De siste Oppdagelser.

OPPDAGELSER

Dette ble dessverre siste året med forskningsnytt i Aftenposten Vitenskap.

Alle som har noen års frilansererfaring bak seg har opplevd at magasiner de skriver for går inn. Nå er det dessverre Aftenposten Vitenskap som takker for seg.

Den aller siste utgaven, 9-2018, settes i butikkhyllene 17. september. Og så er det slutt.

Jeg har levert et knippe featuresaker og kortartikler til A.V. siden magasinet ble lansert våren 2016, men har primært hatt ansvaret for nyhetsnotisene, som har fylt 4-8 sider i hvert nummer.

Derfor, for å markere punktumet for en morsom og givende jobb: Her er noen av notisene fra det som ble det siste året med Aftenposten Vitenskap:

FORETREKKER LIKE UTTRYKK
Stort og bredt glis, eller lukket smil? Vi stoler mer på mennesker som viser de samme emosjonelle tilstandene vi selv trives best med, viser et eksperiment utført av psykologer ved Stanford. Det avslørte iallfall at vi har lettere for å gi penger til fremmede mennesker som viser de samme ansiktsuttrykkene som oss selv. Denne faktoren veier faktisk tyngre enn om man deler kjønn eller etnisk bakgrunn, i følge studien i Social Cognitive and Affective Neuroscience.

ROBOTER LINDRER ELDREBØLGEN
Stadig flere land står foran en eldrebølge. Økonomer har bekymret seg for hvordan dette vil slå ut på produktivitetsnivåer og vekstrater. Nå har Moody’s Investors Service forsøkt å beregne hvordan en annen bølge – automatiseringsbølgen – vil spille inn på utviklingen. Rapportforfatterne mener den økende robotiseringen vil kompensere for eldrebølgen, særlig i allerede høyteknologiske produksjonsland som Japan og Tyskland. Mens lavkostland som henger etter i automatiseringen vil kunne bli taperne i morgendagens marked.

HUSKER EN SVINDEL
Ingen liker å bli lurt. Heller ikke ravnen. Det viser seg at disse svært intelligente fuglene både husker og unngår mennesker som har «svindlet» dem, i følge en studie publisert i Animal Behavior. Den bygger på et eksperiment hvor ravner ble lært opp til å inngå en byttehandel (brød og ostebiter) med menneskelige partnere. Men noen av de tobeinte deltakerne ble instruert i å snike til seg begge deler. Da eksperimentet ble gjentatt en måned senere boikottet ravnene disse svindlerne.

NÆRMESTE SLEKTNINGER
90 egyptiske mumier fra perioden 1380 f.Kr. til 425 har fått arvestoffet sitt analysert. Resultatet er publisert i Nature Communications, og viser at disse oldtidsegypternes nærmeste slektninger var befolkningen i området som tilsvarer dagens Israel og Jordan. Mumiene var også nærmere beslektet med oldtidens innbyggere i Lille-Asia enn med dagens egyptere, som har et sterkere afrikansk islett. Dette tror forskerne skriver seg fra den transsahariske slavehandelen, som oppstod senere.

SMAKEN AV VANN
Smaker vann noe spesielt? Kanskje ikke, men smaksløkene på tungene til pattedyr ser likevel ut til å være i stand til å sanse nettopp vann, kan man lese i Nature. Et eksperiment hvor mus systematisk fikk fjernet en av smakssansene og deretter målt på om hjernen reagerte på vanndrikking, har avslørt at det er smaken for surt som ga utslag. En mulig forklaring er at når vannet skyller vekk spyttet fra disse reseptorene, endres pH-verdien såpass at de aktiviseres. Og på den måten er mus i stand til å «smake» at vann er vann.

