Notis-bonanza fra 2022.

Jeg fikk skrevet noen notiser dette året også.

Ingen grunn til å gi slipp på denne «tradisjonen», er det vel? Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise (litt av) hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2022:

Sex er ut – på grunn av superheltene?
Filmindustrien er inne i en nypuritansk epoke.
Av de 148 012 filmene som er lansert siden 2010 inneholder kun 1,21 % seksuelle skildringer. Det gjør siste tiår til det blygeste siden 1960-tallet. 1990-årene er det mest frivole decenniet, med sexscener i 1,79 % av filmtitlene. Gapet i reelle tall er høyere enn den halve prosenten antyder, siden det ble lansert fire ganger så mange filmer på 2010-tallet, påpeker BBC. Artikkelen forsøker også å finne noen forklaringer på hvorfor det er blitt slik. Den kanskje mest interessante teorien, lansert av skribenten Raquel S. Benedict, er knyttet til hvor toneangivende superheltsjangeren er blitt. Hun mener heltenes atletiske kropper er tuftet på en puritansk disiplin, hvor det å slippe seg løs og ha moro er assosiert med å miste kontrollen. Da «svikter man laget sitt». Dette gjelder ikke bare sex, men også andre former for fysisk utskeielse, som fråtsing (jmfr. Thors overspising i «Avengers Endgame»). Disse blockbuster-produksjonene er dessuten nøye med å sikre seg en relativt lav aldersgrense, fordi de trenger det yngre tenåringspublikummet. Andre peker på at sexscener ofte bremser drivet i fortellingen.

Forbudte trossamfunn.
41 land har forbud mot religionsbaserte grupper.
Midt-Østen og Nord-Afrika er regionen hvor flest stater praktiserer en form for religionsforbud. Mer enn halvparten av landene, 11 av 20, har lover som begrenser trosfriheten. Nest verst er Asia og Stillehavsregionen, hvor 17 av 50 stater (34 %) forbyr enkelte religiøse grupper. Tallene for det subsahariske Afrika er åtte av 48 (17 %), i Europa gjelder dette tre av 45 (7 %), mens kun to av de 35 landene (6 %) i Nord- og Sør-Amerika har innført slike forbud. Trossamfunnene som rammes oftest er Jehovas vitner og bahaiene, viser en undersøkelse utført av Pew Research Center. Førstnevnte er forbudt i åtte land, mens bahaiene er uønsket i seks. En tredje gruppe som rammes hyppig er ahmadiyya-muslimene. De er forbudt i fire land.

Notis-bonanza fra 2021.

Jeg fikk skrevet noen notiser dette året også.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2021:

Viktige scoringer.
En studie, hvor Jo Nesbø er blant bidragsyterne, har vurdert en gammel fotballmyte.
«Mål preger kamper», lyder en forslitt fotballfloskel. Samtidig sirkulerer en idé om at noen mål er viktigere enn andre, og scoringer rett før pause regnes som særlig betydningsfulle.
Plos One har publisert en studie som gransker denne myten i lys av tilgjengelig statistikk, og her bekreftes påstanden langt på vei. Mål før pause har faktisk litt større betydning for sluttresultatet, men bare når hjemmelaget scorer.

Tidkrevende anonymitet.
En kinesisk kunstner testet hva som kreves for å unngå overvåkingskameraene i Beijing.
Deng Yufeng samlet en gruppe frivillige til eksperimentet, hvor oppgaven var å unngå å få ansiktene fotografert av de 89 overvåkingskameraene som dekket en gatestrekning på 1100 meter i den kinesiske hovedstaden. De lyktes, ved å bevege seg svært sakte og bevisst innta unnvikende positurer, men «spaserturen» tok over to timer, skriver BBC. Antall overvåkingskameraer i Kina er ventet å runde 560 millioner i 2021

