Notis-bonanza fra 2021.

Jeg fikk skrevet noen notiser dette året også.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2021:

Viktige scoringer.
En studie, hvor Jo Nesbø er blant bidragsyterne, har vurdert en gammel fotballmyte.
«Mål preger kamper», lyder en forslitt fotballfloskel. Samtidig sirkulerer en idé om at noen mål er viktigere enn andre, og scoringer rett før pause regnes som særlig betydningsfulle.
Plos One har publisert en studie som gransker denne myten i lys av tilgjengelig statistikk, og her bekreftes påstanden langt på vei. Mål før pause har faktisk litt større betydning for sluttresultatet, men bare når hjemmelaget scorer.

Tidkrevende anonymitet.
En kinesisk kunstner testet hva som kreves for å unngå overvåkingskameraene i Beijing.
Deng Yufeng samlet en gruppe frivillige til eksperimentet, hvor oppgaven var å unngå å få ansiktene fotografert av de 89 overvåkingskameraene som dekket en gatestrekning på 1100 meter i den kinesiske hovedstaden. De lyktes, ved å bevege seg svært sakte og bevisst innta unnvikende positurer, men «spaserturen» tok over to timer, skriver BBC. Antall overvåkingskameraer i Kina er ventet å runde 560 millioner i 2021

Kinas halvlederbrikke-problem.
Den kinesiske teknologisektoren er rammet på akilleshælen.
I dag er kun 16 prosent av halvlederbrikkene som monteres i kinesiske elektronikkprodukter, laget i Kina. De egenproduserte brikkene er dessuten som regel av den minst sofistikerte typen.
Landets teknologiindustri er fortsatt avhengig av å importere de avanserte komponentene fra produsenter i USA, Taiwan, Sør-Korea og Japan – og dette er blitt et problem for den kinesiske teknologisektoren i kjølvannet av USAs handelssanksjoner, skriver Foreign Policy.
I løpet av høsten måtte flere kinesiske brikkefabrikanter reddes økonomisk, og samtidig ser det forhåndsannonserte flaggskipet – Kirin 9000 – ut til å være dødfødt. Dette skjer parallelt med at en helt ny generasjon av avanserte halvlederbrikker lanseres på markedet.

Kirsten Giftekniv-programmet.
Kunstig intelligens skal hjelpe japanerne med å danne par.
Det skjer med pengestøtte fra øverste hold. Landets regjering har bevilget en sum tilsvarende 160 millioner kroner til videreutviklingen av et dataprogram som matcher enslige med den optimale partneren.
Omtrent halvparten av Japans 47 prefekturer («fylker») tilbyr nemlig innbyggerne slik hjelp, leser vi i Japan Times. Dette er ett av flere tiltak ment å bøte på de lave fødselstallene i landet.

Snurrer feil vei.
Verdens vindmøller dreier ikke i optimal retning.
Nesten alle vindmøller dreier med klokken (mot høyre) når man ser dem forfra. Og møllene som står bak de første, går dermed glipp av den ekstra vindeffekten som hadde oppstått om vingene dreide motsatt vei, ifølge to studier publisert i Wind Energy Science.
Weekendavisen følger opp med en sak om hvorfor det ble slik. Skaperen av den moderne møllevingen, Erik Grove-Nielsen, innrømmer overfor avisen at forklaringen er så banal som at han ikke ville bruke samme metode som Tvindskolens vindmøller, fordi han mislikte «den frelste» og ensrettede holdningen i de omdiskuterte samvirkeskolene. Ifølge bransjefolk er optimaliseringspotensialet likevel så lite at det neppe fører til noen omlegging av dagens praksis.

Umyndige ikoner.

(Faksimile av oppslagssiden til artikkelen i Aftenposten Innsikts desemberutgave.)

Filmbransjen har gjort kjendiser av mindreårige i hundre år. Praksisen har både skapt personlige tragedier og livslange karrierer.

Årets siste filmtematiske utlegninger signert undertegnede er kommet på trykk. Artikkelen skuer både litt fremover på premierekalenderen, og ganske langt tilbake i filmhistorien. Her er starten på teksten:

Autentiske barn
Mer enn de fleste andre kunstarter forholder film seg til en underforstått forventning om ekthet. Selv om all filmproduksjon skjer med lagvis manipulasjon og bearbeiding av virkeligheten, oppfattes likevel sluttresultatet i hovedsak som et uttrykk for en slags «realisme». Og de fleste filmskapere tenderer mot å komme denne forventningen i møte.

Dette får blant annet stor betydning når rollene skal besettes. Autentisitet blir et mål. Hvis fortellingen handler om barn, bør det være barn som spiller rollene. Hvis ikke risikerer filmen å miste troverdighet.

Dermed har vi fått en lang tradisjon med barne- og tenåringsstjerner innen filmbransjen. Ikke alle unge talenter har taklet eksponeringen like godt. I noen tilfeller har det endt i tragiske skjebner.

Motvillig sexsymbol
I 1971 ble den svenske 15-åringen Björn Andrésen brått forvandlet til et homoerotisk filmikon da han fikk den viktige birollen som Tadzio i Luchino Viscontis filmatisering av Thomas Mann-novellen «Døden i Venedig». Regissøren proklamerte Andrésen som «verdens vakreste gutt». Den karakteristikken er også tittelen på Kristina Lindström og Kristian Petris dokumentar «The Most Beautiful Boy in the World», som får norsk kinopremiere 21. januar.

Statusen som sexsymbol og ungdomsidol var aldri noe Andrésen ønsket seg. Han ble dyttet frem av en bestemor som var forgapt i filmbransjens glamorøse fasade. For barnebarnet ble stjernestatusen en kanal inn i rusmisbruk, depresjon og personlige problemer.

Resten kan du lese i desembernummeret av Aftenposten Innsikt, som er i salg nå. Her er traileren til den omtalte dokumentaren: