Stifinnerne.

Oppdagere & ekspedisjoner: Vi har vært oppdagere siden tidenes morgen. Det ligger i menneskets natur å være nysgjerrig. Og de som begir seg ut i det ukjente, fascinerer oss andre.

Ny måned, ny utgave av Aftenposten Innsikt og ny filmartikkel signert undertegnede. Denne gangen tar tematikken utgangspunkt i livet og bragdene til en av de mest ruvende skikkelsene i norsk historie. Her er et utdrag fra innledningen på saken:

Polarhelten. Perioden som omtales med det vidløftige navnet «Den heroiske tidsalder for antarktisutforskning», startet på slutten av det 19. århundret og varte til begynnelsen av 1920-tallet. Og en av de største figurene i persongalleriet som opptrer her, er Roald Amundsen. «Polarhelt» er et annet – langt mer velkjent – begrep, og det brukes hyppig om denne mannen, og det med god grunn. Han ledet den første ekspedisjonen som nådde Sørpolen, og de andre bedriftene hans (som navigeringen gjennom Nordvestpassasjen) påkaller også respekt.

Så når norske filmskapere ser seg om etter en historisk skikkelse som kan aksle rollen som verdensberømt oppdager, bør det ikke komme overraskende at Sørpolens erobrer er blant de aller første man tenker på.

Broren. 15. februar får Espen Sandbergs biografiske drama «Amundsen» premiere. Filmen har imidlertid ryddet plass til en av de mer underkommuniserte sidene ved ekspedisjonslederens liv: hans problematiske forhold til broren Leon.

I over 20 år fungerte Leon som en avgjørende støttespiller for Roalds prosjekter, men han ble på bittert vis avskåret fra anerkjennelse. Sandbergs film skal ha ambisjoner om å fortelle begge brødrenes historie. Pål Sverre Hagen har rollen som Roald, mens Christian Rubeck spiller Leon.

Dette ferske, norske bidraget til oppdagerfilmen har dermed forhåpentligvis fått den ekstra dimensjonen som kan løfte en gjennomterpet Amundsen-fortelling inn i et mer uforutsigbart og interessant spor. Dét ville jo være i tråd med oppdagerånden.

Resten står på trykk i februarutgaven av Aftenposten Innsikt.

Reklamer

Det virkelige El Dorado.

Walter Raleigh ledet en av de mange ekspedisjonene som tok mål av seg å finne El Dorado. Foto: Library of Congress/Wikimedia Commons

Walter Raleigh ledet en av de mange ekspedisjonene som tok mål av seg å finne El Dorado. Foto: Library of Congress/Wikimedia Commons

De spanske conquistadorene lette etter en fabelaktig rik by i Amazonas: El Dorado. Forskernes funn tyder på at det var en kjerne av sannhet i myten. Conquistadorene lette bare etter feil type rikdom.

På midten av 1500-tallet hadde de spanske conquistadorene festet grepet om Sør-Amerika. Inkariket ble erobret på 1530-tallet.

De innfødte kunne imidlertid fortelle om andre kongedømmer – langs Amazonas. Rike kongedømmer, forklarte de. For spanjolene kunne dette bare bety én ting: gull.

Ryktet om rike samfunn ute i regnskogen ble blandet sammen med historier om en høvding som var dekket av gullstøv. Han ble kalt El Dorado, «den forgylte». I jakten på kongedømmene langs Amazonas fikk El Dorado snart en ny betydning, nemlig «byen av gull».

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 17. mars 2012).