Kinas halvlederbrikke-problem.
Den kinesiske teknologisektoren er rammet på akilleshælen.
I dag er kun 16 prosent av halvlederbrikkene som monteres i kinesiske elektronikkprodukter, laget i Kina. De egenproduserte brikkene er dessuten som regel av den minst sofistikerte typen.
Landets teknologiindustri er fortsatt avhengig av å importere de avanserte komponentene fra produsenter i USA, Taiwan, Sør-Korea og Japan – og dette er blitt et problem for den kinesiske teknologisektoren i kjølvannet av USAs handelssanksjoner, skriver Foreign Policy.
I løpet av høsten måtte flere kinesiske brikkefabrikanter reddes økonomisk, og samtidig ser det forhåndsannonserte flaggskipet – Kirin 9000 – ut til å være dødfødt. Dette skjer parallelt med at en helt ny generasjon av avanserte halvlederbrikker lanseres på markedet.

Kirsten Giftekniv-programmet.
Kunstig intelligens skal hjelpe japanerne med å danne par.
Det skjer med pengestøtte fra øverste hold. Landets regjering har bevilget en sum tilsvarende 160 millioner kroner til videreutviklingen av et dataprogram som matcher enslige med den optimale partneren.
Omtrent halvparten av Japans 47 prefekturer («fylker») tilbyr nemlig innbyggerne slik hjelp, leser vi i Japan Times. Dette er ett av flere tiltak ment å bøte på de lave fødselstallene i landet.

Snurrer feil vei.
Verdens vindmøller dreier ikke i optimal retning.
Nesten alle vindmøller dreier med klokken (mot høyre) når man ser dem forfra. Og møllene som står bak de første, går dermed glipp av den ekstra vindeffekten som hadde oppstått om vingene dreide motsatt vei, ifølge to studier publisert i Wind Energy Science.
Weekendavisen følger opp med en sak om hvorfor det ble slik. Skaperen av den moderne møllevingen, Erik Grove-Nielsen, innrømmer overfor avisen at forklaringen er så banal som at han ikke ville bruke samme metode som Tvindskolens vindmøller, fordi han mislikte «den frelste» og ensrettede holdningen i de omdiskuterte samvirkeskolene. Ifølge bransjefolk er optimaliseringspotensialet likevel så lite at det neppe fører til noen omlegging av dagens praksis.

Notis-bonanza fra 2020.

Jeg leste mye i året som gikk. Og en del av det endte opp som notiser.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2020:

Se opp for et mislykket Kina!
Kina kan være rammet av et klassisk historisk kompensasjonssyndrom, advarer professor Michael Beckley.
Overfladisk vurdert er Kinas nye selvhevdende innstilling et tegn på landets økende makt. Men hva om det i stedet er en strategi som skal skjule at landet sliter med stadig større problemer? Det ville ikke være første gang i historien en stormakt på vei opp plutselig stagnerer – for deretter å overkompensere med økt undertrykkelse innenriks og en mer konfronterende utenrikspolitikk. Beckley lufter tanken i en artikkel i Foreign Affairs, hvor han nevner at et dusin land har eksemplifisert syndromet i løpet av de siste 150 årene.

Skuddsikkert bilmarked.
Etterspørselen etter skuddsikre doninger har aldri vært større.
Kunne en 2020 Range Rover Sentinel være av interesse? Den er kledd med over et tonn ballistiske stålplater og pansret glass. For stadig flere står slike biler på ønskelisten, skriver Bloomberg. Noen presis statistikk finnes ikke, men kilder hos flere leverandører bekrefter tendensen: Markedet vokser raskt, og flere produsenter planlegger nye fabrikker. Det finnes et sted mellom 200 000 og 300 000 skuddsikre biler i verden, med Brasil som det største enkeltmarkedet. Men etterspørselen i Mexico og Nigeria har også tatt av, og veksten i USA er sterk.

Indisk kjøtthunger.
Kjøttforbruket er på fremmarsj i deler av India.
9 av 10 hinduer fra Hyderabad oppgir i en spørreundersøkelse at de ikke oppfatter seg selv som vegetarianere. De spiser kylling, fisk og lam. Noen spiser til og med det tabubelagte oksekjøttet. Dette har en åtte måneder lang feltstudie utført av forskere fra Roskilde Universitet avdekket. Den viser at kjøtt er blitt mer tilgjengelig for indiske konsumenter i de senere årene, og at tendensen er knyttet til urbanisering og den voksende middelklassen.

Tvangsfjerner mafiabarn.
En søritaliensk dommer omplasserer barn fra mafiafamilier. Og mottar takkebrev.
I Reggio Calabria kan mindreårige fra familier tilknyttet mafiaorganisasjonen ’Ndrangheta tvangsfjernes fra slekten, og sendes til fosterfamilier i Nord-Italia. Tiltaket ble introdusert for ni år siden av dommeren Roberto Di Bella, som argumenterte for at barna skulle slippe å vokse opp i tungt kriminelle miljøer – med mafiosi som rollemodeller. Nå har flere av de rundt 80 omplasserte sendt ham takkebrev, skriver Weekendavisen.

Notis-bonanza fra 2019.

Jeg leste mye i året som gikk. Og en del av det endte opp som notiser.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2019:

#1: Ungdomskilden.
Hvordan holder man seg ung lengst mulig? I følge forfatteren Marc Freedman er «den virkelige ungdomskilden kilden med ungdom», skriver Quartz. Med dét mener han at samvær med barn og tenåringer sørger for å holde seniorene unge til sinns. Ideen støttes bl.a. av langtidsstudien The Harvard Study of Adult Development, som har pågått helt siden 1938. Men dagens samfunn er ikke bygd for å legge til rette for utstrakt kontakt på tvers av generasjonene, påpeker Freedman. Faktum er at den aldersmessige segregasjonen snarere øker i flere land. I Storbritannia viser statistikk at mens det i 2001 var omtrent 15% sjanse for at barn delte nabolag med mennesker over 65 år, var sannsynligheten sunket til 5% i 2018.

#2: Trivselsgrensen for SOME.
Dersom du begrenser bruken av sosiale medier til 30 minutter per dag vil det føre til en betydelig bedring av din opplevde livskvalitet. Slik lyder den klare konklusjonen i en studie publisert i Journal of Social and Clinical Psychology. Resultatet er basert på et forsøk med 143 deltakere, hvor noen prøvde ut tre uker med begrenset bruk av Facebook, Instagram og Snapchat, mens kontrollgruppen fortsatte å bruke de sosiale mediene uten noen begrensning. Forskerne kunne notere en betydelig reduksjon i opplevd ensomhet og depresjon i den første gruppen.

#3: Veteraner = en mulighet.
En artikkel på nettsiden til The World Economic Forum gjør rede for de potensielle fortrinnene en eldre arbeidsstokk representerer, og kritiserer forestillingen om at eldre arbeidstakere er lite produktive eller vanskelige å omskolere. En mer aldersdifferensiert organisasjon har sine fordeler, og veteranene kan bl.a. tilføre gruppen institusjonelle kunnskaper og perspektiver, samt sosial modenhet og stabilitet. I tillegg kan de videreformidle kritisk kunnskap og forretningsforbindelser. En studie utført av AARP og AON Hewitt viser sogar at arbeidstakere over 50 er de som tar fatt på arbeidsoppgavene med mest emosjonelt og intellektuelt engasjement, og derfor gjerne motiverer andre ansatte til å yte sitt beste.

Historiens verste utsugere?

Sånn i forbifarten noterer man seg halvgammelt nytt fra forskningsfronten innen økonomisk historie.

Hvilken statsdannelse utsugde undersåttene sine mest (vurdert etter «inequality extraction ratio»)? I følge utregningene til trioen Branko Milanovic, Peter H. Lindert og Jeffrey G. Williamson er «vinneren» Mogulriket i India (i dets siste fase).

