Den første koden?

30-symboler

I steinalderen, gjennom en periode på nesten 30.000 år, ble disse 32 samme symbolene brukt igjen og igjen. Hva betyr de?

I Aftenposten Vitenskap nr. 8-2017 har jeg skrevet en artikkel om et av de mest interessante, men også mest oversette, fenomenene fra steinalderen: De mystiske symbolene som datidens mennesker etterlot på hulevegger og andre steder.

Her er et utdrag fra starten på artikkelen:

Helt siden de første sporene etter våre steinalderforfedre ble oppdaget, har det helst vært hulemaleriene de etterlot seg som har fått mest oppmerksomhet. Ikke så merkelig, siden avbildningene av bl.a. bison, hester, hjortedyr og mennesker er både naturtro og estetisk slående.

Men vår fascinasjon for de eldgamle maleriene har gått litt på bekostning av de mange abstrakte tegnene og symbolene som også finnes i hulene. Dette ser det nå ut til å bli en endring på. Den kanadiske paleoantropologen Genevieve von Petzinger har de siste fem årene krøpet rundt i hulesystemer og tålmodig dokumentert de mystiske inskripsjonene. Både de som allerede har vært kjent, og de hun selv har kunnet spore opp. Von Petzinger har også systematisk katalogisert dem, og det er denne delen av forskningen hennes som virkelig har vakt oppsikt.

Blant mer enn 5000 tegn fordelt på nesten 400 ulike funnsteder – hovedsakelig i Europa – er det 32 symboler som går igjen – og igjen. Dateringer avslører dessuten at tegnene er laget gjennom en lang tidsperiode. I nesten 30.000 år, fra rundt 40.000 år siden, har steinaldermenneskene risset inn disse symbolene.

Det dreier seg om ulike former for sirkler, rektangler, streker og vinkler, samt prikker, triangler, spiraler og kryss – i tillegg til avbildninger av åpne eller lukkete menneskehender. Eller sikksakk-mønstre, halvsirkler, ovale former og tegn som ser ut som Y eller W. Symbolene forekommer minst dobbelt så ofte som motivene av dyr og mennesker.

Les resten i Aftenposten Vitenskap 8-2017.

 

Reklamer

Kjenn på Snartemosverdet!

Nils-A

Nils Anderssen med sin replika av Snartemosverdet. Foto: Kjetil Johansen (c-2015)

Lyst å holde en bortimot perfekt kopi av Snartemosverdet i hendene? Nå kan du snart det. Takket være Nils Anderssens datamodellering.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 3-2015.)

Det er håndlaget hele veien, selv om arbeidet er gjort på dataskjermen. Dette er ikke scannet!, presiserer Nils Anderssen. – En 3D-scanning vil ikke kunne fange alle detaljene godt nok. F.eks. kan skarpe kanter være problematiske. Og i dette tilfellet snakker vi om detaljer under milimeteren i størrelse.

Foran seg har han en svært detaljert og nøyaktig replika av det berømte Snartemosverdet (se egen artikkel i Levende Historie 6-2014). Kopien er så lik originalsverdet – slik det må ha sett ut på 500-tallet – som det har vært mulig å komme. Men produksjonsprosessen bak kopien har til gjengjeld vært umiskjennelig 2015 – med bruk av datamodellering og 3D-printer.

Tidligere har jeg laget ett annet sverd på omtrent samme måte, men det hadde ikke på langt nær samme detaljrikdom, sier Anderssen.

Sverd på vandreutstilling. Han er utdannet spillutvikler og jobber til daglig som lærer ved Danvik Folkehøyskole. Men på fritiden er han vikingtidsentusiast og driver bl.a. med hærkamp, en historisk inspirert sport hvor deltakerne «slåss« mot hverandre med modifiserte blankvåpen.

Jeg er blitt veldig interessert i håndverket fra denne perioden, og har laget noen sverdreplikaer for venner og bekjente. Det ledet til museumsbesøk for å studere og måle opp originalsverd. Og det førte igjen til at Nasjonalmuseet spurte meg om å lage en replika av Snartemosverdet til denne utstillingen.

«Denne utstillingen« er Nasjonalmuseets nye vandreutstilling, «Makt og magi«, som åpner i Haugesund 26. april. Deretter skal den innom syv andre steder i Norge fram til 6. november 2016. Snartemo-kopien er en av hovedattraksjonene. Les videre

Drømmer om det store funnet.

Gerdt H. Liland har vært aktiv i Norsk Metallsøkerforening i 8 år, de 2 siste som formann.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 3-2010.)

Norges Metallsøkerforening er Norges største metallsøkerforening og har cirka 140 medlemmer, som bruker fritiden til å søke etter metallgjenstander gjemt i jorda.

Gjør dere mange arkeologiske funn?

Vi finner naturlig nok mest nyere saker og søppel folk har kastet eller mistet. Gjenstander fra 1800- og 1900-tallet er det vanligste å komme over. Av og til finner vi noe som er eldre enn fra 1700-tallet. Samtidig trenger det ikke være mer enn 10 centimeter skille i jorda fra gårsdagens nivå og ned til 1700-tallets.

Vanlig funndybde er ned til 20 centimeter. Det er imidlertid mulig å finne gjenstander som ligger dypere om det er litt størrelse på dem. Men det avhenger også av hvor man søker. De eldste tingene finner man gjerne på jorder, hvor toppen av jordsmonnet stadig er blitt ploget opp. I hager hvor jorda har fått ligge mer i fred er det som regel bare nyere saker å finne; mynter, knapper, nøkler og korker. På jorder finner vi derimot ofte eldre mynter og knapper, samt gamle jordbruksredskaper og hesteredskaper.

Så godt som hver eneste gang vi er ute og søker gjør vi funn som eldre enn 60 år. På jorder kan du gjøre funn på omtrent annethvert søk. Men gjenstandene du finner er ofte tæret på av kunstgjødsel eller skadet av plog og harve.

Kulturminneloven må følges?

Ja, selvfølgelig. Alle funn som er eldre enn 1537 skal leveres inn til fylkesarkeologen. Det samme gjelder mynter som er eldre enn 1650. Når det gjelder dateringen av funnene blir man fort flink til å gjenkjenne ting og plassere dem riktig kronologisk. Dersom man er i tvil om hvor gammelt et funn er, har vi et eget forum på nettet hvor folk kan legge ut bilder av funnet. I tillegg har vi foreningsmøter hver måned, og 4 klubbmøter i året hvor folk tar med ting de har funnet. Da er det som regel noen ringrever i miljøet som klarer å datere gjenstandene. Ellers må man ta kontakt med arkeologiske myndigheter.

Dere bistår arkeologene?

Ja. Vi leies inn under arkeologiske utgravinger, særlig dersom det dreier seg om gravfunn. Og vi blir brukt til å gjøre forundersøkelser i forbindelse med nye byggeprosjekter. Før entreprenørene kan bygge kjøpesenteret eller parkeringshuset må det jo undersøkes om tomten skjuler noen historiske skatter. Da er metalldetektorer et nyttig redskap. Vi bistår for øvrig også politiet med søk etter gjenstander som har betydning for etterforskninger.

Er det intern rivalisering?

Det er nok litt konkurranse. Dersom noen for eksempel finner sølvmynter fra vikingtiden, blir de tatt opp i den uoffisielle diaremklubben. Og det er selvfølgelig stas for den det gjelder. Slike gjenstander leveres selvfølgelig alltid inn! Vi har også andre uoffisielle klubber.

Hva er det største funnet som er gjort?

I 1992 var det noen som fant gullsmykker fra viking- og merovingertiden. De befinner seg nå på Historisk Museum i Oslo. Ellers er det gjort funn av økser fra bronsealderen og deler av vikingsverd. Jeg antar det blir en smakssak hvilket funn man mener er «størst».

Hva er drømmefunnet?

For min del ville det vært enten sølvmynter fra 1700- og 1800-tallet, eller våpen og hjelmer fra 2. verdenskrig. Aller helst en Luger. Jeg har allerede funnet mindre pistoler fra krigen, både britiske og tyske, men en ekte Luger-revolver ville virkelig vært noe å skryte av.

Falske ruiner.

"Columnar Basalt Giants Causeway Northern Ireland" by geolman http://www.geodiversite.net/auteur5 - http://www.geodiversite.net/media543. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.

«Columnar Basalt Giants Causeway Northern Ireland» by geolman http://www.geodiversite.net/auteur5http://www.geodiversite.net/media543. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.

Verden er full av uvanlige naturformasjoner. Noen ganger er de så uvanlige at folk tror de er skapt av mennesker. Eller andre intelligente vesener.

Nylig fikk «det mystiske Østersjøfunnet» mye oppmerksomhet. Et soppformet objekt med runde hull befinner seg nede på havbunnen. Ennå vet ingen helt sikkert hva det er, men mediene har allerede klistret ordet «UFO» på funnet.

Professor i geologi, Atle Nesje, mener imidlertid at formasjonen er naturlig skapt. Til TV 2 sier han at det kan være en slamvulkan. Eventuelt kan planterester som har sunket til bunns ha råtnet – og dannet gass som har presset seg opp, ifølge professoren.

Østersjøobjektet er ikke det eneste mystiske funnet vi mennesker liker å fabulere rundt. Over hele kloden, både over og under vannskorpen, finnes det geologiske formasjoner som ser ut som om noen – og ikke noe – har laget dem.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 7. juli 2012).