Notis-bonanza fra 2021.

Jeg fikk skrevet noen notiser dette året også.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2021:

Viktige scoringer.
En studie, hvor Jo Nesbø er blant bidragsyterne, har vurdert en gammel fotballmyte.
«Mål preger kamper», lyder en forslitt fotballfloskel. Samtidig sirkulerer en idé om at noen mål er viktigere enn andre, og scoringer rett før pause regnes som særlig betydningsfulle.
Plos One har publisert en studie som gransker denne myten i lys av tilgjengelig statistikk, og her bekreftes påstanden langt på vei. Mål før pause har faktisk litt større betydning for sluttresultatet, men bare når hjemmelaget scorer.

Tidkrevende anonymitet.
En kinesisk kunstner testet hva som kreves for å unngå overvåkingskameraene i Beijing.
Deng Yufeng samlet en gruppe frivillige til eksperimentet, hvor oppgaven var å unngå å få ansiktene fotografert av de 89 overvåkingskameraene som dekket en gatestrekning på 1100 meter i den kinesiske hovedstaden. De lyktes, ved å bevege seg svært sakte og bevisst innta unnvikende positurer, men «spaserturen» tok over to timer, skriver BBC. Antall overvåkingskameraer i Kina er ventet å runde 560 millioner i 2021

Kinas halvlederbrikke-problem.
Den kinesiske teknologisektoren er rammet på akilleshælen.
I dag er kun 16 prosent av halvlederbrikkene som monteres i kinesiske elektronikkprodukter, laget i Kina. De egenproduserte brikkene er dessuten som regel av den minst sofistikerte typen.
Landets teknologiindustri er fortsatt avhengig av å importere de avanserte komponentene fra produsenter i USA, Taiwan, Sør-Korea og Japan – og dette er blitt et problem for den kinesiske teknologisektoren i kjølvannet av USAs handelssanksjoner, skriver Foreign Policy.
I løpet av høsten måtte flere kinesiske brikkefabrikanter reddes økonomisk, og samtidig ser det forhåndsannonserte flaggskipet – Kirin 9000 – ut til å være dødfødt. Dette skjer parallelt med at en helt ny generasjon av avanserte halvlederbrikker lanseres på markedet.

Kirsten Giftekniv-programmet.
Kunstig intelligens skal hjelpe japanerne med å danne par.
Det skjer med pengestøtte fra øverste hold. Landets regjering har bevilget en sum tilsvarende 160 millioner kroner til videreutviklingen av et dataprogram som matcher enslige med den optimale partneren.
Omtrent halvparten av Japans 47 prefekturer («fylker») tilbyr nemlig innbyggerne slik hjelp, leser vi i Japan Times. Dette er ett av flere tiltak ment å bøte på de lave fødselstallene i landet.

Snurrer feil vei.
Verdens vindmøller dreier ikke i optimal retning.
Nesten alle vindmøller dreier med klokken (mot høyre) når man ser dem forfra. Og møllene som står bak de første, går dermed glipp av den ekstra vindeffekten som hadde oppstått om vingene dreide motsatt vei, ifølge to studier publisert i Wind Energy Science.
Weekendavisen følger opp med en sak om hvorfor det ble slik. Skaperen av den moderne møllevingen, Erik Grove-Nielsen, innrømmer overfor avisen at forklaringen er så banal som at han ikke ville bruke samme metode som Tvindskolens vindmøller, fordi han mislikte «den frelste» og ensrettede holdningen i de omdiskuterte samvirkeskolene. Ifølge bransjefolk er optimaliseringspotensialet likevel så lite at det neppe fører til noen omlegging av dagens praksis.

Falske stillinger.
«Fake-jobs» er et problem i India.
Det dreier seg om et svindelopplegg, hvor arbeidssøkende mottar jobbtilbud – under forutsetning at de betaler en eller annen form for avgift. Når pengene er overført, forsvinner også stillingen og arbeidsgiveren sporløst.
The Atlantic forklarer at svindelen forekommer på alle nivåer innen det indiske stillingsmarkedet, fra ufaglærte jobber til posisjoner innen techindustrien. Offisiell statistikk fra 2020 er ikke klar, men stikkprøver hos ulike indiske politietater antyder at «fake-jobs» er et økende problem – blant annet fordi pandeminedstengningen har brakt mange ferske arbeidssøkende ut på nettbasert jobbjakt.

