Notis-bonanza fra 2020.

Jeg leste mye i året som gikk. Og en del av det endte opp som notiser.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2020:

Se opp for et mislykket Kina!
Kina kan være rammet av et klassisk historisk kompensasjonssyndrom, advarer professor Michael Beckley.
Overfladisk vurdert er Kinas nye selvhevdende innstilling et tegn på landets økende makt. Men hva om det i stedet er en strategi som skal skjule at landet sliter med stadig større problemer? Det ville ikke være første gang i historien en stormakt på vei opp plutselig stagnerer – for deretter å overkompensere med økt undertrykkelse innenriks og en mer konfronterende utenrikspolitikk. Beckley lufter tanken i en artikkel i Foreign Affairs, hvor han nevner at et dusin land har eksemplifisert syndromet i løpet av de siste 150 årene.

Skuddsikkert bilmarked.
Etterspørselen etter skuddsikre doninger har aldri vært større.
Kunne en 2020 Range Rover Sentinel være av interesse? Den er kledd med over et tonn ballistiske stålplater og pansret glass. For stadig flere står slike biler på ønskelisten, skriver Bloomberg. Noen presis statistikk finnes ikke, men kilder hos flere leverandører bekrefter tendensen: Markedet vokser raskt, og flere produsenter planlegger nye fabrikker. Det finnes et sted mellom 200 000 og 300 000 skuddsikre biler i verden, med Brasil som det største enkeltmarkedet. Men etterspørselen i Mexico og Nigeria har også tatt av, og veksten i USA er sterk.

Indisk kjøtthunger.
Kjøttforbruket er på fremmarsj i deler av India.
9 av 10 hinduer fra Hyderabad oppgir i en spørreundersøkelse at de ikke oppfatter seg selv som vegetarianere. De spiser kylling, fisk og lam. Noen spiser til og med det tabubelagte oksekjøttet. Dette har en åtte måneder lang feltstudie utført av forskere fra Roskilde Universitet avdekket. Den viser at kjøtt er blitt mer tilgjengelig for indiske konsumenter i de senere årene, og at tendensen er knyttet til urbanisering og den voksende middelklassen.

Tvangsfjerner mafiabarn.
En søritaliensk dommer omplasserer barn fra mafiafamilier. Og mottar takkebrev.
I Reggio Calabria kan mindreårige fra familier tilknyttet mafiaorganisasjonen ’Ndrangheta tvangsfjernes fra slekten, og sendes til fosterfamilier i Nord-Italia. Tiltaket ble introdusert for ni år siden av dommeren Roberto Di Bella, som argumenterte for at barna skulle slippe å vokse opp i tungt kriminelle miljøer – med mafiosi som rollemodeller. Nå har flere av de rundt 80 omplasserte sendt ham takkebrev, skriver Weekendavisen.

Den neste gassbonanzaen?
Stikkordet er: Metanhydrat.
Rett i hælene på skifergass-revolusjonen kommer en potensiell metanhydrat-bonanza, meldes det i Foreign Policy. Enkelt forklart er dette is som inneholder metan, og enkelte anslag viser at det finnes nok til å dekke verdens samlede energibehov i flere tusen år. Nå er også utvinningsteknologien blitt moden. Canada, Kina, Japan og USA har aktive testprosjekter. Kommersiell drift kan starte om fem år. Siden forekomsten av metanhydrat er mer geografisk spredt enn olje og naturgass kan dette revolusjonere det globale energimarkedet. Men sett med klimablikk blir eventuelle ulykker fort katastrofale, siden metan er 21 ganger mer potent som veksthusgass enn karbondioksid.

Unike mø.
Kuer får sagt mer enn du tror.
Når kuer rauter høres nok de fleste «mø» temmelig like ut – for oss. Men en australsk studie har avdekket at stemmebruken både er individuell, distinkt og dekker et bredt spekter av emosjonelle omstendigheter, skriver Smithsonian Magazine. 333 vokaliseringer fra 13 ulike kuer ble akustisk analysert, og forfatterne av studien konkluderer bl.a. med at det er «svært sannsynlig» at kuer formulerer seg i unike og gjenkjennelige «mø», uavhengig av hva slags følelsesmessig tilstand de befinner seg i.

Møkk i lufta, møkk i lungene.
Innbyggerne i det nordlige Texas inhalerer møkk. Bokstavelig talt.
Luftkvaliteten i regionen The Texas Panhandle er elendig. En mørk «tåke» legger seg jevnlig over landskapet. Dette er skyer av kumøkk-partikler, som vinden løfter med seg fra delstatens enorme kveginnhengninger. The Texas Observer skriver at lokalbefolkningen kaller fenomenet «shust» (en blanding av «shit» og «dust»). Stanken er ikke det verste. «Shust» er også et folkehelseproblem, siden det bl.a. inneholder ammoniakk og andre giftstoffer.

