Bifigurenes fortellinger.

spinoffs

Spin-off-produksjoner lar tidligere biroller få boltre seg på egen hånd – eller introduserer nye fjes i kjente miljøer.

Månedens filmartikkel i Aftenposten Innsikt handler om knoppskyting i fiksjonsuniverset, og innledes slik:

Oversøsterens historie. «Gjøkeredet» (1975), Milos Formans adapsjon av Ken Keseys roman, står igjen som en av 1970-tallets mest minneverdige filmopplevelser. Jack Nicholsons rolletolkning av den opprørske psykiatripasienten Randle Patrick McMurphy har selvfølgelig mye av æren for det.

Men som det hyppig blir påpekt: Ingen fortelling blir bedre enn antagonisten. Og i «Gjøkeredet» er den iskalde oversøster Mildred Ratched (Louise Fletcher) aldeles glimrende.

Kvinnelige hatfigurer med lang holdbarhet er relativt sjeldne, men Ratched har så definitivt gjort inntrykk på flere generasjoner. Da det amerikanske filminstituttet skulle kåre «tidenes filmskurker», kapret oversøsteren femteplassen.

Nå kommer TV-serien som skildrer hvordan hun fant veien inn i det psykiatriske helsevesenet og gjorde hensynsløs karriere der. 18. september sender Netflix første episode av «Ratched», hvor Sarah Paulson fyller tittelrollen. Handlingen begynner i 1947, så dette er en prequel til «Gjøkeredet».

Avleggere. Det er også en spin-off, altså en fortelling som er en frittstående avlegger til et allerede eksisterende verk. Særmerket ved en spin-off er at den helst følger andre rollefigurer enn den opprinnelige protagonisten. Den nye hovedfiguren er ofte en birolle som har markert seg i originalfilmen eller -serien.

Et par eksempler: I Coen-brødrenes «The Big Lebowski» (1998) må Jeffrey ‘The Dude’ Lebowski (Jeff Bridges) og kompisen Walter Sobchak (John Goodman) forholde seg til en ekstravagant bowlingkonkurrent, Jesus Quintana (John Turturro). Han ble raskt en kultfigur, og fikk nylig sin egen film: «The Jesus Rolls» (2019).

I TV-serien «Buffy the Vampire Slayer» (1997–2003) ble den samvittighetsplagede vampyren Angel (David Boreanaz) etter hvert så populær at han fikk sin egen spinoff-serie: «Angel» (1999–2004).

En annen mulighet er å ta utgangspunkt i en veletablert setting, og introdusere en helt ny figur. Det evig ekspanderende Star Wars-universet gjorde dette med «Rogue One» (2016), som følger eskapadene til det ferske fjeset Jyn Erso (Felicity Jones) i det kronologiske tidsrommet mellom første og andre filmtrilogi.

Les resten i septemberutgaven.