Leken primat.

Portrett av Douglas Adams, av Michael Hughes. Uploaded by Diaa_abdelmoneim. Licensed under CC BY-SA 2.0 via Wikimedia Commons.

Douglas Adams var mannen som fant meningen med livet. Svaret er 42. Spørsmålet er bare «42 hva da?»

(En versjon av denne artikkelen stod på trykk i magasinet «Mann» i 2004.)

En vakker sensommerdag i det Herrens år 1978 satt en godt voksen forsamling av BBC-sjefer rundt et bord og lyttet på et lydbånd. Denne gjengen av eldre herrer, hvorav enkelte hadde bakgrunn som jagerpiloter fra 2. verdenskrig, hadde nettopp kommet tilbake fra ferie. Nå satt de – dørgende stille – og forsøkte å forstå hva som var så morsomt med en fortelling der jorden blir sprengt i fillebiter. De satt der fordi den unge radioprodusenten Simon Brett hadde kokt sammen en pilotepisode til en science fiction-serie han hadde stor tro på. Det så ikke lovende ut. Forsamlingen rundt bordet trakk ikke på smilebåndet én eneste gang. Men tilslutt spurte en av dem Brett:

– Simon, er dette morsomt?

– Ja, det er det, svarte Brett med all den tyngde og profesjonell seriøsitet han maktet å mane frem.

– Ja, da så, svarte sjefen.

Og slik gikk det til at radioserien «A Hitchhiker’s Guide to the Galaxy» ble en realitet. Takket være Simon Brett hadde den unge og talentfulle, men akk så sendrektige, forfatteren Douglas Adams fått et levebrød.

En maskert tidsreise.

Det er igjen duket for operaball i hovedstaden. En mulighet til å drømme seg bort til en annen tid, i følge Hilde Maren Schjager.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 1-2015.)

Maskeball. En festtradisjon vi nordboere ofte forbinder med kontinentet – og kanskje særlig karnevalet i Venezia. Men historisk sett har vi faktisk ikke ligget så langt bak, påpeker Hilde Maren Schjager. Hun er styremedlem og presseansvarlig i Oslo Operaball.

– Norden har ikke ligget etter i denne tradisjonen. «Et maskeball« av Verdi beskriver jo en hendelse i Stockholm, nemlig attentatet på Gustav 3., som fant sted på nettopp et maskeball.

Gjenoppstått tradisjon. Operaballet i Oslo er et bevisst forsøk på å ta opp igjen en tradisjon som ble etablert på 1850-tallet, men med aner helt tilbake til 1838. Da stod studenter ved universitetet i Kristiania bak maskeball i Gamle Logen.

– Så når Johan Svendsens festpolonaise fremføres i Gamle Logens store sal under operaballet, skjer det i akkurat den sammenhengen stykket er skrevet for: et maskeball i Gamle Logen!, sier Schjager.

Hovedstaden vår delte denne tradisjonen med byer som Roma og Paris gjennom mesteparten av 1800-tallet. Da den ble tatt opp igjen i 1989, var det etter et opphold på kanskje over 70 år. Siden da har det imidlertid blitt arrangert operaball i Oslo hvert år.

«Antikken» via spillkonsollen.

Fra «Ryse: Son of Rome». Foto: Crytek

Førsteamanuensis i latin, Thea Selliaas Thorsen, synes det er naturlig at dataspillene henter inspirasjon fra antikken. – Antikken har jo alt: Politikk, krig og mytologier fylt med guder og monstre, sier hun.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 6-2014.)

– Spill basert på antikken kommer i to hovedkategorier: Rollespill og strategispill, forklarer Thea Selliaas Thorsen.

– Strategispillene bygger ofte på historien, og da er det gjerne den romerske historien det er snakk om. Scenariene tar som regel utgangspunkt i historiske kriger og konflikter, men denne kategorien omfatter også spill hvor man skal bygge opp en sivilisasjon fra bunnen av.

– Rollespillene bygger oftere på mytologiske forbilder, og lar spillerne tre inn i rollen som halvguder, helter eller andre mytologiske figurer, sier hun.

Selliaas Thorsens eget favorittspill, «God of War», er et eksempel på det siste. Det bygger på Heraklesmyten, men har bearbeidet den, gjort helten til en antihelt og gitt ham navnet Kratos.

Litteratur og dataspill. Til daglig er det antikkens litteratur hun jobber med. Selliaas Thorsen er førsteamanuensis i latin ved NTNU, og har blant annet gjendiktet flere verk av den romerske poeten Ovid.

Men Selliaas Thorsen er også spesielt interessert i dataspill som tar utgangspunkt i antikkens historie eller mytologi. Hun har vært redaktør for artikkelsamlingen Greek and Roman Games in the Computer Age (2012). Denne antologien kom til i kjølvannet av verdens første konferanse om antikken i dataspill, som ble arrangert ved NTNU i 2009.