Bør du «sova bort sumarnatta»?

«Flaming June» av Frederic Leighton, 1895. Foto: Wikicommons

Mange synes de trenger mindre søvn om sommeren. Men pass på – for lite søvn kan være direkte helseskadelig!

(Nå tar vi steget over i den lyse årstiden igjen. Og mange føler for å utsette leggetiden. Da kan det kanskje være på sin plass å hente fram denne artikkelen fra arkivet. Jeg skrev den for NTB Tema tilbake i 2013.)

«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta. Ho er for ljos til det». Teksten som lyrikeren Aslaug Låstad Lygre skrev og Geir Tveitt satte toner til, er blitt et slags munnhell her i landet. Og den har ganske sikkert inspirert mange med lakenskrekk sommerstid.

Men trenger vi mindre søvn om sommeren, eller bare føles det slik?

Vi spør professor Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Hordaland sykehus. Han kan langt på vei bekrefte at sangteksten er inne på noe.

Les resten i ABC Nyheter.

 

Kontroll på tiden.

Illustrasjon fra en kopi av kalenderen til Johannes von Gmunden, Nürnberg 1496. Foto: Wikicommons

Det tok lang tid før kalendersystemet vårt fungerte. Og ennå er ikke alle helt fornøyd.

(I år er det skuddår igjen, og dermed vil førstkommende mandag vise datoen 29. februar. Derfor kan det passe å fiske fram denne artikkelen (som jeg skrev for NTB Tema i desember 2012) om menneskets tusenårige kamp for å skaffe seg kontroll over tiden.)

– Før jordbrukets tid var ikke kalendere så viktig. Men når man skal så og høste til rett tidspunkt, blir kalenderen veldig viktig, sier Torbjørn Helle, professor emeritus ved NTNU.

Likevel er det blitt gjort arkeologiske funn som kan tyde på at menneskene begynte å holde styr på tida også før jordbruksrevolusjonen.

– Man har funnet 25.000 år gamle dyrebein som mennesker har risset inn markeringer på, og dette er blitt tolket som en slags kalender.

De første kalendersystemene var basert på Månens bevegelser. Men det er ikke helt samsvar mellom et måneår og den tiden Jorda faktisk bruker rundt Sola. En runde tar 365 døgn, 5 timer, 48 minutter og 45 sekunder.

– Det er bare 354 dager i et måneår. Dermed manglet det 11 dager. Dette problemet oppdaget de tidligste sivilisasjonene ganske raskt, forklarer Helle.

Sherlock Holmes løser krimgåter i Norge.

Sidney Pagets illustrasjon av Sherlock Holmes i «The Man with the Twisted Lip», som ble publisert i The Strand Magazine, desember 1891. Foto: Wikimedia Commons

Noen ganger legger romanfigurer ut på helt nye eventyr, lenge etter at forfatterne som skapte dem er døde. Som når mesterdetektiven Sherlock Holmes løser krimgåter i Norge.

(Med nye spesialepisoder av «Sherlock» på tv, samt fullført filmatisering av mashup-romanen «Pride and Prejudice and Zombies», kan det passe å finne fram denne saken igjen. Den ble opprinnelig publisert via NTB Tema i mai 2012.)

Denne vinteren kom Sherlock Holmes til Norge. I krimromanen «Skrinet» lar forfatteren Helge Fauskanger den engelske mesterdetektiven besøke Kristiania og Bergensområdet anno 1895, hvor blant annet øksemord og trusselbrev er blant utfordringene.

Fauskanger har ikke tatt mesterdetektivens Norges-besøk helt ut av løse luften.

I Arthur Conan Doyles novelle «The Adventure of Black Peter» lyder avslutningsreplikken til Sherlock Holmes slik: «Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge – jeg sender detaljer siden.»

Uautoriserte oppfølgere
Fauskanger er langt fra den første som har skrevet uautoriserte oppfølgere om Sherlock Holmes. Og Sherlock Holmes er ikke den eneste romanfiguren som er blitt brukt av nye forfattere.

