Best i verden, men hvordan?

Frederik_den_3

Kong Frederik 3. malt av Wolfgang Heimbach. Foto: Wikicommons

Norden er best! Det er ingenting å diskutere. Hvorfor kan ikke resten av verden bli mer som oss? Hva vil det kreve?

Bruk gjerne en liten time på denne ordvekslingen om temaet. Den er både fyndig, opplysende og morsom. Hilde Sandvik har samlet Harald Eia, svenske Lars Trägårdh og danske Tine Aurvig-Huggenberger til samtale. Anbefalt!

Men altså, hvordan la vi grunnlaget for å bli klodens beste samfunn? Mange årsaker, selvsagt. En drøss. Og de måtte samvirke over en lengre periode. Lag på lag med historiske prosesser som skapte særlige forutsetninger og gradvis styrket visse institusjonelle og sosiale særtrekk.

La meg zoome inn på én delforklaring, som ikke nevnes i programmet (det presenterer mange andre, gode, nyere forklaringer). Og mitt innspill kan selvfølgelig også spores til historiske prosesser. Det er sogar et fint eksempel på en tilsynelatende paradoksal bieffekt.

Oppsummert: Eneveldet på våre breddegrader knuste korrupsjonen, noe som skapte et unikt embetssystem.

I 1660 innførte kong Frederik 3. eneveldet i Danmark-Norge. I dag er det som regel vanskelig å finne noen som har noe pent å si om denne styreformen, men den danske historikeren Mette Frisk Jensen er et unntak. Hun har forsket i korrupsjonshistorie, og fremhever at eneveldet også rensket ut korrupsjonen i det dansk-norske riket.

De eneveldige kongene hadde en sterk interesse av at forvaltningen var etterrettelig, særlig hva angikk hvor pengestrømmen i statsapparatet tok veien. Embetsmennene skulle vise en usvikelig lojalitet til kongen, og det innebar også at man førte økt kontroll med hva kongens midler ble brukt på.

Eneveldet medførte at adelen fikk vingeklippet sin makt og innflytelse. Tidligere hadde det vært adelens Riksråd som valgte kongen, og embetsstillingene i riket gikk gjerne i arv innad i de adelige kretsene. Nå ble slutt på begge deler. Kongene begynte i stedet å gi embetsstillinger til velutdannete medlemmer av borgerskapet.

Denne nye embetsmannstypen stod i et sterkere avhengighetsforhold til kongen. De måtte blant annet sverge troskapsed til ham. I tillegg ble det introdusert nye, strengere lover for utøvelsen av embetene. I 1676 ble det innført dødsstraff for å motta bestikkelser. Dokumentforfalskning ble kriminalisert 7 år senere. Og i 1690 ble det fastslått at embetsmenn som gjorde seg skyldige i underslag kunne se fram imot livsvarig fengsel med hardt straffarbeid.

De eneveldige kongene tok imidlertid i bruk «gulerøtter» også. Trofaste tjenere kunne bli premiert for vel utført tjeneste, og ærefulle rangtitler som kammerråd, etatsråd og justisråd ble dinglet foran de ambisiøse embetsmennene.

Sammenliknet med andre europeiske land på 1600- og 1700-tallet var faktisk det dansk-norske systemet unikt. I for eksempel Frankrike og de tyske statene var det normalt at offentlige embeter ble lagt ut for auksjon.