Kattemusikk.
Hva slags musikk får katter til å slappe av?
Spørsmålet har praktisk betydning for veterinærer som skal undersøke nervøse pasienter. Ergo er det gjort en studie, som er publisert i The Journal of Feline Medicine and Surgery. Forskerne fant at spesialkomponert kattemusikk virket mer beroligende enn både klassisk musikk og ingen musikk. De spesialkomponerte stykkene benytter toner som ligger innenfor dyrenes normale stemmeleie (to oktaver over vårt), og melodilinjer som etteraper typiske kattevokaliseringer.

Utrolige odds.
Et mirakuløst møte mellom to ekstremdistanse-syklister.
Den ene heter Leon, den andre Noel. Navnene deres speiler altså hverandre. Den ene skulle krysse Eurasia fra vest til øst, mens den andre tråkket motsatt vei. Og helt tilfeldig møttes de på et avsidesliggende tehus, midt i den kasakhstanske ørkenen, akkurat da Leons sykkelhjul var i ferd med å kollapse. Han trengte akutt hjelp til å reparere det, og Noel visste nøyaktig hvordan det skulle gjøres. Den fantastiske historien om møtet mellom briten og amerikaneren er tema for en lang artikkel i magasinet Bicycling.

Konstant gravid.
Den tofargete wallabyen (Wallabia bicolor) går permanent drektig.
Hos hunnene i denne wallabyarten kommer brunstperiodene med kortere mellomrom enn svangerskapet, noe som innebærer at de kan gå drektige med to fostre samtidig – hvor det ene befinner seg i slutten av fosterutviklingen, mens det andre er i starten. Denne reproduksjonsstrategien, som er fullstendig unik blant pattedyr, beskrives i The Proceedings of the National Academy of Sciences.

Vindmølle-søppel.
Hele 99 % av de brukte vindturbinbladene ender opp på avfallsdeponi.
Det viser en granskning av forholdene i Danmark. Nesten alt av turbinbladene blir glassfibersøppel, og forskere ved Syddansk Universitet kjenner ikke til noen god miljømessig håndteringsløsning av dette avfallet. I tillegg forventer de at mengden kommer til å øke voldsomt fremover, med omtrent 46 400 tonn i de neste 20-25 årene, leser vi i Teknisk Ukeblad, som har oversatt en artikkel fra det danske tidsskriftet Ingeniøren.

Sjongleringens mysterier.
Forskere har analysert bevegelsene til verdens beste sjonglører.
De kvikkeste er i stand til å berøre sjongleringsballene nesten 500 ganger i minuttet, noe som tilsvarer 120 millisekunder per kontakt. Og det er raskere enn reaksjonstiden på toppnivå i tennis (200 millisekunder), leser vi i Ars Technica. Forskerne avdekket også at et av basismønstrene innen sjonglering – «kaskade» – bare kan utføres med et ulikt antall baller, siden mønstret forutsetter en asymmetrisk bevegelse. Verdensrekorden er for øvrig 11 baller i luften samtidig.

Unntak fra apokalypsen.
Noen insektarter øker i antall.
I 2018 ga en studie opphav til mange medieoppslag om en pågående «insekt-apokalypse», hvor artsmassen ble redusert med 2,5 % per år. Men den mottok også faglig kritikk. Nylig ble det presentert en samlestudie i Science, hvor 166 langtidsstudier fra 1676 geografiske områder over hele verden inngår. De fleste gjort på 1980-tallet. Samlestudien tegner et mer variert, mindre dramatisk, men fortsatt alvorlig bilde. Gjennomsnittlig har antallet landinsekter blitt redusert med 0,92 % per år. Situasjonen for ferskvanninsekter er annerledes; de har gjennomsnittlig økt med 1,08 % per år. Men de utgjør dessverre bare en liten andel av artene.

«Kina kan ikke redde verdensøkonomien.»
I kjølvannet av krisen vil Kina ha mer enn nok med sine egne problemer.
Landets store rurale underklasse er ukvalifisert for det nye arbeidslivet. Kun en fjerdedel av Kinas arbeidsstokk har eksamen fra videregående utdanning, og underklassens barn får mangelfull undervisning. Automatisering og endrede produksjonsmetoder stenger karriereveien inn i middelklassen, forklarer Dexter Roberts i en artikkel i Foreign Affairs. Ulikheten øker raskt. I 1995 eide den rikeste prosenten 15 % av landets formue. I 2015 var andelen vokst til 30 %. De 10 % rikeste har nå lagt beslag på 67 % av formuen.

