WEIRD-faktoren.

Et grovt forsinket boktips.

(Noen ganger glemmer man bort planlagte oppdateringer. Disse notatene til en bokomtale skulle jeg publisert for over ett år siden, men bedre sent enn aldri. Det dreier seg tross alt om en av mest interessante bøkene jeg har lest på lang tid.)

Joseph Henrichs «The Weirdest People in the World» (som kom ut høsten 2020) er bare å anbefale til alle som måtte være opptatt av kulturpsykologi, antropologi, sosiologi, historie, samt økonomisk og institusjonell utvikling – for ikke å snakke om samvirkningen mellom disse feltene. Her er det MYE å oppdage og fordøye.

Ikke minst blir den interessant og relevant om den leses opp imot en annen storfavoritt: «Why Nations Fail» (2012) av Daron Acemoglu og James Robinson. Jeg kan også anbefale oppfølgerutgivelsen, «The Narrow Corridor» (2019).

Henrich gir dybde til Acemoglu og Robinsons perspektiver, fordi han bringer helt nye/nyoppdagete innsikter om variasjoner innen kulturpsykologi inn i ligningen.

En kjapp forklaring på begrepet WEIRD, og dermed også boktittelen: Det ble introdusert i 2010, i kjølvannet av reproduksjonskrisen innen psykologifaget. WEIRD-studien påpekte at nesten alle psykologiske studier var basert på deltakere med bakgrunn fra WEIRD-samfunn; Western, Educated, Industrialised, Rich og Democratic. Nesten 70% var amerikanere. Og dette har gjort de psykologiske studiene lite representative. Den psykologiske WEIRD-profilen ligger faktisk i den ene ytterligheten av spektrumet.

Kort sagt: Det er WEIRD-folk som er særlingene. Samtidig er det slik at særtrekkene som karakteriserer WEIRD sprer seg.

De som fascineres av Utilsiktede Konsekvenser i en lang historisk kontekst, kan glede seg. Her dissekeres et av de virkelig store tilfellene.

En kritisk bemerkning: Boken er tettpakket, men Henrich har en tendens til å repetere poengene sine. Det kan jo være greit om man leser boken litt i rykk og napp, men om man leser den mer i ett strekk så kan det irritere.

Jeg er ikke alene om å synes dette er høyinteressant lesning. Henrik Kvadsheim, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, skrev dette om boken på sin Facebook-side:

«… dette må seiest å vere ei av dei spenstigste og mest interessante bøkene eg har vore borti på særs lang tid. Omtrent som å lese ein oppfølger av Max Webers «Protestantismens etikk» og Durkheims moderniseringsteorier. Bare med den skilnad at Henrich (som er evolusjons-antropolog) går endå lengre attende i tid for å forklare kvifor Vestens mentalitet og kultur har utvikla seg heilt annleis enn det vi ser i andre deler av verda. Og der årsaken først og fremst ligg i den vestlege kyrkja og dens oppgjør med klan-, slektskaps- og inngifterelasjonene som har følgt og prega størstedelen av menneskenes samfunn og kulturer gjennom tidene.

Anbefaler elles desse essayet som gir eit godt bilete av kva boka handler om. Men boka må sjølsagt leses. Den er verkeleg noko av det mest tankevekkende eg har vore borti i allefall, og særdeles omfattende empirisk forankra også.»

Essayet han viser til stod på trykk i The Atlantic. Jeg skal sitere et utdrag fra det litt lengre ned.

Men først en leserservice til de som foretrekker en norskspråklig (og mye kortere) omtale: Sjekk ut Minervas artikkel, hvor Mathilde Fasting bl.a. skrev:

«Disse endringene kan tilsynelatende se ubetydelige ut, men det er de ikke. Snarere er de starten på et gedigent sosiologisk brudd med klan-organisering og favorisering av egen (stor)familie. I tillegg oppfordret nemlig kirken til at nygifte etablerte seg på egen hånd, at de individuelt eide jord og andre formuesgoder, og at begge måtte si «ja» når de giftet seg. Kvinnens arv ble også hos henne, og kunne ikke berike mannens storfamilie.

(…) Da jeg diskuterte historie med Francis Fukuyama, trakk han stadig frem tidlig individualisme i Europa, og la vekt på at individualisme i familien er grunnlaget for all annen individualisme. Han fortalte også at han pleier å spille et spill med studentene sine ved å utfordre dem på når de tror at europeere sluttet å leve i storfamilier. Studentene svarer nesten uten unntak at de tror det skjer i forbindelse med den industrielle revolusjon. Ingen av dem foreslår tidlig middelalder.

Fukuyama er inne på mange av de samme tingene som Henrich, nemlig at den sterke historiske kontrasten mellom giftermålsmønstrene i Vest-Europa og alle andre deler av verden er vesentlig for utviklingen. Så tidlig som i middelalderen giftet vesteuropeiske menn og kvinner seg senere, og det var en større andel av begge kjønn som ikke giftet seg i det hele tatt. Borgerskapet i byene kunne ikke ha vokst frem i renessansen om det ikke hadde vært en stor grad av individuell frihet i samfunnene på forhånd. Individene hadde allerede en stor grad av frihet og mindre sosiale plikter og bånd til slektninger enn det som var vanlig i resten av verden.

