Befolkningseksplosjonen begynte for 2000 år siden (!)… men er den snart over?

Velstand i imperiet: «The Consummation of Empire» av Thomas Cole, 1836. Foto: Wikicommons

Det var ikke opplysningstiden og den industrielle revolusjonen som la fundamentet for befolkningseksplosjonen, men Romerriket, mener en Oxford-forsker. Og befolkningsimplosjonen, den kommer i dette århundret, lyder det fra et par ferske bokutgivelser.

I løpet av de siste 200 årene har vi mennesker doblet antallet vårt 7 ganger. I 2011 passerte klodens befolkning 7 milliarder. I følge FNs befolkningsprognoser vil vi runde 9 milliarder om 31 år, og i 2100 kan det være 11 milliarder av oss.

Det er dette som er den berømte befolkningseksplosjonenen.

Siden det var for rundt 200 år siden at det virkelig tok av, er det også vanlig å lete etter grunnlaget for den eksplosive folkeveksten innenfor samme epoke. Dermed er det gjerne opplysningstiden og den industrielle revolusjonen som blir utpekt.

Men i følge Oxford-antropologen Aaron Stutz er dette villedende. I stedet må vi kikke mye lenger tilbake i historien; helt tilbake til tidsrommet 0-500 e.Kr.

Det var nemlig i Romerriket at selve fundamentet for den fremtidige befolkningseksplosjonen ble lagt, mener professoren.

Et høyst reelt fall.

Siste motiv i Thomas Coles «The Course of Empire»-syklus: «Destruction» (1836). Foto: Wikimedia Commons

Mens «Romerrikets vekst og fall» gjør sommerens TV-tilbud til å holde ut, har faghistorikerene vendt tilbake til det klassiske synet på Romerrikets fall: Det var høyst reelt, og det var en sivilisatorisk katastrofe.

(Opprinnelig publisert i Ny Tid, juli 2007.)

NRK og SVT sender i sommer den BBC-produserte dokudramaserien «Romerrikets vekst og fall». I 6 episoder møter vi togakledte protagonister fra ulike perioder av imperiets historie: Fra den revolusjonære reformpolitikeren Tiberius Gracchus (162-133 f. Kr.), via Julius Cæsar, Nero og Vespasian, til keiser Konstantin på 300-tallet og imperiets kollaps hundre år senere.

NRK har valgt å vise episodene i kronologisk orden, mens SVT begynte med episoden om Nero. Svenskene følger dermed produsentens kapittelinndeling, mens Marienlyst viser evne til selvstendig tenkning. Og her er det all grunn til å holde en knapp på NRKs pedagogiske opplegg. Å skulle skildre rundt 600 års utvikling i et imperium basert på 6 enkeltportretter er i seg selv en utfordring, om man ikke i tillegg går inn for å forvirre seerne ved å hoppe rundt kronologisk.

«Romerrikets vekst og fall» er dramatisert historie slik BBC – og strengt tatt bare BBC – kan få det til: Lekkert detaljrik i staffasjen, men samtidig klart fokusert på de sosiale og politiske omveltningene. Og den personlige vinklingen får akkurat nok rom til at historieleksjonen fungerer som drama i sommervarmen. Her blir man både underholdt og undervist på én gang. Public service slik det opprinnelig var tenkt.

For Hvermannsen vil seriens tittel virke ganske naturlig. I populærkulturen er Romerrikets fall en kjent størrelse. Fra Antoine Fuquas film «Kong Arthur», via Bernard Cornwells historiske romaner, til såpete TV-serier som «Attila». Vissheten om at det en gang var et stort og mektig rike som gikk under i invasjon, vold, kaos og elendighet er markant til stede i folks kulturelle bevisshet. Kort sagt; Edward Gibbons syn på saken har fremdeles et overbevist publikum. Klassikeren «The History of the Decline and Fall of the Roman Empire» (første gang utgitt i 1776-88) har definitivt satt sine spor.

Lær av romerne!

Mye å lære av f.eks. Gaius Julius Cæsar. Foto fra Alfred von Domaszewskis «Geschichte der Romischen Kaiser», 1914. Foto: Wikimedia Commons

Romersk historie er en scene der store ledere spilte seg ut. Ypperlig egnet som arena for ledelsesutvikling.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 4-2013.)

For å lykkes som leder må du – det ligger i selve ordet – få folk til å følge deg. Og det krever at du tilbyr dem noe de kan tro på. Dette «noe» må formidles klart, tydelig og overbevisende. Kort sagt; du må ha en fortelling å tilby.

Enda godt det finnes historiske forbilder. Antikkens Roma byr på et helt galleri av legendariske lederskikkelser. For dem var «det store dramaet» selvfølgelig historien de gjennomlevde under Romerriket. Dagens ledere må forholde seg til vår tids sammenhenger. Strategiene de romerske lederne fulgte, og filosofien som lå i bak avgjørelsene deres, er uansett en gullgruve for dagens ledere. Kjetil Eikeset og hans to kompanjonger i B&E Consulting AS lever av å vise oss vei til denne gullgruven.

– Ledelse er å skape mening. Romerne var gode på å skape mening og formidle fortellinger. De var flinke til å løfte fram fortiden og bruke personlige anekdoter til å plassere seg selv i den store historiske sammenhengen. I «ledergruppen» til keiser Augustus finner vi dyktige historiefortellere, sier han. Og viser blant annet til monumentet Ara Pacis, fredsalteret som ble bygget 13–9 f.Kr. Det ble reist for å hedre – og promovere – siden Augustus hadde skapt fred, velstand og samhold i riket.

Med Romerriket som referansepunkt. Eikeset er utdannet psykolog, filosof og økonom. Sammen med psykologene Steinar Bjartveit og Trond Kjærstad foreleser han ved Handelshøyskolen BI og holder foredrag og seminarer for næringslivet og det offentlige – alt med utgangspunkt i antikkens Roma. Kursdeltakerne får perspektiver på lederfilosofien til ulike romerske lederfigurer. Hvordan fylte ledere som Cæsar, Cicero, Cato, Pompeius, Brutus, Antonius og Octavianus lederrollen sin? Hvordan tenkte og agerte de? Betydningen av fortellingens makt løper som en rød tråd gjennom det hele.