Forestillinger om politidrap.
Amerikanere på begge politiske fløyer tror omfanget av politidrap er langt større enn statistikken viser.
Tilgjengelig statistikk fra ulike kilder viser at mellom 13 og 27 ubevæpnede svarte amerikanere ble drept av politiet i 2019. Men når selverklærte «svært liberale» blir bedt om å tallfeste dette, oppgir 53,5 prosent av dem at de tror antallet er 1000 eller flere. 22,15 prosent tror det er rundt 10 000 eller flere, viser en undersøkelse Skeptic Research Center har gjennomført.
20,44 prosent av de selverklærte «svært konservative» i undersøkelsen mener antallet må være 1000 eller flere. Gruppen som kommer nærmest fasiten (selv om majoriteten svarer 100 eller flere) er de «konservative», mens «moderate» og «liberale» havner i et midtsjikt.

De toneangivende.
Hvilke land er mest innflytelsesrike – i musikkens verden?
De mest strømmede artistene på verdensbasis kommer fra USA, etterfulgt av Storbritannia, Canada, Sør-Korea, Frankrike, Tyskland, Puerto Rico, Australia, Spania og Sverige. Det viser studien Global Influential Music Index, som den tyske musikknetthandelen medimops har tatt initiativ til. Ed Sheeran, Billie Eilish og Post Malone er de mest spilte enkeltartistene.
Tallknusingen kan ellers avsløre at Russland produserer mest klassisk musikk, og at Brasil scorer høyest på «World Music Uniqueness» – som betyr at landets folkelige musikktradisjoner er klodens mest distinkte. På de neste plassene i akkurat denne kategorien finner vi Columbia og Irland.

Vrælekurs for metalvokalister.
Møt sangpedagogen som lærer metalvokalister å skrike riktig.
Frontfigurer i metalband tyr gjerne til sterke uttrykk – også rent stemmemessig. Det skal helst skrikes litt underveis. Men om dette gjøres på feil måte, kan det skade stemmebåndene.
Løsningen kan være et kurs hos Melissa Cross. Hun har nemlig et skreddersydd tilbud til metalvokalister, som blant annet omfatter oppvarming og pusteteknikker.
«De tar ofte i bruk en emosjonell respons som ligner på sinne eller redsel for å skape lyden. Det fører til for stor påkjenning. Jeg bruker min erfaring og kunnskap til å imitere dette, på en sunn måte», sier hun til Kottke.

Velprøvde sosialiseringstips.
Forfatter anbefaler eldgamle metoder for barneoppdragelse.
Journalisten og forfatteren Michaeleen Doucleff har fordypet seg i hvordan barn oppdras blant urfolk i land som Tanzania, Canada og Mexico. Innsiktene fra feltstudiene er samlet i boken «Hunt, Gather, Parent: What Ancient Cultures Can Teach Us About the Lost Art of Raising Happy, Helpful Little Humans», og noen av dem gjør hun rede for i et intervju med The Atlantic.
Doucleff fascineres av hvordan barn i disse miljøene er så slående veltilpassede og hjelpsomme sammenlignet med amerikanske barn i samme alder. De deler goder frivillig med søsken og bidrar uoppfordret i husholdningsoppgavene. Mens urfolkbarna er oppdratt etter metoder som har århundrer på baken, er de fleste av dagens amerikanske oppdragelsestips mindre enn 100 år gamle, påpeker hun.
Noe av det hun kritiserer, er tendensen til konstant å rose ungene. Dette gjør ikke foreldre i jeger- og samlersamfunnene, men barna deres er likevel «utrolig selvstendige, selvsikre og respektfulle – alle de tingene vi vil at ros skal bringe frem, har de allerede, uten rosen.»
I tillegg kjefter vi for mye, og ungene våre har nok altfor mange leker.

Nedkjølende husmaling.
Den hviteste malingen er den kjøligste.
Den kan reflektere 98,1 prosent av sollyset, noe som gjør at bygninger malt med denne superhvite fargen vil kunne redusere behovet for klimaanlegg. Det vil bli en etterspurt egenskap i rekordtemperaturenes århundre, mener ingeniørene som har utviklet den hviteste malingen noensinne. De har dermed slått sin egen rekord fra oktober i fjor.
På nettsiden til Purdue University leser vi at den beregnede kjølingseffekten pr. 100 kvadratmeter vil tilsvare 10 kilowatt, noe som er mer enn de fleste klimaanlegg får til.
Dagens kommersielt tilgjengelige hvitmaling reflekterer i beste fall 80–90 prosent av sollyset, men det er ikke nok til å gjøre bygningen kjøligere enn omgivelsene, slik den nye superhvite klarer. Nøkkelingrediensen er bariumsulfat, en kjemisk forbindelse som også brukes som kontrastmiddel i røntgenundersøkelser og glattingsmiddel på fotopapir.