Å resirkulere litterære figurer, helst etter at opphavsretten har gått ut på bøkene de opprinnelige opptrådte i, er ganske utbredt. Figurene får et nytt liv, både i romanform og andre medier.

Les resten i ABC Nyheter.

Norske forskere bak «Dytt-dra-drep-strategien».

Det kommer stadig flere oppfinnsomme alternativer til kjemiske plantevernmidler. Norske forskere er langt fremme i utviklingen av disse metodene.

Dersom du dyrker brokkoli, vil du ikke ha kålfluer i avlingen din. Men må du bruke kjemiske plantevernmidler for å holde skadedyrene unna?

Kanskje ikke. Kålfluer kan nemlig lokkes vekk fra brokkoliåkeren, og inn i en dødelig felle. Helt naturlig.

Det har et forskerlag ved Bioforsk funnet ut, i et samarbeid med elever ved Horten Natursenter. Metoden kalles «Dytt-dra-drep-strategien» av forskningsleder Ingeborg Klingen. Skadedyrene dyttes vekk fra avlingen man vil beskytte (brokkolien) ved å sette ut vekster som de naturlig holder seg unna (i dette tilfellet kløver). Samtidig dras de mot en «lokkeplante» (kinakål) der de drepes (av en insektdrepende sopp).

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 10. mars 2013).

Fjellene under overflaten.

Når du sitter på stranden og ser utover havet, tenker du kanskje ikke på at det skjuler seg enorme fjellandskaper der ute – under overflaten?

Har du hørt om Mauna Kea? Ikke? Det er faktisk verdens høyeste fjell.

Jada, Mount Everest er fremdeles det fjellet som når høyest opp, med sine 8848 meter over havet. Men nøkkelordene her er nettopp «over havet».

Mauna Kea er hele 10.203 meter fra fot til topp. Det er altså 1355 meter høyere enn Everest. Grunnen til at vi ikke tenker på Mount Kea som verdens høyeste, er at vi sjelden ofrer geologien under havoverflaten noen tanker i det hele tatt. Og mesteparten av Mauna Kea befinner seg under vann. Bare 4205 meter av fjellet ligger i friluft.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 14. juli 2013).

Naturlig konstruert.

Ingeniørkunsten er i ferd med å bli helt «naturlig». Forskere og konstruktører kopierer i økende grad naturens egne løsninger. Det kalles biomimetikk.

Det er en trend som blir stadig mer merkbar i nyhetsrapporteringen fra forskningsfronten: Påfallende mange nyvinninger er inspirert av spesielle egenskaper hos planter og dyr.

Denne våren har forskere for eksempel funnet ut hvordan de kan fange blodsugende veggedyr ved å kopiere bladene til kidneybønnene.

Andre har presentert en ny type solceller, basert på honningbienes kuber. Eller jobber med å kopiere flygeteknikken til ugler. Ugler lander nemlig nesten lydløst, for ikke å skremme vekk byttet.

Tilnærmingen kalles gjerne biomimetikk. Man lar seg inspirere av hvordan naturen har løst utfordringene, og kopierer disse løsningene.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 9. juni 2013).

Farlige engler.

Engelen utsletter hæren til Sanherib. Illustrasjon av Gustave Doré. Foto: Wikiart/Public Domain

Når vi dekorerer til jul, henger vi opp søte og harmløse englefigurer. Men i Det gamle testamente var engler mektige og skremmende vesener, som kunne legge byer i grus.

«Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel etthundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se alle de døde ­kroppene som lå der. Da brøt assyrer­kongen Sanherib opp og dro hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.» (2. Kongebok. 19.35)

Assyrerkongen gjorde det eneste fornuftige. I Det gamle testamente (GT) la man seg ikke ut med en engel. Bare spør innbyggerne i Sodoma og Gomorra. De trakasserte to utsendte engler, og dermed gikk byene deres ­under i et ildregn. Da farao holdt israelittene i fangenskap, sendte Gud en «ødelegger» som tok livet av alle Egypts førstefødte.

