Jeg fikk skrevet noen notiser dette året også.
Ingen grunn til å gi slipp på denne «tradisjonen», er det vel? Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise (litt av) hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.
Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2022:
Sex er ut – på grunn av superheltene?
Filmindustrien er inne i en nypuritansk epoke.
Av de 148 012 filmene som er lansert siden 2010 inneholder kun 1,21 % seksuelle skildringer. Det gjør siste tiår til det blygeste siden 1960-tallet. 1990-årene er det mest frivole decenniet, med sexscener i 1,79 % av filmtitlene. Gapet i reelle tall er høyere enn den halve prosenten antyder, siden det ble lansert fire ganger så mange filmer på 2010-tallet, påpeker BBC. Artikkelen forsøker også å finne noen forklaringer på hvorfor det er blitt slik. Den kanskje mest interessante teorien, lansert av skribenten Raquel S. Benedict, er knyttet til hvor toneangivende superheltsjangeren er blitt. Hun mener heltenes atletiske kropper er tuftet på en puritansk disiplin, hvor det å slippe seg løs og ha moro er assosiert med å miste kontrollen. Da «svikter man laget sitt». Dette gjelder ikke bare sex, men også andre former for fysisk utskeielse, som fråtsing (jmfr. Thors overspising i «Avengers Endgame»). Disse blockbuster-produksjonene er dessuten nøye med å sikre seg en relativt lav aldersgrense, fordi de trenger det yngre tenåringspublikummet. Andre peker på at sexscener ofte bremser drivet i fortellingen.
Forbudte trossamfunn.
41 land har forbud mot religionsbaserte grupper.
Midt-Østen og Nord-Afrika er regionen hvor flest stater praktiserer en form for religionsforbud. Mer enn halvparten av landene, 11 av 20, har lover som begrenser trosfriheten. Nest verst er Asia og Stillehavsregionen, hvor 17 av 50 stater (34 %) forbyr enkelte religiøse grupper. Tallene for det subsahariske Afrika er åtte av 48 (17 %), i Europa gjelder dette tre av 45 (7 %), mens kun to av de 35 landene (6 %) i Nord- og Sør-Amerika har innført slike forbud. Trossamfunnene som rammes oftest er Jehovas vitner og bahaiene, viser en undersøkelse utført av Pew Research Center. Førstnevnte er forbudt i åtte land, mens bahaiene er uønsket i seks. En tredje gruppe som rammes hyppig er ahmadiyya-muslimene. De er forbudt i fire land.
Meningene med livet.
Hva folk synes gjør livet verdt å leve.
Våren 2021 ble omtrent 19 000 mennesker i 17 relativt rike land (Norge er ikke med) bedt om å svare på hva som ga livet mening for dem. Innspillene avdekker en klar samstemmighet om enkelte verdier, for eksempel topper familie svarlistene de fleste stedene, etterfulgt av arbeid. I 14 av landene nevnes familie oftere enn alle andre faktorer. Samtidig avdekker responsen visse kulturelle forskjeller, som kommer frem når man dykker ned i materialet hos Pew Research Center. Eksempelvis rangeres familie helt nede på tredjeplass i Sør-Korea og Taiwan. Oppslutningen om arbeidets betydning varierer fra 43 % i Italia til 6 % i Sør-Korea. Sør-koreanerne vil aller helst ha «økonomi til å dekke sine behov». Helse rangeres som tredje viktigste faktor i en tredjedel av landene (fra 48 % i Spania til 6 % i Taiwan), mens religion er uviktig i nesten samtlige land – bortsett fra USA (hvor 15 % oppgir at tro gir livet mening). De fleste stedene får troslivet under 5 % oppslutning. I Japan er tallet 0 %. Noen land utmerker seg ved at naturopplevelser rangeres høyt – noe som gjelder for Sverige, Storbritannia, New Zealand, Australia og Frankrike.
Verdens fulleste folk.
Ingen drikker seg snydens oftere enn australierne.
Gjennomsnittlig skjer det 27 ganger om året for begersvingerne down under. Det globale gjennomsnittet er 15 ganger. Over tre ganger så mange australiere (3,9 %) som verdenssnittet (1,2 %) må innom legevakten på grunn av fyllerelaterte skader. Danskene og finnene drikker seg fulle 23,8 ganger i året, og tar de to øvrige pallplasseringene i The Global Drug Survey. De som drikker alkohol hyppigst, er likevel franskmennene. Tre ganger i uka nyter de et par glass, uten nødvendigvis å bli beruset. Undersøkelsen baserer seg på svar fra 32 000 informanter i 22 land. Norge er ikke med.
