Norges frihetsdokument.

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, maleri av Oscar Wergeland fra 1885. Foto: Wikicommons/Stortingsarkivet

Våren 1814 fikk Norge en liberal og demokratisk grunnlov. Den ble nordmennenes viktigste redskap i kampen for selvstendighet.

(Hurra for 17. mai! I anledning dagen: Tilbake i 2014, da vi markerte 200-årsjubileumet for grunnloven vår, skrev jeg denne korte saken for det svenske magasinet Populär Historia. Interssen fra broderfolket er ikke helt unaturlig… svenskene hadde jo sin rolle i 1814-dramaet.)

I april 1814 samlet 112 utvalgte representanter fra hele Sør-Norge seg på Eidsvoll, for å delta i den norske riksforsamlingen. På grunn av avstandene og tidspresset rakk ingen fra Nord-Norge frem. Blant de som kom til Eidsvoll var 57 embetsmenn, 37 bønder, 13 kjøpmenn og 5 bruks- eller godseiere. Gjennomsnittsalderen på representantene var 42 år.

I løpet av bare 5 uker fikk disse såkalte eidsvollsmennene utformet en ny norsk grunnlov helt fra bunnen av. Den ble undertegnet 17. mai, datoen som siden er blitt Norges nasjonaldag.

Frykten som eter sjelen.

Fobier på film: All kunst er opptatt av primærfølelsene våre, og frykt er en favoritt. Kanskje blir det spesielt interessant når det er litt uklart om angsten er irrasjonell eller ei?

Ny måned, nye premierer, nytt tema. Her er starten på filmartikkelen i maiutgaven av Aftenposten Innsikt:

Et troverdig øyenvitne?
Psykologen Anna Fox (Amy Adams) har selv en diagnose som kompliserer hverdagen: Hun lider av sterk agorafobi (frykt for åpne plasser og/eller store menneskemengder), noe som gjør at hun alltid holder seg innendørs.

Et lyspunkt i den ensformige tilværelsen kommer i form av et uventet vennskap med Jane Russell (Julianne Moore), som bor i nabohuset. Sjokket blir derfor desto voldsommere da Anna mener å bevitne drapet på Jane.

Da hun varsler om forbrytelsen, blir hun imidlertid mistrodd. Nabokvinnen som heter Jane Russell (Jennifer Jason Leigh), er nemlig i live, men ligner ikke på kvinnen som besøkte Anna. Kan det være medisinene som spiller henne et mentalt puss? Det er tross alt godt dokumentert at de kan ha en sløvende effekt på sanseapparatet. Eller blir hun manipulert?

Regissør Joe Wrights siste opus, «The Woman in the Window», har premiere på Netflix 14. mai. Handlingsreferatet avslører at filmen står i gjeld til Hitchcock-klassikeren «Vinduet mot bakgården» (1954), samt nikker takknemlig i retning av «Copycat» (1995). Sistnevnte lot Sigourney Weaver spille agorafobisk psykiater med faglig spisskompetanse på seriemordere.

Aktivt forhold
Fobier er i det hele tatt noe filmskapere forholder seg ganske aktivt til. Rollefigurer med spesifikke diagnoser er alltid interessant, men regissørene vet også bevisst å spille på publikums egen latente angst for alt mellom himmel og jord. Da kalles det «å skape spenning». Enkelte fobier er tross alt både sosialt aksepterte og temmelig vanlige.