Selve studien (fra 2011) ligger skjult bak betalingsmuren her: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1762430

Men en kortere artikkel basert på et mindre utvalg (fra 2007) kan leses her: https://voxeu.org/article/ancient-income-inequality

 

Notis-bonanza fra 2018.

Jeg leste mye i året som gikk. Og en del av det endte opp som notiser.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2018:

#1: Tempolytterne.
Hvis man oppdager en podcast som har holdt koken en stund, har man gjerne mange timer med lytting foran seg dersom man ønsker å komme ajour. Men noen løser dette ved å avspille podcasten raskere enn normalhastigheten, ved å laste ned en app som lar deg regulere avspillingen. Gruppen er liten, den utgjør bare omtrent 1% av alle brukere, men blant dem finnes til gjengjeld noen veritable tempolyttere. I følge Buzzfeed takler enkelte avspilling i tre ganger normal hastighet. Et fellestrekk ved disse lytterne er at de motiveres av komplettering. De skal ha med seg samtlige episoder.

#2: Kjøpesenter-kontinentet.
Vi har tidligere skrevet om kjøpesenterdøden i USA, men lengre sør på kontinentet – i Latin-Amerika – er trenden den diametralt motsatte: Her åpnes det nye shoppingtempler i et rasende tempo. I USA er det ikke bygd et nytt kjøpesenter siden 2006, mens i Latin-Amerika ble det bygd rundt 100 bare i 2016, skriver Citylab. Årsaken til boomen er delvis den kraftige veksten i latinamerikansk middelklasse – mellom 2003-2009 økte den med 50%. I tillegg er kjøpesentrene oppfattet som et trygt miljø å oppsøke.

#3: Sykelige smartinger.
En av de mest markante forskjellene mellom medlemmer av amerikansk Mensa og den generelle befolkningen i USA, er at de høyintelligente oftere er plaget av psykiske og fysiske lidelser. Det er konklusjonen i en fersk studie, melder Scientific American. Mens hele 26.7% av Mensamedlemmene hadde blitt formelt diagnostisert med affektive forstyrrelser, og 20% av dem led av ulike former for angst, lå tilsvarende andeler blant resten av befolkningen på rundt 10% i begge kategorier. Også når det gjelder allergier er de høyintelligente særlig utsatt. 33%, eller tre ganger så mange som i normalbefolkningen, sliter med slike former for overfølsomhet.

De siste Oppdagelser.

Dette ble dessverre siste året med forskningsnytt i Aftenposten Vitenskap.

Alle som har noen års frilansererfaring bak seg har opplevd at magasiner de skriver for går inn. Nå er det dessverre Aftenposten Vitenskap som takker for seg.

Den aller siste utgaven, 9-2018, settes i butikkhyllene 17. september. Og så er det slutt.

Jeg har levert et knippe featuresaker og kortartikler til A.V. siden magasinet ble lansert våren 2016, men har primært hatt ansvaret for nyhetsnotisene, som har fylt 4-8 sider i hvert nummer.

Derfor, for å markere punktumet for en morsom og givende jobb: Her er noen av notisene fra det som ble det siste året med Aftenposten Vitenskap:

FORETREKKER LIKE UTTRYKK
Stort og bredt glis, eller lukket smil? Vi stoler mer på mennesker som viser de samme emosjonelle tilstandene vi selv trives best med, viser et eksperiment utført av psykologer ved Stanford. Det avslørte iallfall at vi har lettere for å gi penger til fremmede mennesker som viser de samme ansiktsuttrykkene som oss selv. Denne faktoren veier faktisk tyngre enn om man deler kjønn eller etnisk bakgrunn, i følge studien i Social Cognitive and Affective Neuroscience.

