Notis-bonanza fra 2019.

Jeg leste mye i året som gikk. Og en del av det endte opp som notiser.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2019:

#1: Ungdomskilden.
Hvordan holder man seg ung lengst mulig? I følge forfatteren Marc Freedman er «den virkelige ungdomskilden kilden med ungdom», skriver Quartz. Med dét mener han at samvær med barn og tenåringer sørger for å holde seniorene unge til sinns. Ideen støttes bl.a. av langtidsstudien The Harvard Study of Adult Development, som har pågått helt siden 1938. Men dagens samfunn er ikke bygd for å legge til rette for utstrakt kontakt på tvers av generasjonene, påpeker Freedman. Faktum er at den aldersmessige segregasjonen snarere øker i flere land. I Storbritannia viser statistikk at mens det i 2001 var omtrent 15% sjanse for at barn delte nabolag med mennesker over 65 år, var sannsynligheten sunket til 5% i 2018.

#2: Trivselsgrensen for SOME.
Dersom du begrenser bruken av sosiale medier til 30 minutter per dag vil det føre til en betydelig bedring av din opplevde livskvalitet. Slik lyder den klare konklusjonen i en studie publisert i Journal of Social and Clinical Psychology. Resultatet er basert på et forsøk med 143 deltakere, hvor noen prøvde ut tre uker med begrenset bruk av Facebook, Instagram og Snapchat, mens kontrollgruppen fortsatte å bruke de sosiale mediene uten noen begrensning. Forskerne kunne notere en betydelig reduksjon i opplevd ensomhet og depresjon i den første gruppen.

#3: Veteraner = en mulighet.
En artikkel på nettsiden til The World Economic Forum gjør rede for de potensielle fortrinnene en eldre arbeidsstokk representerer, og kritiserer forestillingen om at eldre arbeidstakere er lite produktive eller vanskelige å omskolere. En mer aldersdifferensiert organisasjon har sine fordeler, og veteranene kan bl.a. tilføre gruppen institusjonelle kunnskaper og perspektiver, samt sosial modenhet og stabilitet. I tillegg kan de videreformidle kritisk kunnskap og forretningsforbindelser. En studie utført av AARP og AON Hewitt viser sogar at arbeidstakere over 50 er de som tar fatt på arbeidsoppgavene med mest emosjonelt og intellektuelt engasjement, og derfor gjerne motiverer andre ansatte til å yte sitt beste.

#4: Global migrasjonsskepsis.
Migrasjon er et kontroversielt tema i de fleste hjørner av verden. Det viser en ny spørreundersøkelse fra 27 land på fem kontinenter utført av Pew Research Center. Når det gjelder immigrasjon svarer 45% (mediantall for alle 27 land) at de ønsker færre eller ingen innvandrere. Andelen er høyest i Hellas (82%) og Ungarn (72%), men også utenfor Europa er motstanden sterk i flere land: f.eks. Sør-Afrika (65%), Kenya (60%), Argentina (61%) og Israel (73%). Muligens mer overraskende og interessant er skepsisen mot emigrasjon som kommer til uttrykk i undersøkelsen? 64% (mediantall) svarer at utvandring er et stort eller moderat stort problem for hjemlandet. De mest bekymrede på de ulike kontinentene finner vi i Hellas (89%) og Spania (89%), Tunisia (81%), Argentina (82%) og Mexico (79%), samt Kenya (72%).

#5: Filmatisk innflytelse.
Hvilken spillefilm har satt de største sporene etter seg i filmhistorien? Det er et spørsmål som kan besvares på ulikt vis, men en gruppe italienske akademikere har valgt å finne svaret gjennom å telle antall «referanser» hver film har fått i andre filmer. Metoden er inspirert av den som brukes til måle hvor stor betydning en forskningsstudie tillegges, noe som gjøres ved å telle antall siteringer i andre studier. Forskerne utviklet derfor en algoritme som målte referansehyppigheten til 47.000 titler i filmdatabasen Imdb.com, skriver Ars Technica. Konklusjonen ble at filmhistoriens mest innflytelsesrike produksjon er «Trollmann fra Oz», etterfulgt av «Star Wars: A New Hope» og «Psycho».

