Helt elementært.

Vann er ikke «den nye oljen». Det er viktigere enn som så. H2O er det våte fundamentet for sivilisasjonen. Og det vil avgjøre framtidens maktforhold, slik det avgjorde fortidens.

(Opprinnelig publisert i Ny Tid, mars 2010.)

Vann. 10. mars, dagen før World Plumbing Day, publiserte Rådgivende Ingeniørers Forening en knusende rapport om tilstanden på infrastrukturen her i landet. Og nettopp avløpsanleggene befinner seg i krise. Rapporten ga sektoren karakteren 2 (av 5), noe som tilsier at bruken av anleggene er truet og opprusting bør skje umiddelbart.

Det var en betimelig påminnelse om hvor avhengig et moderne samfunn er av jevnlige investeringer i rørsystemene. Skjønt, ting kan tyde på at budskapet ikke er nådd helt ut likevel. VG ba leserne stemme over hvilken sektor av infrastrukturen de mente burde rustes opp først. Vannforsyning ble prioritert av 8,57%. Avløpsanlegg fikk 8,72% av stemmene. Det var riktignok henholdsvis 4. og 3. plass. Men på en soleklar 1. plass tronet Riksveier og fylkesveier med 35,51% av stemmene.

Dersom man vil være litt tabloid kan man si at nordmenn heller vil kjøre bil enn drikke rent vann. En noe mer reflektert respons vil være å fastslå at betydningen til det som er gravd ned i bakken ikke er så lett å få øye på. Kort sagt; her trengs opplysningsarbeid.

Sivilisasjonsfundamentet. Siden 22. mars er Verdens vanndag kommer anledning raskt. Og hvorfor ikke benytte anledningen til å sette seg grundig inn i vannets betydning for homo sapiens siden tidenes morgen?

Steven Solomons Water: The Epic Struggle for Wealth, Power, and Civilization er hovedsakelig en historiebok, men den historiske gjennomgangen av vannets betydning fortoner seg høyst relevant for dagens situasjon. Den gir leseren dybdeforståelse. Solomon gir oss innsikt i hvordan sivilisasjonens fremskritt ikke er blitt bygd stein for stein, men dråpe for dråpe. At det har vært slik i flere tiår, århundrer eller årtusener (avhengig av hvilken vannrelatert teknologi vi snakker om) gjør ikke nødvendigvis det historiske perspektivet tilbakeskuende. Vi forblir like avhengige av vannet.

Fjellene under overflaten.

Når du sitter på stranden og ser utover havet, tenker du kanskje ikke på at det skjuler seg enorme fjellandskaper der ute – under overflaten?

Har du hørt om Mauna Kea? Ikke? Det er faktisk verdens høyeste fjell.

Jada, Mount Everest er fremdeles det fjellet som når høyest opp, med sine 8848 meter over havet. Men nøkkelordene her er nettopp «over havet».

Mauna Kea er hele 10.203 meter fra fot til topp. Det er altså 1355 meter høyere enn Everest. Grunnen til at vi ikke tenker på Mount Kea som verdens høyeste, er at vi sjelden ofrer geologien under havoverflaten noen tanker i det hele tatt. Og mesteparten av Mauna Kea befinner seg under vann. Bare 4205 meter av fjellet ligger i friluft.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 14. juli 2013).

Falske ruiner.

«Columnar Basalt Giants Causeway Northern Ireland» by geolman http://www.geodiversite.net/auteur5 – http://www.geodiversite.net/media543. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.

Verden er full av uvanlige naturformasjoner. Noen ganger er de så uvanlige at folk tror de er skapt av mennesker. Eller andre intelligente vesener.

Nylig fikk «det mystiske Østersjøfunnet» mye oppmerksomhet. Et soppformet objekt med runde hull befinner seg nede på havbunnen. Ennå vet ingen helt sikkert hva det er, men mediene har allerede klistret ordet «UFO» på funnet.

Professor i geologi, Atle Nesje, mener imidlertid at formasjonen er naturlig skapt. Til TV 2 sier han at det kan være en slamvulkan. Eventuelt kan planterester som har sunket til bunns ha råtnet – og dannet gass som har presset seg opp, ifølge professoren.

Østersjøobjektet er ikke det eneste mystiske funnet vi mennesker liker å fabulere rundt. Over hele kloden, både over og under vannskorpen, finnes det geologiske formasjoner som ser ut som om noen – og ikke noe – har laget dem.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 7. juli 2012).