Ny vår for utskjelt kunst?

Alexandre Cabanels melodramatiske maleri "Kleopatra" (1887) skildrer dronningens gifteksperimenter på dømte fanger. Foto: Wikimedia Commons

Alexandre Cabanels melodramatiske maleri «Kleopatra» (1887) skildrer dronningens gifteksperimenter på dømte fanger. Foto: Wikimedia Commons

1800-tallets utskjelte franske akademikunstnerne bør få en ny sjanse. Og mytene om dem bør knuses, mener svensk kunstskribent.

(Opprinnelig publisert på nettsiden til Levende Historie i 2012.)

Historien om fransk kunst på 1800-tallet har i flere tiår blitt formidlet omtrent slik:

Før impresjonistene og de andre representantene for den moderne kunsten gjorde entré, sto det sørgerlig til i fransk kunstliv.

Det var dominert av den såkalte akademikunsten, eller salongmaleriet.

Den var de moderne kunstnernes naturlige motsetning. På alle måter.

Den var preget av pompøsitet og vulgære virkemidler. Uten kunstnerisk verdi.

Og kunstnerne som leverte den, var ikke de bare en gjeng med håndtlangere for etablissementet?

Alt dette er i aller høyeste grad diskutabelt, mener den svenske kunstskribenten Joakim Grönesjö. Les videre