De siste Oppdagelser.

Dette ble dessverre siste året med forskningsnytt i Aftenposten Vitenskap.

Alle som har noen års frilansererfaring bak seg har opplevd at magasiner de skriver for går inn. Nå er det dessverre Aftenposten Vitenskap som takker for seg.

Den aller siste utgaven, 9-2018, settes i butikkhyllene 17. september. Og så er det slutt.

Jeg har levert et knippe featuresaker og kortartikler til A.V. siden magasinet ble lansert våren 2016, men har primært hatt ansvaret for nyhetsnotisene, som har fylt 4-8 sider i hvert nummer.

Derfor, for å markere punktumet for en morsom og givende jobb: Her er noen av notisene fra det som ble det siste året med Aftenposten Vitenskap:

FORETREKKER LIKE UTTRYKK
Stort og bredt glis, eller lukket smil? Vi stoler mer på mennesker som viser de samme emosjonelle tilstandene vi selv trives best med, viser et eksperiment utført av psykologer ved Stanford. Det avslørte iallfall at vi har lettere for å gi penger til fremmede mennesker som viser de samme ansiktsuttrykkene som oss selv. Denne faktoren veier faktisk tyngre enn om man deler kjønn eller etnisk bakgrunn, i følge studien i Social Cognitive and Affective Neuroscience.

ROBOTER LINDRER ELDREBØLGEN
Stadig flere land står foran en eldrebølge. Økonomer har bekymret seg for hvordan dette vil slå ut på produktivitetsnivåer og vekstrater. Nå har Moody’s Investors Service forsøkt å beregne hvordan en annen bølge – automatiseringsbølgen – vil spille inn på utviklingen. Rapportforfatterne mener den økende robotiseringen vil kompensere for eldrebølgen, særlig i allerede høyteknologiske produksjonsland som Japan og Tyskland. Mens lavkostland som henger etter i automatiseringen vil kunne bli taperne i morgendagens marked.

HUSKER EN SVINDEL
Ingen liker å bli lurt. Heller ikke ravnen. Det viser seg at disse svært intelligente fuglene både husker og unngår mennesker som har «svindlet» dem, i følge en studie publisert i Animal Behavior. Den bygger på et eksperiment hvor ravner ble lært opp til å inngå en byttehandel (brød og ostebiter) med menneskelige partnere. Men noen av de tobeinte deltakerne ble instruert i å snike til seg begge deler. Da eksperimentet ble gjentatt en måned senere boikottet ravnene disse svindlerne.

NÆRMESTE SLEKTNINGER
90 egyptiske mumier fra perioden 1380 f.Kr. til 425 har fått arvestoffet sitt analysert. Resultatet er publisert i Nature Communications, og viser at disse oldtidsegypternes nærmeste slektninger var befolkningen i området som tilsvarer dagens Israel og Jordan. Mumiene var også nærmere beslektet med oldtidens innbyggere i Lille-Asia enn med dagens egyptere, som har et sterkere afrikansk islett. Dette tror forskerne skriver seg fra den transsahariske slavehandelen, som oppstod senere.

Psyke for kreativitet?

Det er en velkjent klisjé: Kunstnere er litt «sprø». Kreativitet henger liksom litt sammen med galskap. Er det noe i dette?

I Aftenposten Vitenskap nr. 10-2017, som er i salg fra 6. november, har jeg skrevet en artikkel om en av de virkelig klassiske problemstillingene innen psykologien: Forholdet/sammenhengen mellom kreativitet og psykiske lidelser.

Her er en liten teaser:

Myten er omstridt. Nyere forskning kobler snarere kreativitet til evnen å være åpen og nysgjerrig, og fremhever hvor kompleks den kreative prosessen er. Mer om det etter hvert.

For «Det gale geniet» er en velkjent figur. Det briljante individet som «sliter litt» med psyken eller er i ubalanse på andre måter, men som – kanskje nettopp derfor – er i stand til å finne uventede løsninger eller utarbeide banebrytende teorier. Vi tenker på navn som Edvard Munch, Vincent van Gogh og Virginia Woolf. Disse nyskaperne og pionerene er rett og slett litt mer kreative enn resten av oss.

K-ordet blir nok oftest forbundet med kunstnere. Men også forskere trenger en kreativ åre, for å kunne drive nytenkning.