#6: Automatisk inkompetanse.
For fire år siden lanserte Henn-na Hotel i Tokyo seg som verdens første overnattingssted drevet av roboter – 243 stykker kunne hotellet skilte med. Men i The Verge kan vi nå lese at Henn-na har gitt halvparten av robotstaben «sparken». Årsaken? De skapte store mengder merarbeid for sine menneskelige kollegaer. «Assistentene» på hvert rom, som skulle besvare gjestenes spørsmål om lokale forhold og åpningstider, ble svar skyldig. Innsjekkingsrobotene klarte ikke å registrere gjestenes pass. Mens bagasjeautomatene kun nådde fram til 24 av hotellets 100 rom, og om det snødde eller regnet fungerte de overhodet ikke.

#7: Indisk forurensning påvirker monsunen.
Det indiske subkontinentet er helt avhengig av monsunen. Vindsystemet bringer med seg over 70% av regionens nedbør, og 60% av indisk landbruk er basert på at dette regnet kommer. De viktigste «motorene» i monsunen er temperaturforskjellene mellom landmassen og havet, samt fuktighetsnivået. Klimaendringene er i utgangspunktet ventet å gjøre monsunen våtere. Men i The Atlantic gjøres det rede for at to andre, lokale faktorer spiller en oversett rolle i denne dynamikken: Luftforurensning og endret arealbruk. På 90-tallet oppdaget forskerne en enorm, brun sky som lå over Det indiske hav. Omtrent tre fjerdedeler av partiklene kunne spores tilbake til menneskelig aktivitet på subkontinentet. Utslippene har økt eksponentielt siden 70-tallet. Denne luftforurensningen filtrerer sollyset og kjøler ned landmassen, noe som svekker den atmosfæriske sirkulasjonen som driver monsunen. Det samme gjør endringer i arealbruken. Skogen forsvinner raskt, og erstattes av dyrket mark. Siden landbruksområder reflekterer solstråler bedre enn skog, bidrar også dette til svekke temperaturkontrasten mellom landmasse og hav – noe som igjen destabiliserer monsunsystemet.

#8: Giftig avsaltning.
Mange steder på kloden befinner seg i, eller er på vei inn i, en ferskvannskrise. Avsaltning av havvann har vært ansett som en mulig løsning, men en ny studie publisert i Science of the Total Environment påpeker et stort problem med metoden: For hver liter med ferskvann som produseres, pumpes 1.5 liter med ekstremt salt væske tilbake i havet. Denne substansen er i tillegg full av kjemikalier fra renseprosessen. Kopper og klor er noen av vanligste avfallsstoffene. Studien anslår at verdens 16.000 avsaltningsanlegg produserer rundt 50 milliarder kubikkmeter med slik lake hvert år, og nesten alt ender opp i havet – hvor det bidrar til å skape oksygentomme «dødsoner». Fire land står for over halvparten av utslippene: Saudi Arabia (22%), De forente arabiske emirater (20.2 %), Kuwait (6%) og Qatar (5.8%).

#9: Ulvens allierte.
På 1960-tallet var ulven utrydningstruet i Tyskland. Men i de senere årene har situasjonen sett stadig lysere ut, med en årlig vekst i bestanden på opptil 36%. Dette skyldes flere ulike tiltak, men Science Alert trekker fram én uventet faktor: De tyske ulvene nyter nemlig godt av en «allianse» med det tyske forsvaret. Dette kommer fram i en studie publisert i Conservation Letters. Biologen Ilka Reinhardt har avdekket et interessant mønster i dyrenes adferd: Når de utvider habitatet sitt etablerer de seg nesten alltid først i skogområder hæren bruker til øvelser. Statistikken viser at de tyske ulvene er tryggere her enn i vernede skogområder. En sannsynlig forklaring er at det ferdes færre folk og drives mindre jakt inne på hærens treningsfelt.

#10: Punktum for verdensspråket?
Ingen vil benekte at engelsk er vår tids fremste verdensspråk. Men ser vi nå konturene av at dette hegemoniet står for fall? Ja, mener den australske lingvisten Gaston Dorren. I et intervju med news.com.au legger han imidlertid til at det nok ikke er mandarin eller noe annet stort nasjonalspråk som kommer til å vippe engelsken ned fra kommunikasjonstronen. Framtidens «verdensspråk» kommer rett og slett til å bli teknologien – i form av oversettingsapper som fungerer i realtid og kan tolke fra alle tungemål. Om dette slår til vil engelsk bli det siste verdensspråket i historien.