Men selv Guds utvalgte måtte passe seg. Patriarken Jakob sloss med en engel en hel natt. Og i 1. Krønikebok sendte Gud en engel for å ødelegge Jerusalem, men ombestemte seg.

Det er også engler som ­vokter inngangen til Paradis, slik at mennesket ikke skal komme ­tilbake.

Les resten i Lokal-avisen (NTB Tema, 6. desember 2014).

PS! Jeg stiller for øvrig følgende spørsmål i rammesaken helt nederst:

Var engler og demoner i slekt?


Mange kjenner til historien om at Lucifer opprinnelig var en engel som ledet et opprør mot Gud, men tapte og ble kastet ut av ­himmelen. Gjør dette engler og demoner til slektninger?

De gåtefulle gam­ma­glim­tene.

Det finnes gammaglimt i Jordas atmosfære. Spørsmålet er hvor vanlige de er. Svaret kan vi snart få fra et måleinstrument utviklet ved Universitetet i Bergen.

Gammastråling og gammaglimt. Du har kanskje hørt om det i forbindelse med atombombesprengninger eller stjerner som kollapser? Men faktum er at gammaglimt jevnlig oppstår her på Jorda – i vår egen atmosfære. Da kalles det «jordiske gammaglimt».

Det kan høres skummelt ut. Og gammastråling kan potensielt være skadelig.

– Hovedproblemet med strålingen er at den inneholder svært høye energinivåer. Dersom strålingen stopper i kroppen vår, kan det lett oppstå mutasjoner i cellene, sier Ragnhild S. Hansen. Hun er stipendiat i romfysikk ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Norges nyopprettede romforskningssenter, Birkeland Centre for Space Science.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 27. april 2013).

Bølgebeistene.

Livsfarlige monsterbølger oppstår brått og uventet på åpent hav. Men vi er ikke trygge på land heller.

Forestill deg at du er ute på åpent, stormfullt hav. Bølger på over 10 meter gir skipet ditt juling. Så plutselig reiser det seg et beist av en bølge – på opptil 35 meter. Kommer du levende fra dette, er det ikke sikkert noen vil tro deg.

I hvert fall ikke hvis bølgen traff deg før 1995. De ekstreme bølgene har nemlig tilhørt mytenes, og ikke målingenes, verden. Men nyttårsdag 1995 braste en monsterbølge inn i boreplattformen Draupner. Den ble registrert av bølgemåleren på plattformen, med en topp på 18,5 meter og en totalhøyde på 26 meter. Etter dette kom vitenskapen på banen.

MaxWave-prosjektet, der satellitter overvåket bølgehøyder på havet, registrerte minst ti bølger på over 25 meter i løpet av bare tre uker.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 25. november 2012).

Urbane villdyr.

Et ekorn leter etter mat i Montreal. «Urban wildlife – squirrel» by Taxiarchos228 – Own work. Licensed under FAL via Commons.

I storbyer vrimler det av ville dyr – fra aper og villsvin til rev og rådyr.

I fjor oppdaget håndverkerne som jobbet på Storbritannias høyeste bygning, The Shard Building rett ved London Bridge, at en rev allerede hadde flyttet inn i skyskraperen. Den så ut til å trives godt, blant annet takket være maten som håndverkerne hadde latt ligge igjen etter seg. Den pelskledde okkupanten ble imidlertid fanget, fjernet og sluppet fri igjen etter en helsesjekk.

– I tjukkeste London er det faktisk ti ganger så mange rev per kvadratkilometer som det er på landet, opplyser zoolog Petter Bøckman.

– Det er først og fremst mat som gjør at ville dyr trekker inn til byene. Mennesker legger igjen en vanvittig mengde søppel, og det utgjør en stor matressurs for dyr som vet å nyttiggjøre seg dette. Mange villdyr lever herrens glade dager i byene, sier han.

Over hele verden slår ville dyr seg ned i byer: Aper har gjort «byfolk» av seg i Asias og Afrikas storbyer. Vaskebjørner stortrives i amerikanske byer, og sentralt i Berlin kan man treffe på villsvin.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 18. november 2012).