Sædkvalitets-kur?
Danske forskere har oppdaget et allerede eksisterende legemiddel som gjør sædceller til bedre svømmere.
Bekymringer knyttet til økende infertilitet blant menn er økende, og denne våren har blant andre Shanna H. Swans bok «Count Down» fått internasjonal oppmerksomhet. Samtidig er det et faktum at behandlingstilbudene så langt har vært temmelig ensrettet mot kvinnene. Det kan det snart bli en forandring på.
Forskere ved Rigshospitalet i København har nemlig dokumentert en bieffekt i et legemiddel mot benskjørhet, Denosumab, som kan vise vei til en lovende behandling for menn med dårlig sædkvalitet. Proteinet RANKL, som bryter ned knokkelstrukturen, finnes også i testiklene, og forskerne oppdaget at infertile menn hadde høyere nivåer av proteinet i sædvæsken. Denosumab, som hemmer RANKL, ble testet ut på mus med lovende resultat. Deretter fulgte et pilotprosjekt med 12 frivillige menn som hadde dokumentert dårlig sædkvalitet, hvor 60 prosent av deltagerne fikk mer enn doblet antallet bevegelige sædceller, skriver Weekendavisen. De resterende 40 prosent opplevde ingen effekt av preparatet. Forskerne mener en enkel blodprøve kan avsløre hvem Denosumab vil virke på og hvem som ikke vil få noen effekt.

Dyrerikets slåsskjemper.
Elefanten er dyrerikets mest seierssikre kombattant.
Det mener respondentene i en Yougov-undersøkelse hvor deltagerne valgte favoritten i tenkte slåsskampscenarioer mellom ulike dyr. Elefanten ble utpekt som mest sannsynlig vinner i 74 prosent av kampene, skriver Mentalfloss. På de neste plassene kom neshorn, grizzlybjørn, tiger, flodhest og løve. Ubevæpnede mennesker havnet nest sist (foran gjess) i sammendraget, selv om 6 prosent av respondentene mente de var i stand til å beseire en grizzly.

Menneskets maksgrense?
Hvor gammelt kan egentlig et menneske bli?
En ny metode som måler den biologiske aldringsprosessen, antyder at svaret ligger rundt 150 år.
Det skilles på kronologisk alder (antall leveår) og biologisk alder (hvor kroppscellene er i sin livssyklus), og aldringen registreres på ni markører. Den viktigste er cellenes fornyelsesevne.
Et team fra Singapore har brukt blodprøvedata fra et langtidsstudium til å sammenfatte kunnskapen i en modell som angir DOSI (dynamic organism state indicator) på ulike livsstadier. Deretter har de ekstrapolert utviklingen, og funnet at menneskekroppen (om den ellers unngår all sykdom og skade) helt mister evnen til cellefornyelse i alderen 120–150 år. Studien er publisert i Nature Communications.

Historisk droneangrep.
FN har registrert det første tilfellet av et angrep utført på egen hånd av en drone.
Droner er blitt brukt i luftangrep mange ganger, men regelen har vært at avgjørelser om liv eller død tas av de menneskelige operatørene.
I mars måned kan imidlertid en drone ha operert helt selvstendig under en trefning i borgerkrigen i Libya, ifølge en ny FN-rapport som NPR har sett på.
Da ble styrker tilknyttet Haftar-militsen jaktet på og drevet til retrett av en tyrkiskprodusert Kargu-2-drone. I rapporten står det at våpensystemet «var programmert til å angripe mål uten datautveksling med operatøren», men den kan ikke eksplisitt bekrefte at noen ble drept av dronen.