ROBOTER LINDRER ELDREBØLGEN
Stadig flere land står foran en eldrebølge. Økonomer har bekymret seg for hvordan dette vil slå ut på produktivitetsnivåer og vekstrater. Nå har Moody’s Investors Service forsøkt å beregne hvordan en annen bølge – automatiseringsbølgen – vil spille inn på utviklingen. Rapportforfatterne mener den økende robotiseringen vil kompensere for eldrebølgen, særlig i allerede høyteknologiske produksjonsland som Japan og Tyskland. Mens lavkostland som henger etter i automatiseringen vil kunne bli taperne i morgendagens marked.

HUSKER EN SVINDEL
Ingen liker å bli lurt. Heller ikke ravnen. Det viser seg at disse svært intelligente fuglene både husker og unngår mennesker som har «svindlet» dem, i følge en studie publisert i Animal Behavior. Den bygger på et eksperiment hvor ravner ble lært opp til å inngå en byttehandel (brød og ostebiter) med menneskelige partnere. Men noen av de tobeinte deltakerne ble instruert i å snike til seg begge deler. Da eksperimentet ble gjentatt en måned senere boikottet ravnene disse svindlerne.

NÆRMESTE SLEKTNINGER
90 egyptiske mumier fra perioden 1380 f.Kr. til 425 har fått arvestoffet sitt analysert. Resultatet er publisert i Nature Communications, og viser at disse oldtidsegypternes nærmeste slektninger var befolkningen i området som tilsvarer dagens Israel og Jordan. Mumiene var også nærmere beslektet med oldtidens innbyggere i Lille-Asia enn med dagens egyptere, som har et sterkere afrikansk islett. Dette tror forskerne skriver seg fra den transsahariske slavehandelen, som oppstod senere.

Notis-bonanza fra 2017.

Jeg leste mye i året som gikk. Og en del av det endte opp som notiser.

Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.

Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2017:

#1: Gratis vinfontene.
Vi noterer oss denne oppsiktsvekkende gode nyheten i Smithsonian Magazine: Om du drar til Ortona i den italienske regionen Abruzzo, skal du vite at det finnes en fontene i byen som tilbyr den tørste vaskeekte rødvin døgnet rundt – helt gratis! Tiltaket er et samarbeid mellom den lokale vinprodusenten Dora Sarchese Vini og en organisasjon som promoterer pilegrimsruten Cammino di San Tommaso. En tilsvarende vinfontene finnes faktisk allerede i Spania – i Ayegui som ligger langs pilegrimsleden mot Santiago de Compostela.

#2: Livets avgjørende år.
I The Conversation leser vi at de mest minneverdige øyeblikkene i et menneskeliv inntreffer mens vi er i alderen 15 til 25. Det spiller liten rolle hva slags minner det dreier seg om, om det er politiske hendelser, hitlåter, mer personlige erfaringer, sportsøyeblikk eller en spesiell bok vi fikk lest. Tidligere research har antydet at vi har lettere for å huske «første gang»-minner, og at minner som skriver seg fra akkurat denne fasen av hjernens modningprosess blir ekstra godt lagret. Artikkelen i The Conversation fremhever en ny teori; minnene fra alderen 15-25 er ekstra viktige for oss siden det er i denne livsfasen vi skaper oss en egen personlig identitet.

#3: Finske hunder får beskyttelsesvester.
Den finske statskanalen YLE melder at hundene i byen Nurmes, som ligger i Norra Karelen ved grensen til Russland, denne våren skal delta i et prøveprosjekt hvor de utstyres med egne beskyttelsesvester. Faren som truer er ulveangrep. 32 hunder i det østlige Finland ble angrepet av ulv i 2016. Vestene inneholder chilipatroner, så om Gråbein forsøker å bite vil han få munnen og ansiktet sprayet med sviende pulver.

Oppdagelser.

Nyhetsnotiser fra vitenskapens verden. Slikt driver man også med.