Svekket rasjonalitet?
Vokabularet i engelskspråklige bøker bruker færre rasjonelle begreper enn tidligere.
En tekstanalyse av flere millioner utgivelser viser at bruken av ord forbundet med resonnement, f.eks. «avgjøre» og «konklusjon», økte jevnt og trutt fra 1850 og fram til 1980. Siden har slike ord i økende grad blitt erstattet av f.eks. «føler» og «tror». Samtidig økte bruken av «jeg» på bekostning av «vi», melder Phys.org. Endringene fant sted både i fag- og skjønnlitteratur, samt i aviser, og utviklingen har akselerert etter 2007.
En god slutt.
Hvilket land er det beste å dø i?
På et eller annet tidspunkt skal vi alle gå ut av tiden, men de typiske omstendighetene rundt avslutningen av livet er veldig forskjellige fra land til land. En internasjonal studie, publisert i The Journal of Pain and Symptom Management, har satt 81 stater under lupen og gransket kvaliteten på tilbudet de yter sine døende innbyggere. Storbritannia utpekes som landet med den beste palliative behandlingen. Deretter følger Irland, Taiwan, Australia, Sør-Korea og Costa Rica. Sammen med Storbritannia er disse de eneste landene som får karakteren A. Norge havner på 11. plass i rangeringen, mens USA gis karakteren C og ender på 43. plass. Forskerne involverte flere hundre eksperter fra hele verden i utvelgelsen og vektingen av faktorene som burde legges til grunn for undersøkelsen. De endte opp med 13 faktorer. De beste landene har typisk høyt inntektsnivå, universell helsedekning og god tilgjengelighet på opioider for smertelindring. Det kan være verdt å merke seg at formålsløs overbehandling i livets sluttfase er en av årsakene til USAs mediokre rangering.
Forsvinnende radioaktivitet.
Området rundt atomkraftverket Fukushima, som ble rammet av jordskjelv og tsunami i 2011, renses raskt.
Det viser blodprøver fra mus tatt i feller utplassert i de avstengte sektorene. Ifølge radiologen Thomas Johnson ved Colorado State University, som ledet undersøkelsen, var strålingen mange steder så lav at det var vanskelig å finne mus med forhøyede spornivåer i blodet. Dette bekrefter tidligere målinger tatt av villsvin i området, skriver Discover Magazine. Enkelte sektorer har fortsatt relativt høye strålingsnivåer, men forekomsten av radioaktivt materiale forsvinner mye raskere fra Fukushima enn hva tilfellet er i Tsjernobyl. Det skyldes geologiske og klimamessige forhold. Mye regn og tidevann gjør at stoffene skylles vekk. Radiocesium har en halveringstid på 29 år, men rundt Fukushima ligger den i praksis snarere rundt 2-4 år, mener Johnson.
Skogbrann-paradokset.
Det har ikke vært færre skogbranner i verden siden antikken, men det er ikke nødvendigvis gode nyheter.
Satellittovervåkning viser at frekvensen av skogbranner er fallende. Bare fra 1998 til 2015 ble antallet redusert med en fjerdedel. Historisk er dette et avvik. Opp gjennom tidene har vi mennesker hyppig og regelmessig brent av skog og buskområder, noe som også har hjulpet «pyrofile» plante- og dyrearter. Mange habitater er faktisk helt avhengig av jevnlige branner, skriver The Guardian. I nyere tid ble det imidlertid en målsetting å redusere antall skogbranner mest mulig. Konsekvensen ser vi i at de brannene som nå oppstår oftere blir enorme, vanskeligere å kontrollere og eter seg inn på nye områder. Vi har færre, men mer destruktive branner. Det ligger an til å bli flere av dem, ifølge en ny studie fra FNs miljøfond Unep, som varsler 30 til 50 prosent flere katastrofebranner i fremtiden under RCP 2,6-scenarioet. Prognosen viser til at et varmere klima, med mer tørke mange steder, kommer inn som en forsterkende faktor på toppen av dagens branntrend. At vi mennesker flytter inn i stadig nye områder øker også faren for katastrofebranner.
