Satir-ikon.

Knut Nærums "Rita Bloid" - "beinhard satire".

Knut Nærums «Rita Bloid» – «beinhard satire».

I år kan Knut Nærums satiriske tegneserie «Rita Bloid» feire 10-års jubileum, uten at det skal markeres på større vis. Nærum har nemlig nok av andre humoristiske prosjekter å fylle tiden med; nye runder med «Nytt på nytt», ny serie med «Øystein og meg» og kanskje en ny bok.

(Opprinnelig publisert i aprilutgaven av «2001».)

Knut Nærum (40) kjenner vi først og fremst som tekstforfatter. Han har levert treffsikre poenger til NRK-programmer som «Hallo i uken», «Egentlig», «Øystein og meg», samt til 7 revyer med Tangakavalerene, Rune Andersens stand-up show og annet småplukk. I tillegg har han vært med på å gjøre nyhetene mer morsomme og mindre(?) forståelige i «Nytt på nytt». Og da har vi ennå ikke nevnt bokutgivelser og tegneserie.

Men Nærum kunne faktisk ha endt opp i rampelyset på den aller mest bokstavelige måten; som skuespiller. Eller kanskje ikke? For som han sier selv:

– Hvis jeg virkelig hadde vært motivert, hadde jeg nok ikke kommet bakfull til opptaksprøven på Teaterhøyskolen. Det gikk ganske dårlig. På den annen side er det deilig å slippe å være skuespiller, i den forstand at man slipper å vite hvor man skal være hver eneste kveld det neste halvåret.

3 sekunder senere legger han selvironisk til:

– Det er sånt man sier når man ikke kommer inn på Teaterhøyskolen. Les videre

Reklamer

Mister Marvel.

Stan Lee omgitt av fans. "DragonCon 2012 - Marvel and Avengers photoshoot (8082159121)" by Kyle Nishioka from Kaneohe, USA - DragonCon 2012 - Marvel and Avengers photoshootUploaded by Yarl. Licensed under CC BY 2.0 via Wikimedia Commons.

Stan Lee omgitt av fans. «DragonCon 2012 – Marvel and Avengers photoshoot (8082159121)» by Kyle Nishioka from Kaneohe, USA – DragonCon 2012 – Marvel and Avengers photoshootUploaded by Yarl. Licensed under CC BY 2.0 via Wikimedia Commons.

Stan Lee er «pappaen» til superhelter som Spider-Man, Hulk, De fantastiske fire, Daredevil, Thor, Iron Man og X-Men.

Stan Lee (eller Stanley Martin Lieber) har, som ingen andre, bygd et panteon av superhelter. Med stort og smått skal han ha skapt over 300 figurer, som i større eller mindre grad deler det samme universet.

I første halvdel av 1960-tallet transformerte og moderniserte Lee hele superheltsjangeren i kraft av å være manusforfatter, konseptmaker og redaktør i tegneserieforlaget Marvel Comics. Som regel i parløp med tegnerne Jack Kirby og Steve Ditko.

Nøkkelen til suksessen var paradoksalt nok å gjøre superheltene mindre supre. Ved å fremheve de menneskelige og feilbarlige sidene ved heltene, gjorde Lee dem mer relevante og engasjerende. Mens førstegenerasjonen av superheltene hadde vært gjennomidealistiske figurer, var Marvels helter langt mer tvetydige og problematiske. De kunne sågar være destruktive. Denne filosofien holdt forlaget fast ved – og videreutviklet i tiårene som fulgte.

Les resten i Aftenposten Innsikt, april 2012.

Super i 75 år.

Henry Cavill som Mannen av stål. Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS

Henry Cavill som Mannen av stål. Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS

Vår mann i trikot er på filmlerretet igjen. «Man of Steel» er Zack Snyders versjon av opprinnelseshistorien til 75-årsjubilanten Supermann.

Allsidig superhelt. Siden debuten i Action Comics aprilutgave i 1938 har Supermann hatt en prominent karrière både i tegnede bobler, filmruter og på TV-skjermer. Under marsjen er han blitt analysert, kritisert, dekonstruert og rekonstruert gang på gang.

Opprinnelig så opphavsmennene Jerry Siegel og Joe Shuster for seg en superskurk. Det første utkastet deres handlet om et ondt, telepatisk geni. Det ble droppet. I stedet bestemte duoen seg for å gi verden en aldeles super helt – dog ikke helt uten å tyvlåne fra andre.

Etter hvert som Supermann fikk stadig flere fantastiske evner, ble han også stadig mer uovervinnelig og suveren. Dette har truet med å gjøre ham for super.

Som manusforfatteren Jonathan Lemkin har påpekt: «I enhver god Supermann-film må skjebnen til hele planeten stå på spill. Du må ha skurker med krefter og evner som krever at Supermann (og bare Supermann) kan stoppe dem. Det er den eneste måten filmen kan bli spennende og dramamessig utfordrende på.»

Det kan se ut til at teamet bak «Man of Steel» har tatt høyde for denne utfordringen. Årets film reintroduserer iallfall General Zod som hovedskurk. Zod kommer også fra planeten Krypton og har dermed de samme superkreftene som vår mann i trikot.

Men karrièren til Supermann rommer mer enn storslagne oppgjør med superskurker. Her finner vi blant annet interessante koblinger til politikk, sosiologi og religion.

Aller først: Er Supermann egentlig et plagiat?

Les resten i Aftenposten Innsikt, juni 2013.