WEIRD-faktoren.

Et grovt forsinket boktips.

(Noen ganger glemmer man bort planlagte oppdateringer. Disse notatene til en bokomtale skulle jeg publisert for over ett år siden, men bedre sent enn aldri. Det dreier seg tross alt om en av mest interessante bøkene jeg har lest på lang tid.)

Joseph Henrichs «The Weirdest People in the World» (som kom ut høsten 2020) er bare å anbefale til alle som måtte være opptatt av kulturpsykologi, antropologi, sosiologi, historie, samt økonomisk og institusjonell utvikling – for ikke å snakke om samvirkningen mellom disse feltene. Her er det MYE å oppdage og fordøye.

Ikke minst blir den interessant og relevant om den leses opp imot en annen storfavoritt: «Why Nations Fail» (2012) av Daron Acemoglu og James Robinson. Jeg kan også anbefale oppfølgerutgivelsen, «The Narrow Corridor» (2019).

Henrich gir dybde til Acemoglu og Robinsons perspektiver, fordi han bringer helt nye/nyoppdagete innsikter om variasjoner innen kulturpsykologi inn i ligningen.

En kjapp forklaring på begrepet WEIRD, og dermed også boktittelen: Det ble introdusert i 2010, i kjølvannet av reproduksjonskrisen innen psykologifaget. WEIRD-studien påpekte at nesten alle psykologiske studier var basert på deltakere med bakgrunn fra WEIRD-samfunn; Western, Educated, Industrialised, Rich og Democratic. Nesten 70% var amerikanere. Og dette har gjort de psykologiske studiene lite representative. Den psykologiske WEIRD-profilen ligger faktisk i den ene ytterligheten av spektrumet.

Kort sagt: Det er WEIRD-folk som er særlingene. Samtidig er det slik at særtrekkene som karakteriserer WEIRD sprer seg.

De som fascineres av Utilsiktede Konsekvenser i en lang historisk kontekst, kan glede seg. Her dissekeres et av de virkelig store tilfellene.

Historiens verste utsugere?

Sånn i forbifarten noterer man seg halvgammelt nytt fra forskningsfronten innen økonomisk historie.

Hvilken statsdannelse utsugde undersåttene sine mest (vurdert etter «inequality extraction ratio»)? I følge utregningene til trioen Branko Milanovic, Peter H. Lindert og Jeffrey G. Williamson er «vinneren» Mogulriket i India (i dets siste fase).

Selve studien (fra 2011) ligger skjult bak betalingsmuren her: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1762430

Men en kortere artikkel basert på et mindre utvalg (fra 2007) kan leses her: https://voxeu.org/article/ancient-income-inequality

 

Nyord & nybegreper.

Av og til leker man seg litt med språket.

Alle som jobber med språk liker vel nyord og nybegreper? Her er noen som er sugd av eget bryst. Seriøsitetsfaktoren er ikke nødvendigvis så veldig høy. Og kanskje heller ikke kvaliteten? Men forhåpentligvis vil noen fnise litt av dette. (Flere bidrag legges til etter hvert som de oppstår, hvis jeg makter å følge dette opp.)

Juggelnaut.
Definisjon: Inkompetent pyntegjenstandsprodusent med skremmende stor kapasitet

Å gå på limbinna.
Definisjon: Når man ubetenksomt oppretter kontakt med en ekstremt klengete og pågående dame.

Nøling i fjæra.
Definisjon: Når man har lyst til å opptre overdrevent emosjonelt, men stanser seg selv.

Fnisespikkeri.
Definisjon: Overdreven analyse av hva som gjør noe morsomt.

Vin-vin-situasjon.
Definisjon: Når alle i selskapet er enige om å dele en flaske. (Kan utmerket forveksles med en vinn-vinn-situasjon.)

Sukketroll.
Definisjon: Person som fremstår som overdrevent oppgitt i nettdebatter.

Valghalla.
Definisjon: Stedet de heldige meningsmålerne, som traff med sine prognoser, havner etter sin død.

Beelseboble.
Definisjon: Djevelsk ekkokammer.

Bilbergergruppen.
Definisjon: Hemmelig organisasjon som i det skjulte styrer alle redningsoppdrag på verdens veier.

Sadwitch.
Definisjon: Siste måltid for en dødsdømt heks.

Lesepest.
Definisjon: Forferdelig litteratur som spres raskt i befolkningen.

Hissetrengt.
Definisjon: Å være svært klar for en krangel.

Uglesvett.
Definisjon: Psykosomatisk lidelse forårsaket av omgivelsenes skepsis.

Kakeslepp.
Definisjon: Når omfanget av kakeserveringen får deg til å måpe.

Tuktsalat.
Definisjon: Godt blandede straffereaksjoner.

Snusktørt.
Definisjon: Resultatet av et generelt pornografiforbud.

Psykkolo.
Definisjon: Hotellmedarbeider som lytter til gjestenes bekymringer.

Fyllepenn.
Definisjon: Penn som får deg til å notere usammenhengende.

Primærsæringene.
Definisjon: Bønder og fiskere som undergraver egen næring.

Skulested.
Definisjon: Plass for utveksling av olme blikk. Bør fortrinnsvis ikke være lagt til offentlig sted.

Skandinaviske tilstander.
Definisjon: Debattsituasjon mellom broderfolk om hvorvidt forholdene i egne land er i ferd med å anta svenske dimensjoner.

«Schrødingers nyheter».
Definisjon: Nyheter som samtidig både er sanne og usanne.

Dømmegrøt.
Definisjon: Dårlig begrunnet domsavsigelse.

Bandhydrant.
Definisjon: Jukebox.

Lesserwisser.
Definisjon: Person som mener han/hun som regel vet mindre enn alle andre.

Den gemene snop.
Definisjon: Hverdagsgotteri.

Lerkefiende.
Definisjon: Fuglehater.

Stilmekaniker.
Definisjon: Designer.

Fiskesateng.
Definisjon: Ribbemønstret neglisjé.

Lokkekroner.
Definisjon: Forbrukslån.

Gaffeltrøtt.
Definisjon: Forspist.

Grensevrengende.
Definisjon: Når forholdene på den ene siden av grensen blir slik det var på den andre og vice versa.

Mannsoverskudd = mindre vold?

Dette er jo litt overraskende, men «ny forskning viser» altså at mannsoverskudd = mindre vold.

I det minste har antropologer ved universitetet i Utah, under ledelse av Ryan Schacht, gjort en studie som konkluderer annerledes enn det gjengse synet. Det har vanligvis vært hevdet at samfunn med mannsoverskudd også blir mer voldelige og kriminelle. Men i følge antropologene i Utah er det faktisk stikk motsatt.

De har studert kjønnsfordelingen i 3082 ulike amerikanske fylker og sammenliknet dette med frekvensen av mord, overfall, voldtekt og andre seksuelle overgrep. I samtlige kategorier var tendensen entydig den samme: Så snart det fantes et mannsoverskudd i populasjonen sank kriminaliteten.

Men hvorfor? Hypotesen er denne: Når det blir manko på tilgjengelige kvinner fører det til at mennene regulerer (eller disiplinerer) sin egen adferd, for å fremstå som mer attraktive partnere. Motsatt, i samfunn hvor denne konkurransen ikke er like hard, kan flere mannfolk «tillate seg» å utagere på negativt vis.

Studier fra regioner i Kina med stort mannsoverskudd peker visstnok i samme retning. I Kina er det ikke registrert noen tydelig sammenheng mellom mannsoverskudd og voldelig kriminalitet. Derimot er regioner med stort mannsoverskudd preget av mer depresjon blant menn.

Samtidig må det legges til at disse funnene og hypotesene skiller seg fra forskningen til f.eks. Valerie Hudson og Andrea Den Boer, så helt ukontroversielt eller «ferdigsnakka» er dette ikke. Men interessant med en studie som konkluderer såpass annerledes. Verdt å notere seg.

https://www.newscientist.com/article/2107806-men-are-more-violent-when-there-are-more-women-around/

Comancheria – et steppeimperium.

Comanche Feats of Horsemanship, malt av George Catlin, 1834-35. Foto: Wikicommons

I Foreign Policy stiller Thomas E. Ricks spørsmålet: «Were the Comanches stronger than the U.S. military in the early 19th century?»

Problemstillingen kan kanskje virke litt uvant på oss i dag, men historikeren Pekka Hämäläinen har beskrevet comanchenes maktbase som et slags «steppeimperium» fra cirka 1750 (om ikke tidligere) til 1850.

Dette kartet markerer comanchenes territorium + regionen de pleide å raide i Mexico:

Fra forlaget Yale University Press egenpresentasjon av Hämäläinens bok The Comanche Empire:

In the eighteenth and early nineteenth centuries, a Native American empire rose to dominate the fiercely contested lands of the American Southwest, the southern Great Plains, and northern Mexico. This powerful empire, built by the Comanche Indians, eclipsed its various European rivals in military prowess, political prestige, economic power, commercial reach, and cultural influence. Yet, until now, the Comanche empire has gone unrecognized in American history.

… uncovers the lost story of the Comanches. It is a story that challenges the idea of indigenous peoples as victims of European expansion and offers a new model for the history of colonial expansion, colonial frontiers, and Native-European relations in North America and elsewhere.

Slaverimotstandere dømt til lange straffer.