En vennligere verden.
Under pandemien ble det vanligere å yte sosial støtte og vise velvilje.
Covid har brakt sykdom og død, men kan også ha gjort folk vennligere mot hverandre. Iallfall om vi skal tro funnene i den niende utgaven av World Happiness Report, som bygger på svar fra over 9 millioner mennesker i mer enn 150 land. Rapporten kan fortelle om en klar vekst i viljen til å hjelpe fremmede, yte frivillig arbeid og/eller gi pengedonasjoner. Nivåene i 2021 lå nesten 25 prosent høyere enn i tiden før pandemien brøt ut, og tendensen er tydelig over hele verden, forteller professor John Helliwell til McGill-universitetets nettside. For femte år på rad rangeres Finland som verdens lykkeligste land. Danmark, Island og Sveits tar de neste plassene. Norge kommer på åttende. I bunnen finner vi, med klar margin, Afghanistan.
Filmer som forsvinner.
Tusenvis av filmtitler, selv ganske nye, blir borte i strømmingens tidsalder.
Du har kanskje merket det? Tilbudet på strømmetjenestene har en god del hull. Nisjefilmer og kultklassikere er ikke nødvendigvis så lette å finne, og selv temmelig nye titler er ikke tilgjengelige. Dette rammer ofte uavhengige produsenter, som ikke har så store organisatoriske og økonomiske muskler. De har også lettere for å gå konkurs. Initiativet Missing Movies forsøker å forhindre denne snikende filmdøden, skriver The Guardian. De lager lister over filmene som står i fare for å forsvinne, slik at juridiske rettigheter avklares og fysiske originalkopier lagres forsvarlig. Deretter kan forhåpentligvis også disse titlene digitaliseres og leve videre på en egnet distribusjonsplattform.
Tålmodige lever lengre.
Svensk studie med godt nytt til de utholdende blant oss.
Hvis du har stor tålmodighet øker sjansene for at du også holder deg friskere og får færre livsstilssykdommer enn om du er av den impulsive typen. De tålmodige har hele 20 prosent større sjanse for å runde 65 år enn de impulsive. Det viser forskningen til nasjonaløkonomen Lisa Norrgren ved Gøteborgs universitet. Den bygger på det såkalte Metropolitprojektet, som har fulgt en årsklasse født i 1953 gjennom flere tiår. Som 12-13-åringer ble deltakerne spurt om de ville ha 100 kroner med en gang, eller 1000 kroner fem år senere. Svaret ble brukt som indikator på hvor tålmodige deltakerne var.
Oppvekstmiljøet preger stedssansen.
Folk som vokser opp i komplekse topografiske forhold utvikler bedre romslig orienteringsevne enn andre.
For eksempel: Sjansen for at du har god stedsans er større hvis du vokste opp i en «rotete» by som Paris, enn om du kommer fra Chicago, hvor gatenettet er rettlinjet. Mer generelt: Folk fra landsbygda har bedre orienteringsevne enn folk som trådte sine barnesko i bystrøk. Det er konklusjonen i en undersøkelse hvor nesten 400 000 individer fra 38 land fikk testet stedsansen sin i et dataspill. Studien ble gjort i regi av det franske forskningssenteret CNRS (Le Centre national de la recherche scientifique).
Matauk under atomvinteren.
Hvor skal maten komme fra hvis sollyset blokkeres?
Atomkrig er et uhyggelig scenario, også på grunn av de mulige ettervirkningene. Bl.a. kan atmosfæren fylles opp med så mange partikler at sollyset dimmes og vi får global nedkjøling, noe som gjør jordbruk vanskelig eller umulig. Forskere ved Penn State University har derfor kartlagt noen mulige kriseløsninger. Et fåtall ville plantearter i tropiske strøk peker seg ut, fordi de takler skygge, tørke og lavere temperaturer godt. Forskerne nevner konjac-knoll, maniok, vill østerssopp, safoufrukt, villspinat og amaranturter. Andre muligheter kan være f.eks. tamarind, jams og enset (falsk banan). I tillegg fremheves palmesnutebillen, som er en god proteinkilde, leser vi i Discover Magazine.
Etter Putin.
Ser vi konturene av et etnisk fragmentert Russland med en svekket sentralmakt?