Og akkurat som i kunstverdenen er psykiske plager heller ikke ukjent blant noen av vitenskapens store navn. Charles Darwin og John Nash blir ofte nevnt. Et annet av de klassiske eksemplene er Isaac Newton, som jevnlig var plaget av mørke tanker. Han er beskrevet som introvert, emosjonelt labil og usikker. I september 1693 ble det så ille at han fikk et nervøst sammenbrudd og utviklet paranoide forestillinger om vennene John Locke og Samuel Pepys.

Les resten i Aftenposten Vitenskap nr. 10-2017.

 

Den første koden?

I steinalderen, gjennom en periode på nesten 30.000 år, ble disse 32 samme symbolene brukt igjen og igjen. Hva betyr de?

I Aftenposten Vitenskap nr. 8-2017 har jeg skrevet en artikkel om et av de mest interessante, men også mest oversette, fenomenene fra steinalderen: De mystiske symbolene som datidens mennesker etterlot på hulevegger og andre steder.

Her er et utdrag fra starten på artikkelen:

Helt siden de første sporene etter våre steinalderforfedre ble oppdaget, har det helst vært hulemaleriene de etterlot seg som har fått mest oppmerksomhet. Ikke så merkelig, siden avbildningene av bl.a. bison, hester, hjortedyr og mennesker er både naturtro og estetisk slående.

Men vår fascinasjon for de eldgamle maleriene har gått litt på bekostning av de mange abstrakte tegnene og symbolene som også finnes i hulene. Dette ser det nå ut til å bli en endring på. Den kanadiske paleoantropologen Genevieve von Petzinger har de siste fem årene krøpet rundt i hulesystemer og tålmodig dokumentert de mystiske inskripsjonene. Både de som allerede har vært kjent, og de hun selv har kunnet spore opp. Von Petzinger har også systematisk katalogisert dem, og det er denne delen av forskningen hennes som virkelig har vakt oppsikt.

Blant mer enn 5000 tegn fordelt på nesten 400 ulike funnsteder – hovedsakelig i Europa – er det 32 symboler som går igjen – og igjen. Dateringer avslører dessuten at tegnene er laget gjennom en lang tidsperiode. I nesten 30.000 år, fra rundt 40.000 år siden, har steinaldermenneskene risset inn disse symbolene.

Det dreier seg om ulike former for sirkler, rektangler, streker og vinkler, samt prikker, triangler, spiraler og kryss – i tillegg til avbildninger av åpne eller lukkete menneskehender. Eller sikksakk-mønstre, halvsirkler, ovale former og tegn som ser ut som Y eller W. Symbolene forekommer minst dobbelt så ofte som motivene av dyr og mennesker.

Les resten i Aftenposten Vitenskap 8-2017.

 

Oppdagelser.

Nyhetsnotiser fra vitenskapens verden. Slikt driver man også med.

Som jeg har påpekt ved et par anledninger: Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Selv om det måtte dreie seg om det evig undervurderte notisstoffet (som ofte er blant det mest leste i ethvert magasin).

Blant annet følger jeg med på hva som skjer innen forskning og innovasjon, og lager nyhetssidene i Aftenposten Vitenskap (som samles under overskriften «Oppdagelser»).

Her er fem tilfeldige eksempler på slike nyhetsnotiser fra de siste tre utgavene:

SNABELDYR MED LITE SØVNBEHOV
Elefanter som lever fritt i naturen sover markant mindre enn elefanter i fangenskap. Det har biologer ved det sørafrikanske Witwatersrand-universitetet funnet ut. Mens artfrendene i zoologiske hager typisk får seg 4-6 timer på øyet i løpet av et normaldøgn, klarer de ville elefantene seg med 2 timer. Søvnmønsteret er dessuten oppstykket i flere korte økter. Studien ble presentert i Plos One.

AFRIKA BLIR GRØNNERE
En forskergruppe ved København universitet har kartlagt utbredelsen av trær og busker i Afrika sør for Sahara i tidsrommet 1992 til 2011. Studien, som er publisert i Nature Ecology & Evolution, viser at mens 11% av kontinentet har fått redusert vegetasjon, har hele 36% blitt grønnere i samme periode. Det er særlig de tørre og tynt befolkede regionene som har fått mer vegetasjon, mens områder rundt storbyer har mistet grøntarealer.