Nok med 1,5 barn?
Demograf mener lave fødselstall ikke nødvendigvis er noen trussel.
2,1 barn pr. kvinne. Det er antallet som sikrer reprodusering og et stabilt forhold mellom arbeidende og pensjonister. Problemet er bare at nesten ingen utviklede land makter å opprettholde slike fødselstall, og resten av verden følger raskt etter.
Demografiprofessor Erich Striessnig ved universitetet i Wien mener imidlertid at problemet er overdrevet. Til FiveThirtyEight påpeker han at lavere fødselstall har sine fordeler, blant annet redusert behov for investeringer i ny infrastruktur. Morgendagens arbeidstagere vil dessuten være bedre utdannet og langt mer produktive, noe som veier opp for deres reduserte antall.
Ifølge Striessnigs kalkyler er det først når fødselsraten vipper under 1,5, at det blir et problem

Fordelene med uenighet.
Det er viktig med meningsmangfold i grupper.
Hvis man ønsker å utvikle den kollektive intelligensen i en arbeidsgruppe eller institusjon, er det avgjørende at den består av mennesker med ulike oppfatninger og informasjonsbakgrunn. Det holder ikke med overfladisk mangfoldighet. Uenighetene må ligge på et dypere og genuint plan. Slik oppsummerer Ravi Kudesia sine forskningsfunn (publisert i tidsskriftet IEEE Transactions on Computational Social Systems) i en bloggpost på nettsiden til Heterodox Academy.
Blant hovedinnsiktene nevner han:
1) Grupper bør ha medlemmer som sitter på unik informasjon som ikke overlapper med de andre medlemmenes.
2) Enighet kan føre til gruppetenkning hvor alle tenker likt.
3) En tilfeldig informasjonsdelingsstrategi kan føre til at gruppen i større grad utforsker all tilgjengelig informasjon om et saksfelt, men dette blir svært tidkrevende.
4) En informasjonsdelingsstrategi basert på uenighetsprinsippet unngår dette dilemmaet.
Kudesia avslutter med å skrive: «Det er gjennom å utfordre antagelsene og meningene til våre kolleger at vi skaper kollektiv intelligens, en sjelden men sårt tiltrengt kvalitet i dagens arbeidsgrupper.»

Diskriminering i indisk forskningsmiljø.
Daliter sliter med å nå toppen innen akademia og vitenskap.
Rundt 17 prosent av Indias befolkning er daliter, og har i århundrer vært stemplet som «urene» i det indiske kastesystemet.
Dagens lovgivning forbyr diskriminering basert på kastetilhørighet, og 15 prosent av studieplassene ved høyskoler og universitet er øremerket daliter. Men flere av Indias mest prestisjetunge utdannelsesinstitusjoner tar ikke hensyn til dette, avslører Undark.
Ved eliteuniversitetet Indian Institutes of Technology (bildet) i Delhi utgjorde daliter i 2019 bare 6 prosent av studentene. Situasjonen var bedre andre steder, men kun 12 av de 33 institusjonene som delte statistikken sin med nettsidens journalist, innfridde 15 prosent-kravet. Underrepresentasjonen innen professorstanden er enda mer markant. Flere universiteter og høyskoler har ikke en eneste dalit blant sine forelesere.
I intervjuer forteller forskere og akademikere med dalitbakgrunn om systematisk diskriminering, ydmykelser og hindringer på hvert eneste trinn i utdannelsen.
«Mentaliteten innad i disse eliteinstitusjonene er fortsatt ekstremt høykastepreget», kommenterer historikeren Abha Sur, som har fordypet seg i problematikken.

Politikken er blitt elitedominert.
De politiske partiene henvender seg stadig mer ensidig til kun to elitesjikt blant velgerne.
Det er konklusjonen i en studie av over 300 valg i 50 vestlige og ikke-vestlige demokratier mellom 1948 og 2020.
Thomas Piketty, Amory Gethin og Clara Martínez-Toledano legger frem hovedpoengene i en kronikk i The Guardian: Med økende økonomisk ulikhet de siste tiårene kunne man forventet økte politiske krav om omfordeling og en renessanse for klassebasert politikk. Det har ikke skjedd. I stedet har vi fått «multi-elite-partisystemer», hvor partiene enten henvender seg til den økonomiske eliten eller til utdanningseliten. Faktorene bak er identitetspolitikk, og at høyere utdannelse og nyliberal ideologi dominerer.
Konsekvensen er at dårligere stilte borgere ikke lenger makter å mobilisere politisk.