Færre gifter seg med nære slektninger.
Men tendensen i Storbritannia er et unntak.
20-55 % av ekteskapene i Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Afrika er mellom personer i nær slekt. Blant etterkommerne av innvandrere til europeiske land er imidlertid dette i ferd med å endres, skriver Forskning.no og henviser til en studie utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. For eksempel har andelen slike ekteskap blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan falt fra nesten 45 % i perioden 1997-2001 til 25 % i perioden 2007-2010. Men rapporter fra Storbritannia viser at tallene holder seg stabile – eller sogar øker i noen tilfeller.

Minnetap.
Moderne teknologi ødelegger vår evne til huske nye ting.
Det handler ikke om at hukommelseevnen sløves av at alle dingsene våre «husker» ting for oss. Det er snakk om noe mer basalt; hvordan evnen til å ta til seg ny informasjon svekkes. The Scientist forklarer hvordan en gammel psykologisk innsikt har fått fornyet relevans og blitt bekreftet i nye tester: Jo mer informasjon vi forsøker å ta til oss i løpet av én økt, jo mindre av den husker vi. Og dagens medieteknologi forer oss med inntrykk i ett eneste ustanselig kjør. Vi «binger» serier, klikker oss stadig videre gjennom nettet og logger aldri av sosiale media. Denne konstante eksponeringen svekker hjernens minnelagringsprosess.

Livsløp til de minste.
Forskerne vet mer om hvordan de svært tidligfødte klarer seg.
Stadig fler av de som blir født før uke 28 overlever inn i voksenalderen. For første gang kan forskerne gjøre seg klokere på langtidskonsekvensene av å bli født svært tidlig, og antallet studier vokser, skriver Nature. I følge én studie sliter rundt en tredjedel av barna med flere av de klassiske diagnosene knyttet til gruppen; astma, angst, autisme, epilepsi, cerebral parese, svekkede kognitive evner osv. En annen tredjedel får én av disse diagnosene, mens den siste tredjedelen ikke rammes. I en annen, større studie manifesterte minst ett alvorlig helseproblem seg i løpet av ungdomstiden eller de første voksenårene hos 78 % i gruppen. Det tilsvarende tallet blant de som er født til normaltermin er 37 %.

Ulikhet og automatisering.
Er det en sammenheng mellom automatisering og økonomisk ulikhet?
En ny studie sier ja. Fra slutten av 1980-tallet kan man finne en direkte sammenheng mellom introduksjon av teknologi som erstatter arbeidsoppgaver og et voksende lønnsgap, er konklusjonen fra MIT-økonomen Daron Acemoglu og hans professorkollega ved Boston University, Pascual Restrepo. I The American Economic Association: Papers and Proceedings viser de at det gjennomsnittlige jobbtapet i perioden 1947-87 var 17 %, noe som ble oppveiet av 19 % flere «nye muligheter» på markedet. I perioden 1987-2016 er de tilsvarende tallene 16 % og 10 %. En annen studie fra forskerduoen viser at i perioden 1993-2007 erstattet hver nye robot 3,3 jobber i det amerikanske jobbmarkedet.

Færre politidrap i storbyene…
… og flere i forstedene og rurale strøk.
Politiet i USAs 30 største byer drepte 30 % færre mistenkte i 2019 sammenliknet med 2013. I rurale strøk og forstadsområdene har imidlertid de fatale skyteepisodene økt, slik at hyppigheten samlet sett er stabil siden 2013. I løpet av samme periode har antall fengslede per capita i urbane områder falt med 22 %, mens summen av løsnete politiskudd (fatale og ikke-fatale) er redusert med 37 %. Utviklingen i rurale strøk går i motsatt retning. Der har antall fengslede per capita økt med 26 %, skriver Samuel Sinyangwe i FiveThirtyEight.

Leiesoldat-trenden.
Stater tyr stadig oftere til leiesoldater når de går inn i konfliktområder.
I krigssoner som Libya, Syria og Jemen har leiesoldater blitt et vanlig syn. Oppdragsgiverne er stater som Russland, Tyrkia, De forente arabiske emirater og Iran, leser vi i Der Spiegel. For eksempel skal Tyrkia ha 7000 mann på lønningslisten i Libya, mens opptil 5000 syrere er hyret av den russiske Wagner-gruppen for å krige i samme konflikt. Sudan og Tsjad er også viktige rekrutteringskilder. Fordelen med leiesoldater er at de er billigere å bruke enn egne soldater. I tillegg slipper man å ta langsiktig ansvar for dem. Bruken av leiesoldater er nå blitt en helt sentral del av oppdragsgivernes strategi.

Tapt bagasje til salgs.
I 50 år har Unclaimed Baggage gjort forretning av kolli på avveie.
Hvert år blir rundt 25 millioner kofferter og reisevesker rotet bort av verdens flyselskaper. Men de er gode på å få bagasjen gjenforent med eierne. Bare 0,03 % av kolliene forblir uavhentet. Da selges de. Til et eget bruktmarked. Storgrossisten i denne bransjen er et firma med base i Scottsboro, Alabama, som årlig har 1 million kunder. Utvalget er dominert av klær. Men alt fra ridderrustninger og gravsteiner, til krympete hodeskaller og et kamera fra NASAs romfergeprogram har havnet hos Unclaimed Baggage, skriver The Hustle.

Betongkystene.
70 % av infrastrukturen langs verdens kystlinjer består av betongkonstruksjoner.
Noen strekninger er tettere utbygd enn andre. Rundt 60 % av kysten i Kina skal «i praksis være dekket av betong», skriver BBC. Denne materialbruken ødelegger habitatet til marine arter, bl.a. fordi den glatte overflaten gjør det vanskelig for organismene å finne steder hvor de kan finne feste eller skjule seg. En løsning kan være å blande inn andre materialtyper som gjør overflaten mer ujevn og variert.

Papp-bandittene.
Kriminelle har fått øynene opp for papp og kartong som skal til resirkulering.
Det er store penger i materialet, som har fått tilnavnet «det beige gullet». I 2017 omsatte den lovlige papp-resirkuleringsbransjen for 4,3 milliarder dollar. Prognosen for 2024 er 5,4 milliarder. Men brukt emballasje for flere titalls millioner dollar stjeles hvert år, og i følge Europol er dette blitt et problem over hele Europa. Aktiviteten er allerede koblet til organisert pengevask og svindel med internasjonale forgreninger, melder BBC.

Eldre har blitt «yngre».
Dagens seniorer er fysisk og mentalt friskere enn gårsdagens.
Finske 75-80-åringer, som er testet på alt fra muskelstyrke, gangfart og reaksjonsevne til språkevne, logikk og hukommelse, gjør det bedre enn deres jevnaldrende gjorde for 30 år siden. På den måten kan man si at dagens eldre er blitt «yngre». Bare lungekapasiteten er forblitt uendret. Undersøkelsen er gjort av forskere ved Universitetet i Jyväskylä.

Jurassic Park-problemet.
Hvordan ville dinosaurer klart seg i dagens klima?
Filmserien om Juraparken gjorde kanskje noen engstelige for hva vitenskapen kan komme til å finne på, men det er også enkelte problemstillinger manusforfatterne ikke belyste godt nok. Syfy har derfor stilt ekspertisen til veggs, for å finne ut hvor krevende det egentlig ville vært å holde liv i dinosaurer under slike parkforhold. Nøkkelfaktoren er det radikalt endrede klimaet. For 100 millioner år siden var det langt mer planteføde tilgjengelig. Det var også minst 35 % mer oksygen i atmosfæren. Det er derfor høyst sannsynlig at dyrene i Juraparken ville slitt med seriøse pusteproblemer, og neppe holdt ut særlig lenge.

Forsvinningsbransjen.
I Japan er det firmaer som hjelper folk med å «bli borte».
Det japanske begrepet «jouhatsu» betyr «fordampning», og brukes om mennesker som sporløst har forlatt jobb, hjem og familie. Slike skjebner finnes jo i alle land, men i Japan bistår en egen bransje med «jouhatsu», skriver BBC. Den hjelper klientene å planlegge og gjennomføre en vellykket og diskret «natt-flytting». I følge sosiologen Hiroki Nakamori foretrekker mange denne utveien fra et ulykkelige ekteskap, fremfor å gå gjennom en formell skilsmisse. Men motivene er varierte.

Økt fattigdom i Sverige.
Rekordhøy andel fattige hos «söta bror».
21,1 % av innbyggerne i EU – eller 92,4 millioner mennesker – stod i fare for havne i fattigdom eller sosial ekskludering i 2019. Situasjonen er verst i Bulgaria, med 32,5 %, og best i Tsjekkia, med 12,5 %. Det viser den nyeste rapporten fra Eurostat. Hovedtrenden siden 2012 har likevel vært positiv i unionen, men mellom 2018 og 2019 opplevde fem medlemsland en negativ utvikling. Ett av disse var Sverige, som nå står registrert med den høyeste andelen fattigdomsutsatte siden målingene startet i 2004: 18,8 %.

Toleranse for råtten fisk.
Endelig en forklaring på hvorfor noen liker surströmning eller fermentert hai!
Svaret staves TAAR5. Det er navnet på et gen som hos noen mennesker opptrer i mutert versjon og gjør dem «immune» mot stanken av råtten fisk – på den måten at de oppfatter lukten som nøytral. Mutasjonen er ikke utbredt. Kun 0,8 % i Europa og 0,2 % i Afrika har den. Oppdagelsen er gjort av islandske forskere og publisert i Current Biology.