Oppvokst med propaganda.

ilze-plot

Hvordan var det å vokse opp i Sovjetunionen på 1970- og 80-tallet? Norsk-latviske Ilze Burkovska Jacobsen har laget en selvbiografisk, animert dokumentarfilm om den erfaringen.

Tajmingen på intervjuet jeg gjorde med Ilze Burkovska Jacobsen for magasinet Kulturplot (tidligere bare Plot) viste seg å være strålende. Bare noen dager etter at juliutgaven kom i butikken vant hun hovedprisen, den såkalte Contrechamp-prisen, i Annecy, verdens største og viktigste animasjonsfilmfestival.

Du kan lese intervjuet her: https://kulturplot.no/kulturplot-papirutgaven/2020/oppvokst-med-propaganda-0

 

Narrative tilbøyeligheter.

narrativetilbøyeligheter

Hvorfor liker vi fortellinger som ikke er sanne? Hva er poenget med fiksjon?

Denne måneden lar jeg aktuelle premierer være aktuelle premierer, og stiller heller et par grunnleggende spørsmål om oss og vårt behov for fortellinger. Her er starten på artikkelen:

Løgn som kunstform. Komedien «The Invention of Lying» (2009) skildrer en verden hvor alle er dønn ærlige. Hele tiden. Den eneste mulige formen for underholdning er opplesning av fakta.

Det kan virke fint å slippe løgn, bedrag og svindel, men det store flertallet i dette filmuniverset knuges av den nådeløse gjennomsiktigheten. Det finnes ingen pause fra Sannheten. Ikke før den dagen Mark Bellison (Ricky Gervais) oppdager muligheten for å lyve. Snart revolusjoneres tilværelsen, for flere enn ham selv.

«The Invention of Lying» handler om det tveeggede potensialet som ligger i fantasien og fortellingens makt. Den kan glede og inspirere, men også forføre og manipulere. Vi er rett og slett svake for kunstferdige løgner.

Men hva slags nytte har vi egentlig av eventyr, skrøner, legender og drama? I kampen for å overleve er jo sannferdig informasjon essensielt. Så hvordan forklarer vi vår narrative tilbøyelighet?

Les resten i juniutgaven av Aftenposten Innsikt.