Russland har mislyktes med sin invasjon av Ukraina, og den umiddelbare framtiden ser heller ikke lys ut. Den svenske samfunnsøkonomen Anders Åslund, som har vært rådgiver for både russiske og ukrainske regjeringer, advarer i Foreign Affairs om en forestående økonomisk kollaps. Offisielle russiske beregninger antyder en nedgang i BNP på 8-12 prosent, men Åslund mener dette fort kan bli dobbelt så ille. Han tror også vi kan få et midlertidig sammenbrudd av den politiske styringsevnen i Russland, i et politisk kaos som kanskje vil vare et par år. Alternativet er at Putin gjør Russland til et slags Nord-Korea, men han vil uansett ikke leve evig og har muligens heller ikke lenge igjen. Åslund skriver at vestmaktene må planlegge hvordan de skal håndtere en eventuell russisk kollaps. I beste fall kan en reell demokratisk omstrukturering av landet bli realisert i etterkant. Samtidig er etnisk separatisme økende innad i den russiske føderasjonen, noe menneskerettsaktivisten Pavel Lysjanski påpeker på sin blogg, som World Crunch har oversatt. Allerede i 2019 var dette merkbart, med et økende antall protester hvor demonstrantene viftet med andre flagg enn det russiske. I det sørlige Sibir sirkulerer forslag om en felles stat for alle de tyrkisktalende folkeslagene i regionen. Lignende tendenser finnes i Volgarepublikkene og Ural, samt blant finsk-ugriske folk. Opposisjonen til sentralstyret kanaliseres også gjennom pan-islamske og islamistiske ideologier. Lysjanski nevner hvordan forsøk på å «avetnifisere» makteliten i flere av delrepublikkene har mislyktes og skapt en motreaksjon (dette gjelder særlig i Nord-Kaukasus). De separatistiske demonstrasjonene kan også nå Moskva. Byen har anslagsvis 3,5 millioner gjestearbeidere.
25 prosent mer mat?
En halvering av luftforurensingen globalt kan gi langt større grøder.
Nitrogenoksider fra kullkraftverk, eksos og industri hemmer veksten hos mange planter. Renere luft kan derfor ha flere fordeler enn økt pustevennlighet og bedre allmennhelse – den har også en bonuseffekt for jordbrukssektoren. I noen land kan en halvering av særlig nitrogendioksid-nivåene føre til en vekst i grøden på opp imot 25 prosent, ifølge en ny studie publisert i Science Advances. Mer spesifikt: I Kina vil vintergrødene kunne bli 28 prosent og sommergrødene 16 prosent større. Vekstpotensialet for Vest-Europa er beregnet til 10 prosent uansett årstid, mens Indias tall ligger på mellom 6-8 prosent.
Søppel kan bli «miljøsvamp».
Prosessert avfall kan fjerne mikroplast, samt binde miljøgifter og klimagasser.
Matavfall, hageavfall, trerester og kloakkslam – alt dette er organisk avfall, og hvert år produserer nordmenn mer en million tonn slikt søppel. I denne mengden skjuler seg gjerne uhumskheter som kjemikalier og mikroplast. Det er altså et miljøproblem. En mulig løsning er å omdanne det organiske avfallet til biokull, noe som skjer ved å varme det opp på svært høy temperatur uten luft. «Dette biokullet kan brukes til å filtrere forurenset vann, absorbere luktgasser fra industri og lagre klimagassene karbondioksid og metan», sier Gerard Cornelissen, som er teknisk ekspert i Norges Geotekniske Institutt. Han leder et forskningsprosjekt om akkurat denne prosessen, og sammenlikner egenskapene til sluttproduktet med en svamp. «Biokullet suger til seg vann, næringsstoffer og miljøgifter i jordsmonnet. Etter hvert vil vannet og næringsstoffene sakte men sikkert slippe ut av biokullet. Miljøgiftene er imidlertid så sterkt bundet i biokullet at de blir sittende fast i overskuelig fremtid», forklarer han til Forskning.no.
Venter kobber-manko.
Verden vil trenge mer kobber i perioden 2022- 2050 enn det samlede forbruket fra 1900 og fram til i dag.