KNUSER MYTER OM TILTREKNING
«Motsetninger tiltrekker hverandre» heter det. Men forskningen på feltet sier nei, og peker i retning av at vi velger både venner og partnere basert på felles interesser, utdanningsnivå, holdninger, alder osv. Men hva med personlighet? Her har konklusjonene spriket ganske mye. En ny studie, publisert i Psychological Science, argumenterer for at forvirringen skyldes at psykologene tidligere har basert seg for mye på egenrapportering fra informantene. Den nye studien brukte i stedet analyser av Facebook-profilene til deltakerne. Og konklusjonen er: Ja, partnere deler vanligvis mange personlighetstrekk.

SKUDDSIKKERT SKJOLD
Ingeniører ved Brigham Young University har utviklet et skuddsikkert skjold – som er utbrettbart, melder Phys.org. Konstruksjonen er inspirert av origami – den japanske papirbrettekunsten – og er basert på innspill fra polititjenestemenn som jevnlig rykker ut på skarpe oppdrag. De ønsket seg en lettere, mer kompakt og fleksibel løsning. Dagens skuddsikre skjold veier rundt 50 kilo, noe som gjør dem tunge å bruke i felten. Origamiskjoldet veier 25 kilo, består av 12 lag med kevlar og har holdt stand selv mot en 44 Magnum.

MER TRØBBEL UTEN ALFAHANNER
Cape Town i Sør-Afrika er ikke ukjent med gjengkriminalitet. Men en del av tyveriraidene utføres av bavianer, ikke mennesker. Og det viser seg at problemet ble verre etter at man i 2010 forsøkte å løse det ved å avlive alfahannene, skriver Cosmos Magazine. Resultatet ble nemlig at man fikk flere små grupper som er dominert av yngre hanner. Dette har gjort bavianene mindre forutsigbare og mer utagerende.

De «normale» hallusinasjonene.

Faksimile fra Aftenposten Vitenskap nr. 4-2016.

Hallusinasjoner er noe vi forbinder med mentalt syke. Men også friske mennesker opplever dette.

I våres lanserte Aftenposten et nytt tilskudd til magasinporteføljen sin: Aftenposten Vitenskap. Jeg har allerede levert et par artikler til nyskapningen. Og i nr. 4-2016 ( fra side 174 til 181) kan du lese saken jeg har skrevet om de «normale» hallusinasjonene.

Her er et lite utdrag fra begynnelsen av artikkelen:

– Det klart vanligste er å høre stemmer som ikke er der. Man opplever at noen – én eller flere – snakker, uten at det finnes noen ekstern kilde til denne lyden, sier Kenneth Hugdahl. Han er professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

– Det forekommer også at noen opplever visuelle hallusinasjoner, men de er betydelig sjeldnere. I tillegg er det rapportert om lukt- eller smakshallusinasjoner, som også er svært uvanlige.

Hugdahl snakker ikke om hallusinasjoner hos schizofrene eller andre mentalt syke mennesker. Det er heller ikke rusmiddelbrukere han har i tankene. Professoren snakker om normalt fungerende individer, som ikke har noen andre symptomer eller tegn på sykdom. Likevel opplever de uforklarlige sanseinntrykk.

Fenomenet er heller ikke veldig sjeldent.

– Internasjonalt varierer anslagene fra 5-20% i den generelle befolkningen. Så det er store variasjoner, understreker Hugdahl.

Resten får du lese i magasinet. Det er et spennende tema.

Skjønnhetens mange ansikter & falske dokumentarer.

Faksimile fra sommerutgaven av Aftenposten Innsikt.

To bidrag til årets sommerlektyre: Sosiologiske studier som avdekker interessante variasjoner i skjønnhetsidealet. Og juksedokumentarenes snurrige lek med «virkeligheten».

Nå er sommerutgaven av Aftenposten Innsikt kommet i salg. Her har jeg (som alltid) bidratt med spaltene «Lest siden sist» og de historiske notisene til «Det skjedde». I tillegg har jeg skrevet et par artikler.

Den første handler om interessante sosiologiske funn vedrørende skjønnhetsidealer. Her er en liten tekstteaser:

Skjønnhet er ikke bare biologi. Den er også kulturelt og sosialt betinget – men først og fremst når det gjelder vurderingen av kvinners ytre.

Vi har hørt det mange ganger, skjønnhet er universelt og blir angivelig vurdert på omtrent samme vis verden over. Det skal dypest sett handle om sunnhet, noe som kommer til uttrykk i symmetriske ansiktstrekk. Kildene er gjerne biologer eller evolusjonspsykologer. Men nå bringer en ny sosiologisk studie flere perspektiver på banen. Det finnes ikke noe universelt skjønnhetsideal – ikke engang innenfor ett og samme land. Og kvinnelig skjønnhet vurderes etter andre kriterier enn mannlig.

