt – finner vi f.eks. Indonesia, Mexico og Kenya. «Watch Out»-kategorien er myntet på land (bl.a. Egypt, Pakistan og Peru) hvor nivået er lavt og utviklingen stagnerende.

#17: Illegalt bosatt i vulkanens skygge.
Vesuv, en av verdens mest berømte vulkaner, er av den aktive sorten. Den kan når som helst få et nytt, stort utbrudd, av det slaget som som i sin tid ødela Pompeii og Herculaneum. Samtidig bor anslagsvis 700.000 mennesker illegalt langs skråningen av vulkanfjellet, skriver Foreign Policy. Bakgrunnen er en raskt og dårlig styrt urbaniseringsprosess, i parløp med korrupsjon og en mafiainfisert byggebransje. Situasjonen forverres av at evakueringsplanene i beste fall er svært mangelfulle – blant annet fordi veiene er dårlig kartlagt – og i verste fall ikke eksisterer i det hele tatt.

#18: App for personlig beskyttelse.
BBC skriver om den nye kinesiske appen Jinyiwei, som ble lansert i den nordøstlige byen Qingdao nå i september. Den gjør det mulig for alle og enhver å hyre inn en bodyguard. Tjenesten er en slags Uber for personlig beskyttelse, og setter kundene i kontakt med rundt 50.000 tjenesteytere fra 47 ulike sikkerhetsfirmaer. Appen gjør det mulig å følge tilgjengeligheten på ledig vaktpersonell i realtid, og kan være særlig aktuelt for folk som skal transportere verdigjenstander, i følge lokale medier.

#19: Aper med redskap truer skalldyr.
Discover Magazine melder om en bestand med thailandske makaker som har oppdaget at det er mye enklere å spise skalldyr om man disponerer det rette redskapet. I dette tilfellet dreier det seg om en passe stor stein, slik at man kan banke skallet åpent. Men apene har så stor suksess med redskapsbruken at det er blitt en trussel mot særlig østersbestanden utenfor Koram. I snitt slurper hver makak i seg 47 skjell per dag, noe som tilsvarer et totalkonsum på 441.000 i løpet av et år. Og det er altså ikke bærekraftig østersforbruk.

#20: Er fonio framtiden?
Kan en eldgammel kornsort med utpreget nøttesmak være framtiden for afrikansk jordbruk? Eller sogar bli den nye «supermaten»? Det tror den senegalesiske kjendiskokken Pierre Thiam. Fonio, som sorten heter, har nemlig noen svært interessante egenskaper, påpeker Phys.org: Den er glutenfri og full av viktige næringsstoffer og aminosyrer. I tillegg takler den svært tørre vekstvilkår, noe som gjør fonio til en mulig løsning for jordbrukere i den tørkerammende Sahel-regionen.

#21: Studie i «marsiansk» arkitektur.
Universitetet i Calgary tilbyr nå et «Mars Studio»-kurs, hvor masterstudentene kan få spesialisere seg innen design og arkitektur beregnet på en helt annen planet enn Jorden. Blant prosjekteringsutfordringene er at det fortsatt er mye vi ikke vet om atmosfæren og overflateforholdene på den røde planeten. Men for unge arkitekter som fortsatt er i ferd med å utvikle seg, er slike utfordringer ideelle, rapporterer Futurism. Behovet for denne spisskompetansen er også så smått i ferd med å bli reelt, med NASAs planer om en ekspedisjon innen 2033 og det private initiativet til SpaceX.

Se også:

Notis-bonanza fra 2015.

Notis-bonanza fra 2016.