Henrich bruker hele boken på å forklare hvordan bruddet med storfamilien endret Vesten psykologisk, ikke bare kulturelt og sosialt.»

Professor Terje Hillesund skrev en bokkronikk om utgivelsen i Tidsskrift for samfunnsforskning. Den trekker inn perspektiver fra vår egen historie:

«Mange av utviklingstrekkene Henrich viser til, har tidligere vært pekt på av andre forskere. I norsk sammenheng har særlig Gro Steinsland, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, vært opptatt av de dyptgripende mentalitetsendringene som overgangen fra norrøn tro til kristendommen medførte. I en rekke bøker, og særlig i «Den Hellige Kongen» (2000), beskriver Steinsland de endringene som fulgte av innføringen av kristendommen i perioden fra år 800 til 1200 i Norge. Hennes arbeider gir en god illustrasjon på prosessene Henrich er opptatt av.

(…) Fra å være et dennesidig anliggende der ofringer til gudene skulle sikre ættens ve og vel, ble gudsforholdet individualisert. Nå var det livsførselen til den enkelte som ble avgjørende for om et menneske kom til himmelen eller helvete. Men med denne vekten på enkeltmennesket fikk individet også en egenverdi. Mord, barnedrap (utsetting av barn) og slaveri ble forbudt, og det ble en dyd å hjelpe de fattige og syke, særlig med gaver til kirken, som i økende grad fungerte som et sosialt sikkerhetsnett. Feider, forbrytelser og straffer skulle avgjøres av kirken (og senere staten) og ikke i overenskomster mellom slekter og stammer. Ættefeider basert på ære og hevn ble avskaffet.

I sine bøker hevder Steinsland at det radikale skiftet i trosforestillinger og kultur som kristendommen medførte, tok mange hundre år. Endringene omfattet to av menneskenes mest fundamentale institusjoner, ekteskapet og religionen, og berørte hele det mentale rammeverket som holder kulturen sammen. Den kulturelle transformasjon endret menneskenes livsorientering og verdensbilde og de dype lagene av kulturen og psyken. Ut fra nyere innsikter i nevroplastisitet og kulturell evolusjon ville Henrich ha sagt at den nye religionen påvirket strukturen i hjernen og formet nordboernes biologi og psykologi.»

Og så var det dette essayet i The Atlantic, ført i pennen av Judith Shulevitz. Her er et lite utdrag:

«One culture, however, is different from the others, and that’s modern WEIRD (“Western, educated, industrialized, rich, democratic”) culture. Dealing in the sweeping statistical generalizations that are the stock-in-trade of cultural evolutionary theorists—these are folks who say “people” but mean “populations”—Henrich draws the contrasts this way: Westerners are hyper-individualistic and hyper-mobile, whereas just about everyone else in the world was and still is enmeshed in family and more likely to stay put. Westerners obsess more about personal accomplishments and success than about meeting family obligations (which is not to say that other cultures don’t prize accomplishment, just that it comes with the package of family obligations). Westerners identify more as members of voluntary social groups—dentists, artists, Republicans, Democrats, supporters of a Green Party—than of extended clans.

In short, Henrich says, they’re weird. They are also, in the last four words of his acronym, “educated, industrialized, rich, democratic.” And that brings us to Henrich’s Big Question, which is really two linked questions. Starting around 1500 or so, the West became unusually dominant, because it advanced unusually quickly. What explains its extraordinary intellectual, technological, and political progress over the past five centuries? And how did its rise engender the peculiarity of the Western character?

(…) He rests his grand theory of cultural difference on an inescapable fact of the human condition: kinship, one of our species’ “oldest and most fundamental institutions.” Though based on primal instincts— pair-bonding, kin altruism—kinship is a social construct, shaped by rules that dictate whom people can marry, how many spouses they can have, whether they define relatedness narrowly or broadly. Throughout most of human history, certain conditions prevailed: Marriage was generally family-adjacent—Henrich’s term is “cousin marriage”—which thickened the bonds among kin. Unilateral lineage (usually through the father) also solidified clans, facilitating the accumulation and intergenerational transfer of property. Higher-order institutions—governments and armies as well as religions—evolved from kin-based institutions. As families scaled up into tribes, chiefdoms, and kingdoms, they didn’t break from the past; they layered new, more complex societies on top of older forms of relatedness, marriage, and lineage. Long story short, in Henrich’s view, the distinctive flavor of each culture can be traced back to its earlier kinship institutions.

The Catholic Church changed all that. As of late antiquity, Europeans still lived in tribes, like most of the rest of the world. But the Church dismantled these kin-based societies with what Henrich calls its “Marriage and Family Program,” or MFP. The MFP was really an anti-marriage and anti-family program.»

I siste kapittel finner vi denne skjematiske fremstillingen av hvordan momentene i utviklingen har påvirket hverandre:

Podkasterne har selvsagt også huket tak i Henrich. Det er mye å velge i der ute, men denne (Rebel Wisdom) gjør en dugelig jobb:

Reklame