Seniortilværelser.

Vi skal alle bli eldre. Derfor bør vi interessere oss for fortellinger om hvordan alderdommen arter seg.

Endelig et nytt år! Krysser fingre for at 2021 blir langt lysere enn det vi har lagt bak oss. Samtidig markerer årsskifter at tiden ubønnhørlig går videre… for oss alle.

I januarutgaven av Aftenposten Innsikt vies flere sider til temaet «alderdom». Filmsaken hekter seg på, uten å skjele til noen spesiell premiere eller lansering. Her er innledningen på artikkelen:

Levd liv.
Sett med dramaturgiske øyne kan fortellinger om oldinger være en utfordring. De er som regel fysisk skrøpelige, noe som begrenser den fysiske aktivitetsradiusen, og de avgjørende øyeblikkene i livet deres ligger bak dem. Gamlinger er helst litt stedbundne, satte og rutineorienterte. Det er således gode grunner til at så mange foretrekker historier om yngre mennesker som «oppdager verden» eller får testet egne evner for første gang.

Men de eldre har samtidig noen iboende egenskaper som kan lokke til seg fortellerne. Seniorene har levd liv å se tilbake på, noe som tilbyr en retrospektiv innfallsvinkel på den velprøvde ungdomsfortellingen – og ditto for alle andre livsfaser.

Denne muligheten er fruktbar fordi erfaringene og opplevelsene vi gjør oss, kan endre betydning etter hvert som årene går. Livet er ikke helt fritt for ironier og paradokser. Alle valg kan føre til uventede konsekvenser lenger frem. Gode intensjoner kan skape ulykker. «Life is messy», som det sies på hollywoodsk. Akkurat hvor rotete oppdager man først i etterkant.

Aktiviserte eldre.
Manusforfattere som har tatt til seg denne innsikten, tyr derfor gjerne til en mye brukt figur innen seniorskildringer: Gamlingen som skal gjøre godt for seg før det er for sent.

Fortellinger om ufullførte oppgaver gjør seniorrollen aktiv igjen. I tillegg begynner alle svakhetene knyttet til oldingene å virke til deres fordel. Det tilhører læreboken i fortellerkunsten at jo mer utfordrende og vanskelig oppgaven er for protagonisten, jo mer engasjerende blir det. Den som sliter, heier publikum på. Samtidig aktiveres den velkjente Tidsfristen. Nedtellinger er et dramaturgisk grep for å pumpe drama inn i en film, og alderdommen begynner jo alltid «fem på tolv». Her er ingen tid å miste.

Fortsettelsen finner du i januarnummeret av Aftenposten Innsikt.

Grå … og god.

Menneskehjernen. Illustrasjon i Sobotta’s Human Anatomy, 1908. Foto: Wikipedia Commons

Aldrende hjerner har fått et ufortjent dårlig rykte. På fire av seks kognitive ferdigheter når vi toppunktet først etter fylte 45 år.

40 og ferdig? Du har sikkert hørt det mange ganger: Hjernen din er på topp rundt 25-årsalderen. Deretter – og særlig etter fylte 45 – går det bare nedover.

Mange arbeidsgivere ser ut til å ha hugget disse triste tankene ut i stein, og plassert bautaen ved enden av styrebordet. 11. juli meldte Finansavisen at 50 prosent av norske arbeidsgivere ønsker seg nyansatte i alderen 25–40 år. Én av fem ansetter helst folk i alderen 31–35, noe som særlig gjelder bedrifter i Oslo.

Budskapet ser ut til å være: Er du over 40, er du ferdig!

Men de siste 10–15 årene har forskere sett på aldring og kognitive evner og samlet stadig mer bevis for at dette ikke stemmer. I alle fall ikke for hjernens del. Forskningsresultatene baserer seg på nye metoder innen nevrobiologien. Det er snakk om hjerneskanninger og analyser av arvemassen, men også langtidsstudier av aldrende individer.

Les resten i Aftenposten Innsikt, januar 2012.