«Antikken» via spillkonsollen.

Fra "Ryse: Son of Rome". Foto: Crytek

Fra «Ryse: Son of Rome». Foto: Crytek

Førsteamanuensis i latin, Thea Selliaas Thorsen, synes det er naturlig at dataspillene henter inspirasjon fra antikken. – Antikken har jo alt: Politikk, krig og mytologier fylt med guder og monstre, sier hun.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 6-2014.)

– Spill basert på antikken kommer i to hovedkategorier: Rollespill og strategispill, forklarer Thea Selliaas Thorsen.

– Strategispillene bygger ofte på historien, og da er det gjerne den romerske historien det er snakk om. Scenariene tar som regel utgangspunkt i historiske kriger og konflikter, men denne kategorien omfatter også spill hvor man skal bygge opp en sivilisasjon fra bunnen av.

– Rollespillene bygger oftere på mytologiske forbilder, og lar spillerne tre inn i rollen som halvguder, helter eller andre mytologiske figurer, sier hun.

Selliaas Thorsens eget favorittspill, «God of War», er et eksempel på det siste. Det bygger på Heraklesmyten, men har bearbeidet den, gjort helten til en antihelt og gitt ham navnet Kratos.

Litteratur og dataspill. Til daglig er det antikkens litteratur hun jobber med. Selliaas Thorsen er førsteamanuensis i latin ved NTNU, og har blant annet gjendiktet flere verk av den romerske poeten Ovid.

Men Selliaas Thorsen er også spesielt interessert i dataspill som tar utgangspunkt i antikkens historie eller mytologi. Hun har vært redaktør for artikkelsamlingen Greek and Roman Games in the Computer Age (2012). Denne antologien kom til i kjølvannet av verdens første konferanse om antikken i dataspill, som ble arrangert ved NTNU i 2009. Les videre