#11: Ozontrusselen.
Luftforurensingen i Kina har i årevis skapt sensasjonelle overskrifter på grunn av sine rekordnivåer. Nå – parallelt med tiltak som reduserer smogen – har et nytt folkehelseproblem knyttet til luftkvaliteten meldt seg: Hundretusener kinesere dør årlig av lungeskader forårsaket av høye ozonnivåer, leser vi hos World Economic Forum. Ironisk nok forsterkes problemet nettopp på grunn av tiltakene mot luftforurensing, påpeker forskere fra Harvard University og universitetet i Nanjing. I deler av Nord-Kina, hvor forekomsten av mikropartikler (PM 2.5) er blitt redusert, har ozonforurensingen på bakkeplan økt. Ozon dannes når luftbåren nitrogenoksid reagerer på flyktige organiske forbindelser (VOCs), men mikropartiklene hemmer denne prosessen. Kineserne har ikke lykkes med å redusere VOCs-nivåene i takt med at smogen letter. Problemet er ikke observert noe annet sted, siden ingen andre land har redusert mikropartikkelnivåene like raskt.

#12: De 7 bud.
Verden kan skilte med en stor variasjon av samfunnstyper og kulturer, men finnes det noen moralske verdier som går igjen over absolutt hele kloden? Ja, mener antropologen Oliver Scott Curry ved universitetet i Oxford, som har publisert en studie i Current Anthropology. Basert på over 600 etnografiske kilder fra 60 ulike samfunn har han identifisert 7 universelle regler, og den røde tråden i dem er styrking av samarbeid: 1) Hjelp familien din. 2) Hjelp gruppen din. 3) Gjengjeld tjenester. 4) Vær modig. 5) Adlyd overordnede. 6) Fordel ressurser rettferdig. 7) Respekter andres eiendom.

#13: Koloss-håndtering.
Inspirert av teorier om hvordan gamle monumentalbygg kanskje kan ha blitt bygd, har researchere ved MIT utviklet et konstruksjonskonsept for digre betongblokker – som lar seg håndtere utelukkende med normal menneskelig muskelkraft. Gizmodo forklarer hvordan kolossene (som veier nesten 1800 kilo) kan «spaseres» rundt på anleggsområdet og sammenføyes med andre blokker bare ved hjelp av noen dytt. En fascinerende videosnutt kan sees her: https://vimeo.com/329691145.

#14: De nye jobbene.
Arbeidslivet er i endring, og nye yrkeskategorier oppstår. Quartz har saumfart utviklingen i statistikken til US Census, og notert seg at 46 helt nye yrkestitler dukket opp mellom 2010 og 2016. Majoriteten av dem kom innen helse- og velværesektoren. Noen eksempler: Genetisk rådgiver, applikasjonsutviklingsdirektør, adferdsanalytiker, estetiker (innen skjønnhetsbransjen), blimppilot, bioinformatikkforsker, datanettverksarkitekt og barnebidragshåndhever.

#15: Europeiske grønnsaksdoser.
Fem om dagen, heter det seg. Men det daglige inntaket av grønnsaker i EU-landene varierer veldig. Tall fra Eurostat avslører at irene er unionens ivrigste grøntkonsumenter. Hele 84% av dem oppgir at de spiser grønnsaker hver dag. 80% av belgierne og italienerne svarer det samme, og får tett følge av portugiserne (78%). I Norden spiser langt flere svensker (72%) enn dansker (59%) slike matvarer på daglig basis. Minst interessert i grønnsaker er likevel latvierne (44%), rumenerne (41%) og ungarerne (30%).

#16: Utjevningstendens bak murene.
Gapet mellom antall svarte og hvite fengselsinnsatte i USA – i absolutte tall – har krympet de senere årene, viser statistikk (som ikke omfatter lokale fengsler) fra Pew Research. I 2007 var det 93.100 flere svarte enn hvite som satt bak lås og slå. Ti år senere var forskjellen 39.400. Hovedårsaken er en 20% reduksjon i antall svarte fanger. En lignende utjevning har funnet sted mellom hvite og hispanics, men her er årsaken en vekst i antall hvite fanger. Det totale antallet innsatte ved utgangen av 2017 var 1.439.808, noe som er 6% færre enn i 2007.

#17: Redningsmaur.
At maur kan oppvise sterk samfunnsånd er gammelt nytt, men nå har insektsforskere ved Arizona State University oppdaget at minst én art – Veromessor pergandei – også kan skilte med en egen redningstjeneste. Dersom individer fra denne maursorten setter seg fast i edderkoppnett, vil artsfrender stimle til for å rive opp nettet og evakuere de uheldige, leser vi i Nature. Og det er en krevende jobb. Laboratorietester viser at maurene bruker mellom 30 minutter og 2 timer på slike redningsaksjoner.

#18: Privilegieproblematikk.
Begrepet «hvitt privilegium» står høyt på listen over sakskompleksene liberale amerikanere er opptatt av. Men en ny studie i Journal of Experimental Psychology har avdekket et par ubehagelige innsikter om hvordan hvite liberalere reagerer på kursing og bevisstgjøring om temaet. Det øker ikke sympatien deres med fattige svarte. Til gjengjeld øker det de negative fordommene mot fattige hvite. Logikken bak den siste tendensen er at fattige hvite blir avkrevd større egenansvar for sin økonomiske situasjon enn andre fattige grupper.

#19: Nilens død.
Det heter seg at «Egypt er en gave fra Nilen». Men den mektige elven sliter, leser vi i Al-Monitor. Sterk befolkningsvekst og klimaendringer betyr at Egypt i dag har et årlig ferskvannsunderskudd på mer enn 20 milliarder kubikkmeter. Konsekvensene er bredspektret. Historisk har Egypt vært en korneksportør, men i dag importerer landet 50% mer enn det selv produserer. Overfiske og dambygging har ført til at halvparten av alle fiskeslag i Nilens nedre del er forsvunnet. Samtidig har elven blitt uegnet for akvakultur på grunn av forurensning fra bl.a. uorganisk nitrogen, organiske stoffer, fosfor og tungmetaller. Også turistene merker krisen. De siste årene har flere cruisebåter gått på grunn i det lave vannivået. Bare i vintersesongen 2017-18 ble 40 cruiseturer rammet av navigasjonsrestriksjoner mellom Luxor og Aswan.

#20: Militær makt og avmakt.
Hvert år lager Global Firepower en rangering av verdens stater basert på deres militære styrke. Oversikten for 2019 har ikke mye nytt å fortelle om topp 10-plassene, bortsett fra at Japan (6. plass) nå blir rangert over Storbritannia (8. plass). Norge ligger på en 36. plass, mellom Nederland og Myanmar. Vi er dermed vurdert som svakere enn Sverige (31. plass). Helt nederst finner vi Surinam, Liberia og Bhutan.

#21: Villedende statistikk.
«Innvandring forandrer Amerika mindre enn du tror», skriver Quillette, og avdekker noen svakheter ved den offisielle statistikken. Bl.a. stikkes det hull på påstanden om at hvite (som egendefinert gruppe) er i ferd med å bli en minoritet i USA. Undersøkelser viser at 53-65% av landets hispanics identifiserer seg selv som hvite, men kategorien de står oppført i regnes automatisk som «ikke-hvit». En korrigering vil innebære at andelen hvite økte fra 75.1% til 76.6% mellom 2000 og 2017. Tilbøyeligheten til å identifisere seg som hvit øker med botid. Mellom 2000 og 2010 endret rundt 1.2 millioner hispanics sin egen rasekategori til «hvit» i den nasjonale folketellingen.

#22: Barnestreker i endring.
Det er skjedd en interessant utvikling i hvordan barn tegner menneskefigurer, viser en tysk studie som har sammenliknet barnekunst fra henholdsvis 1977 og 2015. I 1977 var 70% av menneskefigurene mannlige, mens kun 18% var kvinnelige. Resten lot seg ikke kategorisere. For 42 år siden valgte et mindretall (34%) av jentene å tegne en kvinnelig figur. Dette har endret seg radikalt. I 2015-utvalget er det flere kvinnelige figurer (47%) enn mannlige (40%), og hele 85% av jentene tegnet en kvinnelig figur. Samtidig har kvinnefigurene (uavhengig av kjønnet til kunstneren) fått mer stereotypiske feminine trekk, mens det er en svakere tendens til å skildre menn mindre stereotypisk maskuline. Studien er publisert i Sex Roles.

#23: Forventninger til navn.
Lyden av navnet ditt påvirker hvordan andre oppfatter deg. Slik oppsummerer The Conversation en studie basert på tre ulike eksperimenter, hvor deltakerne ble spurt om hva slags personlighet de forventet å møte – utelukkende basert på navnet til personen. I det ene forsøket var det 72 nykonstruerte navn som ble oppgitt. Det viser seg at folk med «myke» navn (som Anne eller Owen) bl.a. forventes å være mer omgjengelige, emosjonelle og flittige. Mens folk med «harde» navn (som Kate eller Kirk) bl.a. forventes å være mer utadvendte.