Elver av kvikksølv.
Halvparten av alt kvikksølv som renner ut i havet via elvesystemer, kommer fra ti store floder.
En ny studie viser at elver er hovedkilden til kvikksølvforurensingen langs verdens kystregioner, som er matfat for så mange mennesker. Derfra siver det videre ut i dyphavsområdene.
Ti store elver står for halvparten av denne forurensingen, som når sine høyeste nivåer i august og september, leser vi på hjemmesiden til Yale University. Amazonas er verstingen på listen, etterfulgt av Ganges og Yangtze.
Frem til nå har forskerne hovedsakelig antatt at det var atmosfæren som er hovedkilden til kvikksølvnivået i havet, noe den nye studien – publisert i Nature Geoscience – motbeviser.

Fremtidens erobringstrend.
Kalkulert måtehold blir stikkordet for morgendagens konflikter.
Det mener statsviteren Dan Altman, universitetslektor ved Georgia State University.
I Foreign Affairs viser han til Russlands aksjon mot Krim som et eksempel på den nye erobringsmodellen. Siden midten av 1970-tallet har erobringsforsøk gått radikalt ned, men er samtidig blitt mer konsentrert rundt enkeltprovinser eller mindre regioner. Årsaken er at dette «måteholdet» ofte lar aggressoren unnslippe omverdenens reaksjoner og sanksjoner. Det reduserer også sjansen for en eskalering av konflikten hvis motparten ikke føler seg eksistensielt truet. Moderne erobringsforsøk lykkes da også omtrent i halvparten av tilfellene.
Tankegangen kan sågar påvirke hvordan kampene føres, som i trefningene mellom kinesiske og indiske soldater i fjor sommer, hvor soldatene slåss med klubber for å begrense voldsnivået.
Øyer havner i en egen kategori: Siden 1918 er det gjort 28 erobringsforsøk mot øyer i fredstid, og i kun ett tilfelle (Falklandsøyene, 1982) utløste dette krig. I 15 av tilfellene ble ingen drept. Det beste mottiltaket mot potensielle erobringsforsøk er derfor å utplassere «snubletråd-styrker»

Sviktende ytringsklima.
Amerikanske studenter har vurdert ytringsfriheten på campus.
Mer enn 80 prosent av studentene har utøvd selvsensur og 21 prosent gjør det ofte. Det er muligens forståelig når 23 prosent også synes det er akseptabelt å ty til vold for å stanse uønskede forelesere?
Statistikken er fra Foundation for Individual Rights in Education 2021 College Free Speak Rankings, som baserer seg på vurderinger fra over 37 000 studenter ved 159 studiesteder. Claremont McKenna College og University of Chicago får den beste totalvurderingen, mens flere kjente eliteuniversiteter rangeres dårlig. Harvard havner på 129. plass av 159, mens Princeton blir nummer 134 og Cornell nummer 82.

Lykken er å finne mening.
Er eudaimonia den beste formen for lykke?
Innen psykologien snakker man noen ganger om to former for lykke. Hedonistisk lykke er forbundet med glede og nytelse, mens eudaimonisk lykke oppstår når du driver med aktiviteter som gir livet mening og overordnet retning. Dette kan for eksempel være å yte frivillig arbeid for en sak du brenner for, oppdra barna dine eller vie deg til å bygge opp din egen bedrift.
Real Clear Science sammenfatter noen av argumentene for at det er den eudaimoniske lykken som gir best uttelling i det lange løpet. Det sentrale er at den gir en vedvarende følelse av tilfredsstillelse, mens hedonistiske lykkeøyeblikk både er flyktige og mister effekten dersom de repeteres for ofte. Noen forskningsresultater viser at individer som hengir seg til eudaimoniske opplevelser, også nyter godt av det rent fysiologisk.

Etisk forvirret AI.
Eksperimenter med kunstig intelligens avslører hvor lite som skal til før den gir problematiske svar på etiske spørsmål.
I antikken var det berømte Orakelet i Delfi kjent for å gi en del mystiske svar. Derfor er det passende at den kunstige intelligensen Delphi, som er programmert til å gjøre etiske vurderinger basert på en «commonsense normbank», også kommer med en del pussigheter.
Nettsiden AI Weirdness påpeker hvordan man kan få helt ulike svar ut av den bare ved å legge til uttrykk som «hvis jeg har veldig lyst til». Da kan Delphi akseptere grov kriminalitet, som drap. Blant annet anser programmet det som greit å slippe en T. Rex løs i Chicago «hvis fotografiene av det blir flotte».
Forklaringen er at Delphi forsøker å forutsi hva en gjennomsnittlig internettbruker ville svart på spørsmålene, og da taper altså den prinsipielle etikken fort for instagramvennlige muligheter.