Årsaken er metallbehovet i utbyggingen av grønne energiløsninger. Allerede innen 2035 vil det globale kobberbehovet være fordoblet, og i 2050 vil det være tredoblet, lyder prognosen i en studie utarbeidet av S&P Global. Den advarer samtidig mot et underskudd på opptil 9,9 millioner tonn, skriver Gizmodo. Studien fastslår at gjenvinning ikke vil kunne dekke denne mankoen. Uten en massiv ny forsyning vil ikke målet om nullutslipp innen 2050 nås. «Energiskiftet kommer til å være mye mer avhengig av kobber enn vårt nåværende energisystem», sier Daniel Yergin, nestleder i S&P Global, til CNBC. «Det har vært en antagelse om at kobber og andre mineraler bare vil være der. Kobber er metallet for elektrifisering, og mye av energiskiftet handler om elektrifisering».
Kreativitetsdrepen.
Hvorfor er det så vanskelig å gjenta et nyskapende øyeblikk?
Listen er lang over innovatører som har hatt ett skikkelig lyst øyeblikk, men som aldri maktet å følge opp med flere. Den kreative impulsen bare forsvant, liksom. Nå har forskere fra Olin Business School ved Washington University i St. Louis lansert en teori om hvorfor dette skjer så mange. Det viser seg at belønning i form av priser og utmerkelser øker sjansen for at en oppfinner forblir et «one-hit-wonder», leser vi hos Phys.org. Problemet er at prisvinnerne begynner å se på seg selv som en «kreativ person», forklarer professor Markus Baer. Denne nye identiteten kan også skape en uvant følelse av sårbarhet. Når en person først er havnet i det kreative rampelyset, vil ferske ideer fort fortone seg som en risiko. Det er jo en fare for at de er dårligere enn gjennombruddsideen. En måte å unngå risiko på, er å slutte å produsere helt. Da kan du ikke kompromittere identiteten og omdømmet ditt med noe mediokert eller verre. Fenomenet finnes også innen typisk kreative yrker, mener Baer. Han viser til forfatteren Harper Lee. Etter kjempesuksessen med debutromanen «Drep ikke en sangfugl» (1960), publiserte hun ingenting på 55 år. Andreboken, «Sett ut en vaktpost» (2015), skrev hun midt på 1950-tallet.
Vulkanrisikoen.
Menneskeheten er uforberedt på store vulkanutbrudd, advarer forskere.
Utbruddet vulkanen Hunga Tonga–Hunga Ha‘apai hadde i januar i år lagde så store ødeleggelser at Tongas BNP ble redusert med 18,5 prosent. Heldigvis stanset det etter 11 timer. Det var flaks, advarer vulkanologene Michael Cassidy og Lara Mani i en kronikk i tidsskiftet Nature. Verden er rett og slett sørgelig dårlig forberedt på et stort – og langvarig – vulkanutbrudd, påpeker de. «Nye iskjerneprøver indikerer at sannsynligheten for et utbrudd med en styrke på 7 (10 eller 100 ganger større enn det på Tonga) eller større i løpet av dette århundret, er 1 av 62. Utbrudd på denne størrelsen har tidligere forårsaket brå klimaendringer, sivilisasjonssammenbrudd og fremvekst av pandemier», skriver de. Det innebærer at sannsynligheten for store vulkanutbrudd er flere hundre ganger større enn den kombinerte sannsynligheten for asteroide- og kometnedslag. Det siste styrke 7-utbruddet (på VEI-skalaen) var Tambora i 1815. Det senket den globale gjennomsnittstemperaturen med en grad, og førte til «Året uten sommer».
Råtne lån.
Kinas gigantiske infrastrukturprogram «Ett belte, en vei» har påført landets statsbanker eskalerende gjeldsproblemer.
Mellom årene 2018-19 og 2020-21 vokste summen på de utestående fordringene som måtte reforhandles fra 16 til 52 milliarder amerikanske dollar. Dette anslaget kan imidlertid være altfor forsiktig, skriver Asia.nikkei.com. Researchgruppen AidData har regnet seg fram til at låntakerlandene i «Ett belte, en vei»-satsningen kan ha så mye som 385 milliarder amerikanske dollar i «skjult gjeld», som de i økende grad nekter å betale. En kilde i den kinesiske tenketanken Anbound sier prestisjeprosjektet «kan krympe fra å være en strategisk visjon om økonomisk samarbeid på tvers av land og hav, til å bli et regionalt multilateralt samarbeidsinitiativ, eller bli helt forlatt på en gradvis basis».
Skilsmisse-kontrast.
Likekjønnede ekteskap mellom kvinner ryker langt hyppigere enn ektepar mellom menn.
Skilsmisseraten for damene som inngikk likekjønnede ekteskap i 2003 ligger på 59,1 prosent, mens kun 30 prosent av de likekjønnede ekteskapene mellom menn fra samme år endte på tilsvarende vis. Det viser statistikk seniorforsker Rune Zahl-Olsen og professor Frode Thuen har tatt fram ved å granske de 5187 likekjønnede partner- og ekteskapene som er inngått i Norge mellom 1993 og 2018, skriver Aftenposten: «Sjansen for skilsmisse i løpet av ekteskapets fem første år er 2,04 ganger større for kvinner gift med kvinner, enn kvinner gift med menn. For menn gift med menn, er sjansen for skilsmisse 1,08 ganger større enn for tokjønnede par. Med andre ord er det omtrent like risikabelt for dem som for tokjønnede par å gifte seg.» Zahl-Olsen og Thuen har publisert funnene sine i en artikkel i tidsskriftet Journal of Family History.
Incel-ideologier.
Den ideologiske profilen til incels er mer variert enn mediebildet av gruppen gir inntrykk av.
Menn som lever i «ufrivillig sølibat», såkalte incels, har fått økende oppmerksomhet. I media har koblingen til høyreradikal og/eller misogyn ideologi ofte blitt fremhevet, men en ny rapport basert på intervjuer med 151 incels fremhever tvert imot hvor variert det politiske ståstedet deres er. Undersøkelsen er gjort av University of Texas og forhåndspublisert på Evolutionary Psychological Science. «Rundt 39 prosent av incels oppga å være høyreorienterte, rundt 45 prosent var venstreorienterte og rundt 18 prosent var sentrumsorienterte – nesten nøyaktig den samme fordelingen som blant ikke-incels», sammenfatter Psychology Today. Gruppen preges derimot av dårlig mental helse, med høye nivåer av ensomhet og depresjon, og sliter med mindreverdsfølelser.
Kvinnestyrke.
Selv etter over et tiår med hormonbehandlinger er transkvinner fysisk sterkere og raskere enn ciskvinner.
Forskere ved universitetet i São Paulo har målt styrke og aerobisk kapasitet hos transkvinner som har gjennomgått langvarige hormonbehandlinger (gjennomsnittlig i 14,4 år), og sammenliknet med nivåene hos ciskvinner og cismenn (begrepet brukes om personer som identifiserer seg med kjønnet de er registrert som ved fødsel). Transkvinnene hadde cirka 40 prosent mer muskelmasse enn ciskvinnene, var 19 prosent sterkere og hadde 20 prosent større kapasitet i det sirkulatoriske systemet. Dette plasserer de atletiske markørene generelt midt mellom ciskjønnede menn og kvinner, skriver Big Think.
Rompartikler påvirker elektronikken.
Risikoen for datafeil øker i takt med at databrikkene blir mindre.
Jorden utsettes for et evig bombardement av subatomiske partikler fra Solen og andre stjerner. Slik ioniserende strålning skaper innimellom trøbbel for datamaskinene våre. Såkalte «single-event upsets» har blant annet fått skylden for at en tellemaskin i et belgisk lokalvalg i 2003 plutselig ga en av kandidatene 4096 ekstra stemmer. Mer dramatisk var det i 2008 da styringssystemene om bord et Airbus A330 sviktet, og flyet plutselig falt 200 meter. Hvorfor skjer dette? I våre stadig mindre, men mer avanserte dataenheter, lagres deler av minnet som en liten elektrisk ladning. Hvis den rammes av kosmisk strålning kan det føre til at ladningen endrer tilstand, noe som også endrer dataene. Jo mindre databrikkene lages, jo mindre belastning kreves for at feil skal oppstå. Dette er iallfall teorien, påpeker BBC. Mens fenomenet er erfart av astronauter og dokumentert i datafeil på satellitter, er det langt vanskeligere å bevise i sporadiske enkelthendelser nærmere bakkenivå. Laboratorieeksperimenter bekrefter likevel teorien, og eksperter kanalen har snakket med tror vi vil se flere mystiske datafeil fremover. Måltavlene blir bare fler og fler.
huzzah features 