Avisklipp fra Woody Allens film «Zelig», som er blant juksedokumentarene jeg tar for meg i artikkelen.

Den andre artikkelen handler om juksedokumentarer, eller «mockumentaries» som de engelsktalende kaller det. Aktualitetsknaggen er comebacket til en viss kontorsjef uten sosiale antenner…

Hvis et meningsmålingsinstitutt skulle spørre folk om hvem som er tidenes verste kontorsjef, er antagelig sjansen stor for at flere ville svart David Brent. Noen ville kanskje til og med ment det i fullt alvor. Brent er jo rollen som gjorde skuespilleren Ricky Gervais til kjendis, men komiserien «The Office» ble fortalt ved hjelp av virkemidler hentet fra reality-sjangeren: Håndholdt kamera som følger personene tett på – observerende. Og med mellomstikk som består av intervjuer med de samme menneskene, hvor de helst kommenterer det vi akkurat har vært vitne til.  Alt dette er på plass igjen når Gervais dukker opp på kino 26. august – i filmen «David Brent: Life on the Road». Siden sist har den sosialt inkompetente kontorsjefen skiftet beite. Han er nå rockestjerne, ute på turné. Brent tror dokumentaristene vil portrettere ham på en glamoriserende måte, mens sannheten er at de lager en «hvor ble de av?»-film.

Hvis noe av dette frister så kan du lese resten i Aftenposten Innsikt juli/august 2016.

I denne sommerutgaven kan du også lese om hvordan turismen fra cruiseskip er en uregulert miljøversting og en trussel mot klodens natur og kultur. Den eksplosive veksten i cruisefarten forurenser og sliter ned verneverdige reisemål og attraksjoner.

Innvandrere kan komme til å avgjøre presidentvalget i innvandrernasjonen USA. Latinobefolkningen har vokst enormt de siste få årene, de er unge, de er positive til innvandring, og de sympatiserer tradisjonelt med demokratene, men mange er hjemmesittere.

Cuba måtte ufrivillig gå over til småskala økologisk jordbruk, takket være Sovjetunionens sammenbrudd. Les hvordan dette har skjermet landet for bie-døden, som verden ellers rammes av.

Hva kom først, diagnosen eller medisinen? Kritiske innsiderapporter trekker i tvil holdbarheten i psykiatriens og legemiddelindustriens kobling mellom mentale problemer og diagnosene som brukes.

Seksualundervisning i det digitaliserte og seksualiserte samfunn: «Alt vi lurte på – og ønsket å utforske – var kun noen tastetrykk unna. Vi gjorde det på egen hånd, og vi snakket ikke med de voksne om det. Det var vår kollektive hemmelighet.»

Bør du «sova bort sumarnatta»?

«Flaming June» av Frederic Leighton, 1895. Foto: Wikicommons

Mange synes de trenger mindre søvn om sommeren. Men pass på – for lite søvn kan være direkte helseskadelig!

(Nå tar vi steget over i den lyse årstiden igjen. Og mange føler for å utsette leggetiden. Da kan det kanskje være på sin plass å hente fram denne artikkelen fra arkivet. Jeg skrev den for NTB Tema tilbake i 2013.)

«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta. Ho er for ljos til det». Teksten som lyrikeren Aslaug Låstad Lygre skrev og Geir Tveitt satte toner til, er blitt et slags munnhell her i landet. Og den har ganske sikkert inspirert mange med lakenskrekk sommerstid.

Men trenger vi mindre søvn om sommeren, eller bare føles det slik?

Vi spør professor Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Hordaland sykehus. Han kan langt på vei bekrefte at sangteksten er inne på noe.

Les resten i ABC Nyheter.

 

Kontroll på tiden.

Illustrasjon fra en kopi av kalenderen til Johannes von Gmunden, Nürnberg 1496. Foto: Wikicommons

Det tok lang tid før kalendersystemet vårt fungerte. Og ennå er ikke alle helt fornøyd.

(I år er det skuddår igjen, og dermed vil førstkommende mandag vise datoen 29. februar. Derfor kan det passe å fiske fram denne artikkelen (som jeg skrev for NTB Tema i desember 2012) om menneskets tusenårige kamp for å skaffe seg kontroll over tiden.)