Illustrasjon som viser et jemenittisk slavemarked på 1200-tallet. Foto: Wikicommons

13 anti-slaveri-aktivister i Mauritania er blitt dømt til lange fengselsstraffer. Noen helt opp til 15 år.

Al Jazeera:

The decision was condemned on Friday by international campaigners as a «devastating blow to the Mauritanian anti-slavery movement».

Sarah Mathewson, Africa Programme Manager at Anti-Slavery International, said that the activists were «clearly being targeted by the government for their work to expose and denounce slavery, still commonplace in the country».

(…)

Mauritania is a focus of activism by the modern anti-slavery movement over a practice believed to affect between 4 and 20 percent of the population.

Her er det snakk om tradisjonelt slaveri, hvor slavestatusen går i arv fra foreldre til barn. Ikke om moderne varianter av «undergrunnsslaveri» eller semislaveri.

For noen år siden, helt tilbake til 1990-tallet, skrev jeg en artikkel for magasinet In-Side om denne tematikken. Og henviste blant annet til den amerikanske journalisten Samuel Cottons erfaringer. Her er et utdrag fra den snart 20 år gamle artikkelen, som åpenbart kan siteres på nytt:

Werner Herzog-sitater.

Werner Herzog fotografert i Brüssel av Flickr user «erinc salor» (http://www.flickr.com/photos/espressoroast/) CC BY-SA 2.0 / Wikicommons.

Det kan aldri være helt feil å servere et knippe Werner Herzog-sitater.

Aller først, hans karakteristikk av jungelen i Amazonas, som… «shatters the weak and the strong with equal ferocity»:

«To be more precise: bird cries, for in this setting, left unfinished and abandoned by God in wrath, the birds do not sing; they shriek in pain, and confused trees tangle with one another like battling Titans, from horizon to horizon, in a steaming creation still being formed. Fog-panting and exhausted they stand in this unreal misery – and I, like a stanza in a poem written in an unknown foreign tongue, am shaken to the core.»

Her følger flere gullkorn, og forsøk å høre for deg Herzogs kvernende stemme og utpregete aksent når du leser dette. Enjoy! Om dét nå er ordet… (Se også: «De kjæreste fiender»)

«There is nothing wrong with hardships and obstacles, but everything wrong with not trying.»

«Three things — a phone, computer and car — are all you need to produce films.»

«The best advice I can offer to those heading into the world of film is not to wait for the system to finance your projects and for others to decide your fate.»

«Filmmaking — like great literature — must have experience of life at its foundation.»

Én skjeggete fyr & tre damer som er høye i hatten.

Den ukrainske musikkgruppa DakhaBrakha kaller sjangeren sin for «etno-kaos».

Kvartetten så dagens lys i Kiev i 2004, og har et svært åpent og eklektisk forhold til den ukrainske musikkarven. Deres uttalte mål er å fornye den. Relativt radikalt.

I den prosessen låner de fra en mengde andre musikkformer og tradisjoner. Hos DakhaBrakha finner du spor etter både østlig og vestlig – tradisjonell og moderne – musikk. Kanskje med hint av konservatoriemusikk, soul, rap eller helt andre elementer i miksen. Og det hender at disse ingrediensene opptrer sammen i ganske uventede konstellasjoner.

Resultatet er altså «etno-kaos». Og det kan for eksempel høres ut slik som i YouTube-klippet øverst, hvor de spiller «Divka Marusechka» live i studio hos radiokanalen KEXP i Seattle.

Navnet, DakhaBrakha, er et ordspill. Det betyr både «gi/ta» på gammel-ukrainsk, og henviser samtidig til ordet for tak; «dakh». DAKH er (ikke tilfeldigvis) også navnet på samtidskunstsenteret i Kiev. Opphavet til gruppa er nemlig tett knyttet til DAKH.

Da jogging var mistenkelig.

På 60-tallet var jogging mistenkelig oppførsel i USA. Politiet stoppet joggere. Og noen ble sågar arrestert.

Vox har en artikkel om temaet:

In 1968, the Chicago Tribune profiled the brave breed of «joggers» starting to appear in America. The truly ambitious ones would run for an entire mile.

The men profiled — the piece only featured men — said they ran in the morning because police became suspicious if they ran at night. The biggest theme was self-consciousness: The Tribune cited neighbors who «only see folly in the sight of a grown man running.»

(…)

The police were also alarmed by this weird new hobby. In 1968, the New York Times told the story of Dick Cordier, a Hartford, Connecticut, runner who was stopped by the police for «illegal use of a highway by a pedestrian.» Cordier spent a day in court fighting a ticket.

Ikke drikk vann til maten!

Forskningsnytt i Aftenposten 14. oktober 1913: De som drikker vann til maten rammes ekstreeeeemt oftere av blindtarmsbetennelse enn de som drikker vin! Kilden var selvsagt en fransk lege.