PARASITTER UTRYDDES
Bendelorm, rundorm, lopper og lus. Dette er bare noen av klodens mange parasitter. I Smithsonian Magazine leser vi at forskere ved Berkeley-universitetet advarer om at intet mindre enn 457 parasittarter er truet av utryddelse, siden klimaendringene påvirker livsvilkårene deres. Fram mot 2070 står kanskje så mye som en tredjedel av artene i fare for å forsvinne. Skrev vi «advarer» og «i fare»? Ja, for selv om parasittene er en plage for oss og andre pattedyr, er de en viktig faktor i økosystemet.

EN DRINK TIL PRATEN
Forsøk utført ved universitetet i Maastricht peker muligens i retning av at forsiktig alkoholinntak kan stimulere evnen til å uttrykke seg på et fremmed språk. Tyskspråklige studenter ble servert små vodkadoser og testet mot en kontrollgruppe som bare drakk isvann. Oppgaven var å argumentere – på nederlandsk – for eller imot dyreforsøk i 2 minutter. Innsatsen ble vurdert av et panel med nederlendere. Og de med en alkoholprosent på 0.04 i blodet gjorde seg best forstått, i følge Journal of Psychopharmacology.

IKKE BARE SMART Å VÆRE SMART
I følge en studie publisert i Journal of Applied Psychology er ikke nødvendigvis de aller smarteste også de aller beste lederne. Psykologer ved universitetet i Lausanne har vurdert 379 bedriftsledere fra 30 (hovedsakelig europeiske) land – og latt dem ta en IQ-test. Resultatene viser at det absolutt er en sammenheng mellom gode lederegenskaper og intelligens – fram til IQ-kvotienten passerer 120. Da flater den ut, og i noen tilfeller reverseres effekten. Forklaringen kan være at noen høyintelligente sliter med å forutse hva som vil være en vrien utfordring for medarbeiderne.

HAIEN SOM SPISER SALAT
Hai er havets ultimate rovdyr. Men nyoppdagete sider ved matvanene til en underart av hammerhaiene, bonnetheadhaien (Sphyrna tiburo), har forbauset forskerne. Det viser seg at sjøgress kan utgjøre mer enn halvparten av dietten deres. Spørsmålet har imidlertid vært om haiene er i stand til å ta til seg næringstoffene i sjøgresset, eller om det bare er «garnityr» som følger med under fortæring av normal haimat. Nå foreligger svaret, i form av en rapport fra University of California: Ja, bonnethead-haien er utstyrt med enzymer som gjør den i stand til å leve godt på sin grønne diett.

FAVORITTPOTEN
Forskere ved Queen’s University Belfast har kartlagt hvilken pote katter helst bruker til å gripe etter ting. Studien slår fast at mens hunnkatter som regel er høyrepotete, er det akkurat motsatt med hannkatter. Forskerne vet ikke hvorfor kjønnsforskjellen er så markant for potepreferansen, men har en foreløpig hypotese om at det skyldes hormoner. Funnet er beskrevet i Journal of Animal Behaviour.

UTLØSER ALGER GIGANTSKRED?
De største jordskredene på planeten vår skjer på havbunnen. De kan romme tusenvis av kubikkilometer med materie – og har potensial til å utløse tsunamier. Pussig nok forekommer de på nesten flate strekninger. Hvorfor? Tyske oseanografer har lansert en teori i Geology: Det skyldes tykke lag med kiselalger under leirholdige sedimenter. Kiselalger inneholder vann, og på ett eller annet tidspunkt fører trykket fra leirlaget til at vannet skvises ut av algene. Da dannes et tynt vannlag under leiren, og forholdene er lagt for et skred.