– Før jordbrukets tid var ikke kalendere så viktig. Men når man skal så og høste til rett tidspunkt, blir kalenderen veldig viktig, sier Torbjørn Helle, professor emeritus ved NTNU.

Likevel er det blitt gjort arkeologiske funn som kan tyde på at menneskene begynte å holde styr på tida også før jordbruksrevolusjonen.

– Man har funnet 25.000 år gamle dyrebein som mennesker har risset inn markeringer på, og dette er blitt tolket som en slags kalender.

De første kalendersystemene var basert på Månens bevegelser. Men det er ikke helt samsvar mellom et måneår og den tiden Jorda faktisk bruker rundt Sola. En runde tar 365 døgn, 5 timer, 48 minutter og 45 sekunder.

– Det er bare 354 dager i et måneår. Dermed manglet det 11 dager. Dette problemet oppdaget de tidligste sivilisasjonene ganske raskt, forklarer Helle.

Norske forskere bak «Dytt-dra-drep-strategien».

Det kommer stadig flere oppfinnsomme alternativer til kjemiske plantevernmidler. Norske forskere er langt fremme i utviklingen av disse metodene.

Dersom du dyrker brokkoli, vil du ikke ha kålfluer i avlingen din. Men må du bruke kjemiske plantevernmidler for å holde skadedyrene unna?

Kanskje ikke. Kålfluer kan nemlig lokkes vekk fra brokkoliåkeren, og inn i en dødelig felle. Helt naturlig.

Det har et forskerlag ved Bioforsk funnet ut, i et samarbeid med elever ved Horten Natursenter. Metoden kalles «Dytt-dra-drep-strategien» av forskningsleder Ingeborg Klingen. Skadedyrene dyttes vekk fra avlingen man vil beskytte (brokkolien) ved å sette ut vekster som de naturlig holder seg unna (i dette tilfellet kløver). Samtidig dras de mot en «lokkeplante» (kinakål) der de drepes (av en insektdrepende sopp).

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 10. mars 2013).

Helt elementært.

Vann er ikke «den nye oljen». Det er viktigere enn som så. H2O er det våte fundamentet for sivilisasjonen. Og det vil avgjøre framtidens maktforhold, slik det avgjorde fortidens.

(Opprinnelig publisert i Ny Tid, mars 2010.)

Vann. 10. mars, dagen før World Plumbing Day, publiserte Rådgivende Ingeniørers Forening en knusende rapport om tilstanden på infrastrukturen her i landet. Og nettopp avløpsanleggene befinner seg i krise. Rapporten ga sektoren karakteren 2 (av 5), noe som tilsier at bruken av anleggene er truet og opprusting bør skje umiddelbart.

Det var en betimelig påminnelse om hvor avhengig et moderne samfunn er av jevnlige investeringer i rørsystemene. Skjønt, ting kan tyde på at budskapet ikke er nådd helt ut likevel. VG ba leserne stemme over hvilken sektor av infrastrukturen de mente burde rustes opp først. Vannforsyning ble prioritert av 8,57%. Avløpsanlegg fikk 8,72% av stemmene. Det var riktignok henholdsvis 4. og 3. plass. Men på en soleklar 1. plass tronet Riksveier og fylkesveier med 35,51% av stemmene.

Dersom man vil være litt tabloid kan man si at nordmenn heller vil kjøre bil enn drikke rent vann. En noe mer reflektert respons vil være å fastslå at betydningen til det som er gravd ned i bakken ikke er så lett å få øye på. Kort sagt; her trengs opplysningsarbeid.

Sivilisasjonsfundamentet. Siden 22. mars er Verdens vanndag kommer anledning raskt. Og hvorfor ikke benytte anledningen til å sette seg grundig inn i vannets betydning for homo sapiens siden tidenes morgen?

Steven Solomons Water: The Epic Struggle for Wealth, Power, and Civilization er hovedsakelig en historiebok, men den historiske gjennomgangen av vannets betydning fortoner seg høyst relevant for dagens situasjon. Den gir leseren dybdeforståelse. Solomon gir oss innsikt i hvordan sivilisasjonens fremskritt ikke er blitt bygd stein for stein, men dråpe for dråpe. At det har vært slik i flere tiår, århundrer eller årtusener (avhengig av hvilken vannrelatert teknologi vi snakker om) gjør ikke nødvendigvis det historiske perspektivet tilbakeskuende. Vi forblir like avhengige av vannet.