Autokratiske tilstander.

Imaget til det liberale demokratiet er kanskje litt grått og kjedelig, men hvordan ser diktaturene ut bak fasaden? Regissører har både latt seg skremme og blende.

Da tar vi straks steget inn i årets tredje måned. og ditto tredje utgave av Innsikt i 2024. I magasinet vil du denne gangen finne disse sakene fra min penn/tastatur:

Sandmafiaenes herjinger
Ulovlig sandutvinning pågår forbausende ubemerket, men øver vold mot både natur og mennesker.

Overopphetet russisk økonomi
Vladimir Putin skryter av Russlands sterke vekst, men landets økonomi står overfor et uløselig trilemma.

Musikkjournalistikkens død?
Med nye lyttervaner og endrede spilleregler i bransjen er det blitt karrige kår for veiviserne i musikkjungelen. Men noen mener det er bra å bli kvitt «musikkpolitiet».

I notisstoffet har jeg bl.a. kloret ned litt om dette:

Oljesjeikenes hemmelige plan
Saudi-Arabia har en strategi for å øke oljeetterspørselen.

Drømmeløsninger
Har drømmer stimulert mennesket til samarbeid i små grupper?

Og noen av stikkordene for de historiske tilbakeblikkene er: tjuvlånte stridsvogner, norskættede diktatorer, antikke luksusskip og tree-hugging.

Filmsaken kretser altså rundt skildringer av autokrater og begynner slik (med et sitat fra en bok og et forfatterpar jeg vil anbefale på det varmeste):

«Frihet er nok ikke tingenes ‘naturlige’ orden. På de fleste steder og til de fleste tider har de sterke dominert de svake, og menneskelig frihet er blitt undertrykket med makt, eller av skikker og normer. Enten har statene vært for svake til å beskytte individene mot disse truslene, eller så har statene vært for sterke til at folk kan beskytte seg mot despoti. Frihet oppstår først når en delikat og usikker balanse oppstår mellom stat og samfunn.»

Slik ordlegger MIT– og Harvard-professorene Daron Acemoglu og James A. Robinson seg i boken «The Narrow Corridor: States, Societies, and the Fate of Liberty» (2019), når de skal sammenfatte sin teori om hvordan frihet oppstår og beskyttes. Både demokratiske og autoritære styrer kommer i ulike former, der noen varianter er verre – eller mer utsatt – enn andre.

Målet for dem som bryr seg om frihet, er å styre samfunnsutviklingen inn i «den trange korridoren» der statsmakten og sivilsamfunnet finner en jevnbyrdig likevekt.

I dagens verden er demokratiene igjen satt under press, mens hel- og halvblodsdespoter flytter frem posisjonene. Ifølge Varieties of Democracy-prosjektet ved Göteborgs universitet bor nå kun 13 prosent av verdens befolkning i liberale demokratier.

Et alternativt Europa
Den nye autokratiske bølgen opptar også serieskapere. 4. mars starter miniserien «The Regime» på HBO Max. Handlingen er lagt til et alternativt Samtids-Europa, hvor den dominerende staten er et diktatur der kansler Elena Vernham (Kate Winslet) holder i tømmene.

Gjennom seks episoder får vi følge dramaet på innsiden av kanslerpalasset. Regimet er nemlig i ferd med å rakne, mens Elena er begynt å utvikle paranoide trekk. Helt uventet gjør hun soldaten Herbert Zubak (Matthias Schoenaerts) til sin nærmeste fortrolige, noe som bare sprer enda mer usikkerhet i sjiktet rundt kansleren.

Serien er regissert av Stephen Frears og Jessica Hobbs, mens Will Tracy har skrevet manuskriptet. Andre navn på rollelisten er Andrea Riseborough, Martha Plimpton, Hugh Grant og Guillaume Gallienne.

Les resten i marsutgaven.