ZZZZZZZZZZZZZ…
En fersk studie i American Journal of Physical Anthropology sammenlikner søvnmønstre og søvnbehov blant ulike primater, og konstaterer at mennesket med sine 7 timer befinner seg helt nede i den ene enden av skalaen. Søvnbehovet blant primater ligger stort sett på 9 til 15 timer per døgn. Forskerne bak studien tror mennesket har redusert søvnbehovet sitt til fordel for økt kapasitet for læring. Dette har bl.a. ført til at REM-søvn, som er knyttet til minne og læring, spiller en mye større rolle i vårt søvnmønster enn hos andre primater. Orangutanger ligger på rundt 9 timer, sjimpanser på nesten 10, mens bavianer gjerne sover litt mer enn 10 timer. Men hvem er syvsoverne i familietreet vårt? Den trestripete nattapen sprenger skalaen, med godt over 16 timer i drømmeland

UNDRENDE FILMTENDENS
Psykologer som analyserte 24 populære filmer fra perioden 1940-2010 oppdaget tre tendenser i hvordan replikkvekslingerne blir skildret før og nå: 1) Bruken av nærbilder har økt. 2) Replikkvekslingene blir oftere avsluttet med et reaksjonsbilde som hviler på én av karakterene. 3) Og i disse avslutningsklippene gir karakterene stadig hyppigere inntrykk av å holde noe (den siste replikken) tilbake. Psykologene tror filmskaperne bevisst spiller på publikums trang til å gjette eller tolke hva filmskikkelsene tenker. Tendensen gir økt rom for undring, påpekes det i studien, publisert i Cognitive Science.

PYTONMØDRE BRYR SEG – LITT
Slanger har som regel ingen omtanke for avkommet. De legger eggene et sted, og snoker avgårde. Men en ny studie kan avsløre at pytonslangen faktisk er et unntak. I det minste for en liten stund. Reptilforskeren Graham Alexander fra University of the Witwatersrand i Sør-Afrika fulgte 37 pytonmødre over en syvårsperiode, og kan dokumentere at de våket over og varmet avkommet i drøye to uker etter eggklekkingen. Studien står i Journal of Zoology.

ORANGUTANGER SELVMEDISINERER
Etologer som brukte mer enn 20.000 timer på å observere av en gruppe orangutanger på Borneo, noterte seg at apene ved flere anledninger sanket en plante i aspargesfamilien – Dracaena cantleyi – som ikke inngår i dietten deres. Den tygget de til en slags velling som ble gnidd inn i pelsen. Noen ganger i opptil 45 minutter. I Scientific American påpekes det at planten brukes som smertestillende middel av lokalbefolkningen i området, og forskerne mener orangutangene gjør det samme.

PUSSIG FUNN OM KULTURDYRKING
Kulturelle adferdsmønstre kan ha svært dype røtter, noe en studie av 9000 kinesiske kaffebargjester understreker. Mens nordkinesere tenderer mot å ville sitte alene med koppen sin, plasserer sydkinesere seg i grupper når de går på kaffebar. Psykologene bak studien i Science Advances mener dette skyldes nedarvete sosiale mønstre fra årtusener med vidt ulike bondesamfunn i de to regionene. I Nord-Kina dyrket man hvete, typisk i selvstendige gårdsbruk. Mens risbøndene i sør var nødt til å samarbeide tett.

RISIKOVILLIGHET I HØYDEN
Jo høyere kontoret ligger, jo mer risikovillige er firmaet. I det minste hvis det er et hedgefond. Dette er en tabloidisert gjengivelse av en studie i Journal of Consumer Psychology. Den har gransket mer enn 3000 hedgefond over hele kloden, samt utført psykologiske eksperimenter på grupper av de ansatte. Forfatterne fant en «svak, men signifikant» sammenheng mellom kontorhøyde, risikovillighet og tendenser til finansiell ustabilitet

FJERNER ARSEN
En svensk studie publisert i Environmental Pollution gjør rede for egenskapene til vassnøkkemose (Warnstorfia fluitans), som også gror i Norge. I områder hvor det har vært gruvedrift er vannkildene ofte forurenset med arsen. Men denne mosesorten viser seg å ha overraskende gode renseegenskaper. I laboratorieforsøk absorberte vassnøkkemose 82% av arsenet i vannprøver som inneholdt ti ganger tillatt nivå av stoffet. Planten brukte en time på jobben.