Som jeg har påpekt ved et par anledninger: Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise hva jeg driver med. Selv om det måtte dreie seg om det evig undervurderte notisstoffet (som ofte er blant det mest leste i ethvert magasin).

Blant annet følger jeg med på hva som skjer innen forskning og innovasjon, og lager nyhetssidene i Aftenposten Vitenskap (som samles under overskriften «Oppdagelser»).

Her er fem tilfeldige eksempler på slike nyhetsnotiser fra de siste tre utgavene:

SNABELDYR MED LITE SØVNBEHOV
Elefanter som lever fritt i naturen sover markant mindre enn elefanter i fangenskap. Det har biologer ved det sørafrikanske Witwatersrand-universitetet funnet ut. Mens artfrendene i zoologiske hager typisk får seg 4-6 timer på øyet i løpet av et normaldøgn, klarer de ville elefantene seg med 2 timer. Søvnmønsteret er dessuten oppstykket i flere korte økter. Studien ble presentert i Plos One.

AFRIKA BLIR GRØNNERE
En forskergruppe ved København universitet har kartlagt utbredelsen av trær og busker i Afrika sør for Sahara i tidsrommet 1992 til 2011. Studien, som er publisert i Nature Ecology & Evolution, viser at mens 11% av kontinentet har fått redusert vegetasjon, har hele 36% blitt grønnere i samme periode. Det er særlig de tørre og tynt befolkede regionene som har fått mer vegetasjon, mens områder rundt storbyer har mistet grøntarealer.

KNUSER MYTER OM TILTREKNING
«Motsetninger tiltrekker hverandre» heter det. Men forskningen på feltet sier nei, og peker i retning av at vi velger både venner og partnere basert på felles interesser, utdanningsnivå, holdninger, alder osv. Men hva med personlighet? Her har konklusjonene spriket ganske mye. En ny studie, publisert i Psychological Science, argumenterer for at forvirringen skyldes at psykologene tidligere har basert seg for mye på egenrapportering fra informantene. Den nye studien brukte i stedet analyser av Facebook-profilene til deltakerne. Og konklusjonen er: Ja, partnere deler vanligvis mange personlighetstrekk.

SKUDDSIKKERT SKJOLD
Ingeniører ved Brigham Young University har utviklet et skuddsikkert skjold – som er utbrettbart, melder Phys.org. Konstruksjonen er inspirert av origami – den japanske papirbrettekunsten – og er basert på innspill fra polititjenestemenn som jevnlig rykker ut på skarpe oppdrag. De ønsket seg en lettere, mer kompakt og fleksibel løsning. Dagens skuddsikre skjold veier rundt 50 kilo, noe som gjør dem tunge å bruke i felten. Origamiskjoldet veier 25 kilo, består av 12 lag med kevlar og har holdt stand selv mot en 44 Magnum.

MER TRØBBEL UTEN ALFAHANNER
Cape Town i Sør-Afrika er ikke ukjent med gjengkriminalitet. Men en del av tyveriraidene utføres av bavianer, ikke mennesker. Og det viser seg at problemet ble verre etter at man i 2010 forsøkte å løse det ved å avlive alfahannene, skriver Cosmos Magazine. Resultatet ble nemlig at man fikk flere små grupper som er dominert av yngre hanner. Dette har gjort bavianene mindre forutsigbare og mer utagerende.

På denne dag.

Notisstoff i lange baner. Dato for dato. Dag for dag. Slikt driver man også med.

Fødsler, dødsfall, ulykker, slag, teknologiske gjennombrudd, tabber, bragder og alle mulige andre tenkelige former for episoder og hendelser: Det har som regel skjedd noe på hver eneste dag opp gjennom historien.

Og det gjør jo jobben min litt enklere, siden noe av det jeg gjør er å grave fram stoff til «På denne dag»-spalten i Aftenposten Historie. Slik som notisen om Henrik Olsen Brustad på toppen av denne posten.

Her er noen flere eksempler: