– Et helsemessig paradoks.

"Cholera" by Unknown - Le Petit Journal, Bibliothèque nationale de France. Licensed under Public Domain via Commons.

«Cholera» by Unknown – Le Petit Journal, Bibliothèque nationale de France. Licensed under Public Domain via Commons.

Antibiotika kan være i ferd med å miste effekten mot enkelte bakterier. Samtidig spilte den en overraskende liten rolle i bekjempelsen av de store infeksjonssykdommene.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 1-2014.)

– Jeg forstår virkelig legene som er bekymret, sier Ole Georg Moseng.

Han er professor i historie ved Høgskolen i Vestfold, med et særlig fokus på medisin- og helsehistorie. Levende Historie har stevnet møte med Moseng for å høre hvordan ståa var før vi fikk antibiotika. Temaet er ikke tatt ut av løse lufta.

For nå er medisinere og andre forskere blitt bekymret for at vi kan ende opp i en situasjon der antibiotika slutter å fungere. Stadig flere bakterier blir motstandsdyktige. Verdens helseorganisasjon advarer om at vi nærmer oss en global krise. Bl.a. er multiresistent tuberkulose på fremmarsj.

Lege Anders Danielsen Lie kalte resistente bakterier for ”et medisinsk klimaproblem” i en kronikk på NRK Ytring, og spurte ”Hva skal vi tilby pasientene når vi går tom for virksomme midler?”

Den magiske kula. Antibiotika ble oppdaget av Alexander Fleming i 1928. Året etter ble antibiotikapreparatet penicillin lansert.

– Da antibiotika ble introdusert for fullt, noe som egentlig først skjedde etter 2. verdenskrig, ble den en ”magisk kule” for medisinen. Den gjorde det mulig å kurere mange sykdommer på en enkel måte, sier Moseng.

– Men samtidig er det et paradoks ute og går her. For alle de store infeksjonssykdommene var på full retrett før antibiotika ble oppdaget. Tuberkulosen var den siste i rekken. Den var stor på 1890-tallet, men sluttet egentlig å være en folkesykdom i løpet av 1930-tallet. Les videre

Reklamer