GRESKE ANER
Lenge før den klassiske perioden for det antikke Hellas (ca. 500-323 f.Kr), var det greske fastlandet bebodd av mykenerne – som dominerte regionen ca. 16001200 f.Kr. Men er dagens grekere etterkommere av mykenerne? En fersk DNA-analyse av tenner fra 19 individer, peker i retning av at svaret er ja. Kun en mindre del av arvestoffet kan spores til senere migrasjonsbølger. Analysen – publisert i Nature – viser også at mykenerne var nære slektninger av minoerne, som skapte en sagnomsust sivilisasjon på Kreta rundt 2600-1400 f.Kr.

LUKTBLINDHET
Om du blir distrahert eller stresset kan det gå ut over evnen til å registrere enkelte sanseinntrykk. Fra før vet vi at folk kan overse visuelle signaler på grunn av dette, men nå har forskere ved University of Sussex dokumentert at vi også kan bli «luktblinde». Og i motsetning til visuelle inntrykk, som kan bli oppdaget når distraksjonen er overstått, er luktinntrykk noe vi raskt venner oss til. Om vi ikke legger merke til odøren i løpet av 20 minutter, gjør vi det heller ikke senere.

VAKTHELTER BELØNNES MED KOS
Dvergmanguster som holder ekstra godt vakthold i løpet av dagen, blir belønnet av flokken senere på kvelden med mye pleie og kos. Dette beviser at mangustene husker hvem som har gjort fortjent til oppmerksomhet, mener forskerne bak en studie publisert i PNAS. Men det bør legges til at forsøket som dokumenterer dette er basert på juks. Forskerne valgte nemlig ut noen heldige manguster, tok opp lyden av varselskriket deres, og spilte dette av flere ganger. Dermed fikk altså resten av flokken inntrykk av at de utvalgte virkelig stod på som vaktmannskap.

TRISTERE HITLÅTER?
Mellom 1985 og 2015 har låtene på britiske hitlister blitt «tristere» – om man vurderer dem basert på toneart, klang, dansbarhet og stemning. Trenden har riktig nok gått i retning mer dansbart, men samtidig er det blitt stadig færre «glade» sanger. Det er en studie i Royal Society Open Science, basert på analyser av 500.000 låter fra disse 30 årene, som antyder denne motsetningsfylte konklusjonen. Forfatterne advarer mot en forenklet tolkning av funnene. Kategorier som «glad» og «trist» er veldig avhengig av kontekst, påpeker de. Ta f.eks. Queens «Bohemian Rhapsody»: Det er en sammensatt komposisjon som ikke er utpreget dansbar, mens teksten formidler synspunktet til en morder. Men folk synger gjerne allsang på den – med brede glis om munnen.

TALLFESTET VIPPEPUNKTET
Når er det et mindretallsstandpunkt får så stor oppslutning at det bryter barrieren som gjør det mulig å raskt ta steget opp til flertallsstandpunkt? Hvor befinner dette vippepunktet seg? I Science leser vi om en studie som nettopp har tallfestet dette. Den er basert på nettspill hvor deltakerne skulle foreslå navn til ulike ansikter. Men for å «vinne» måtte de enes om det samme som en anonym partner. Gradvis samlet deltakerne seg om noen få navn, men forskerne hadde plantet en «interessegruppe» for «Mary» i eksperimentet. Størrelsen på gruppen ble variert i ulike runder, og vippepunktet viste seg å ligge rundt 25 prosent.

VI ER VANEDYR, SÅ MANGE STEDER OPPSØKER VI
Vi mennesker har det med å holde oss til det vante. Også hva gjelder stedene vi frekventerer. Dette er nå vitenskapelig stadfestet, i en studie publisert i Nature Human Behaviour. Den er basert på det hverdagslige aktivitetsmønsteret til 40.000 mennesker (kartlagt med appen Lifelog), og avslører at gjennomsnittsmennesket har rundt 25 steder som det jevnlig oppsøker. Hvis vi finner oss én eller flere nye favorittplasser kutter vi ut et tilsvarende antall. Summen er stabil.