#24: Den beste probiotikaen.
Jakten på nyttige bakterier har skapt bonanza innen kosttilskuddsindustrien, hvor ulike probiotikapreparater lanseres med stor iver. Men hva er egentlig den beste kilden til de gode mikrobene? The Atlantic Monthly refererer til nye forskningsresultater publisert i Frontiers in Microbiology, hvor fersk frukt utpekes som vinnerkandidaten. Et helt vanlig eple kan skilte med et bakteriespekter på rundt 100 millioner, noe som er langt større enn i de testede preparatene. Piller inneholder typisk kun én type bakterier. Legg for øvrig merke til at rundt 90% av de nyttige mikrobene finnes i eplekjernen, som de fleste av oss kaster.

#25: Verdens mest overvåkede byer.
Hvor finner vi storbyene med flest overvåkningskameraer? I følge en rapport utarbeidet av Comparitech, som Business Insider refererer, ligger de i Kina. Med solid margin. Av de 10 mest overvåkede byene i verden (målt etter antall kameraer per innbygger) er hele åtte kinesiske. Chongqing topper rangeringen, med 168.03 kameraer per 1000 innbygger. De to metropolene utenfor Kina som kom inn på listen, er London (sjetteplass) og Atlanta (tiendeplass). I hele Kina skal det være installert rundt 200 millioner overvåkningskameraer. Antallet er ventet å øke til 626 millioner innen 2022. Men i følge Comparitech-rapporten kan det anslaget være altfor forsiktig.

#26: Færre usynlige venner.
Britisk barndom er i endring på flere fronter. En undersøkelse utført av Daynurseries.co.uk har fått kommentatorer til å spørre om fenomenet med «usynlige venner» er utrydningstruet. 1000 barnehagemedarbeidere ble intervjuet, og 72% av dem mente at det er færre barn i dag enn for fem år siden som har slike fantasibekjentskaper. Forklaringen, i følge enkelte pedagoger, kan være at dagens barn ikke får anledning til å kjede seg – og derfor ikke bruker kreativiteten sin til å mane fram usynlige kamerater.

#27: Nytt liv i fragmenterte habitat.
Mange økosystemer er blitt splittet opp på grunn av infrastrukturutbygging og andre inngrep, noe som har ført til mindre biologisk mangfold i disse habitatene. Men en studie publisert i Science konkluderer med at det er håp for en overraskende hurtig revitalisering. Iallfall skjedde det med deler av savanneområdet til sumpfuruen i det sørøstlige USA. Den er redusert til kun 3% av sin opprinnelige størrelse, og er svært fragmentert. Men etter at det ble etablert smale «habitat-korridorer» (noen bare 25 meter brede) mellom utvalgte parseller, førte det til en årlig vekst i artsmangfoldet på 5%. Samtidig ble frafallet av arter på området redusert med 2% hvert år. Studien strakk seg over 18 år.

#28: Gul-effekten.
Fargen gul vekker ikke de samme følelsene overalt. I Science gjøres det rede for en undersøkelse som viser at selv om gulfargen ofte blir forbundet med positive følelser, så er ikke den reaksjonen universell. De to viktigste faktorene i variasjonen viste seg å være hvor mye nedbør det er på plassen du bor og hvor langt unna ekvator den ligger. Sjansen for at gul forbindes med glede var således bare 5,7% i Egypt, mens den lå på 87,7% i Finland. Synet på fargen holdt seg derimot stabilt uavhengig av årstider.

#29: Superhelt-terapien.
Psykologer bruker populærkulturelle helteskikkelser i terapitimene. Dagens mennesker har et nært forhold til superhelter og andre populærkulturelle figurer, som dermed blir naturlige referanser når ulike problemer skal beskrives – og man skal finne inspirasjon til å jobbe seg ut av dem igjen. De fiktive figurene fungerer som «sosiale surrogater», og terapi handler i stor grad om å forandre «historien om deg selv». Psykologen Janina Scarlet oppdaget potensialet i denne terapiformen da hun behandlet marinesoldater. De snakket mer åpent om hvordan de hadde det ved å vise til traumene f.eks. Bruce Wayne/Batman lider under, skriver The Atlantic Monthly.