10 tidlige sexsymboler.

Mata Hari fotografert ca. 1906. Foto: Wikimedia Commons

I dag er vi omgitt av sexsymboler i masse­mediene. Men hvordan oppsto begrepet? Hvem var de første filmstjernene som ble internasjonalt berømte for sin seksuelle utstråling?

All Verdens Historie har nettpublisert en artikkel jeg skrev for dem om noen av de første sexsymbolene. (Jeg skulle gjerne ha fått med flere enn 10, slik at f.eks. den personlige favoritten Louise Brooks ble nevnt. Men 10 er jo et fint og rundt tall.)

Fantes det i det hele tatt sexsymboler før filmstjerner som Marilyn Monroe, Jayne Mansfield og Brigitte Bardot? Svaret er ja. Og de tidligste av dem var ikke nødvendigvis mer uskyldige enn de «sexbombene” som dukket opp på lerretet i etterkrigstiden. Flere av det 20. århundrets tidlige kjendiser sjokkerte sin samtid med å vise mye hud og uten skam å alludere til sex og erotikk.

Til alle tider har det levd artister og atleter som har skapt seg et navn ved sin seksuelle utstråling. Et eksempel er kurtisanene i 1700-tallets London, som reklamerte for seg selv ved å trykke opp og distribuere kopier av sine portretter. Navn som Kitty Fisher, Fanny Murray og Nancy Daw pirret og betok offentligheten.

Keiserlig skjønnhet
Selv om seksuell utstråling alltid har vakt oppmerksomhet, hadde den neppe kunnet dominere kulturen vår slik den gjorde på 1900-tallet uten foto-grafiets gjennombrudd. I begynnelsen var det de færreste navngitte mennesker som ble
fotografert og fikk sine bilder på trykk i en avis. Det skjedde bare med mennesker som hadde en fremskutt posisjon i samfunnet. En av de aller første som ble et slags sexsymbol, eller som i det minste ble beundret over hele verden for sin skjønnhet, var keiserinne Elisabet av Østerrike (1837–98), kjent som Sissi.

Les resten på nettsiden til All Verdens Historie:

http://allverdenshistorie.no/artikler/10-tidlige-sexsymboler

 

Historiske konspirasjonsteorier & listesamling.

Nytt og gammelt listestoff med historisk (konspiratorisk og mekanisk) tilsnitt, kan føres opp på sommerlektyre-listen i år.

I All Verdens Historie 8-2017 har jeg fått med en listesak – om 10 historiske konspirasjonsteorier. Det handler om alt fra påstandene om at månelandingen var en løgn til Illuminati. Vi svinger også innom et par mer obskure konspirasjonsteorier, der i blant min lille favoritt – som involverer en pave og en tyskromersk keiser.

Apropos lister: Samme magasin (som utgis i Sverige under navnet Allt om historia) kommer for øvrig ut med et 116-siders spesialnummer, hvor de gjenutgir noen av beste listeartiklene som har stått på trykk. Her er jeg også representert, med «7 mekaniske mesterverk».

Forbrytersyndikat med statsstøtte.

Faksimile fra All Verdens Historie 3-2016. Artikkelen min finner du på sidene 32-39.

De kalles yakuza, som betyr tapere på japansk. Men de er likevel et av verdens mest framgangsrike forbrytersyndikater. Det skyldes delvis at Japans mafia til tider fant støtte både i folket og hos myndighetene.

I kommende utgave av All Verdens Historie (nummer 3-2016, hvor coversaken er «Jakten på kjetterne») får jeg breie meg over hele 8 sider. De bruker jeg på å fortelle historien om yakuzaen, den japanske mafiaen. Den har det vært fascinerende å sette seg inn i. Håper den blir minst like spennende å lese om for folk der ute.

Magasinet kommer i salg nærmere månedsskiftet, hvilket nok vil si en gang i neste uke (tror jeg – finner visst ikke oversikten over utgivelsesdatoer…).

Hun samlet Nordens samer.

«Elsa Laula Renberg» av Ukjent – Saemien Sijtes fotoarkiv. Lisensiert under Offentlig eiendom via Wikimedia Commons.

Onde tunger påsto at hun var forrykt. Elsa Laula Renberg samlet samene i Norge og Sverige til kollektiv kamp mot storsamfunnets forsøk på å utslette deres kultur. Hennes største bragd, det første fellesnordiske samemøtet 6. februar 1917, feires i dag som samenes nasjonaldag.

Høsten 1904 mottok representant­ene i den svenske Riksdagen en liten lefse av et skrift. Det var på knapt tretti sider, men at innholdet var alvorlig viste tittelen: Inför liv eller död? I teksten ble det reist krav om at samer skulle få jord, skolegang og stemmerett.

I bunn og grunn handlet den om hvordan samene best kunne motstå statens steile krav om assimilering. Pamfletten var skrevet av en 27 år gammel samekvinne ved navn Elsa Laula. Hun var leder for det nyopprettede Lapska Centralförbundet, historiens aller første samefor­ening.

Året etter sendte forbundet ut tre nye opprop. Denne gangen var mottak­eren kong Oscar II. Kongen ga tre samerepresentanter audiens, og Elsa Laula var selvskreven som en av dem.

På 1800-tallet hadde den ene folkegruppen etter den andre reist krav om selvstyre eller politisk innflytelse. Det var bare et tidsspørsmål før også sam­ene ville organisere seg. Det var kanskje mer overraskende at en ung kvinne tok ledelsen av den spirende samebevegelsen. Men så var da også Elsa Laula en helt spesiell kvinne.

Les resten i All Verdens Historie, november 2013.

Striden om Grønland.

Faksimile av All Verdens Historie.

I 1814 mistet Norge de gamle provinsene Island, Færøyene og Grønland. I 1931 forsøkte norske fangstfolk å vinne deler av Grønland tilbake ved å okkupere Myggbukta, en aksjon som fikk ubetinget støtte fra den norske regjeringen.

Den 27. juni 1931 ble det plantet et norsk flagg på Øst-Grønland, like ved den norske radiostasjonen i Myggbukta. Fem norske fangstfolk sto samlet rundt flagget. Synet var ikke særlig spektakulært. Men med denne handlingen sørget sunnmøringen Hallvard Devold og fire av kameratene hans for å gjøre Norge til en imperialistisk nasjon. Grønland var nemlig regnet som dansk område, og flaggplantingen var en symbolsk provokasjon. Devold og kameratene hans hadde bestemt seg for å innlede en privat, norsk okkupasjon av Øst-Grønland, og de ville ha støtte fra den norske regjeringen.

Devold sendte derfor et telegram til Oslo for å informere om aksjonen: ”I nærvær av Eiliv Herdal, Tor Halle, Ingvald Strøm og Søren Richter er idag det norske flagg heist i Myggbukta. Og landet mellom Karlsbergfjord i syd og Besselfjord i nord okkupert i Hans Majestet Kong Haakons navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes land.”

Telegrammet ble også sendt til avisene Aftenposten, Dagbladet og Tidens Tegn. Det norske folk måtte jo få høre om dette.

Eiriks Raudes land tilsvarte kyststrekningen mellom 71° 30’ og 75° 40’. Området var bortimot folketomt. Nå skulle dette bli norsk land, om Hallvard Devold fikk viljen sin. Ikke overraskende var danskene svært uenige. De protesterte.

Les resten i All Verdens Historie, januar 2012.

Norske bønder beseiret skottetoget.

«Slaget ved Kringen», malt av Georg Nielsen Strømdal i 1897. Foto: Wikimedia Commons

I august 1612 ble ett av norgeshistoriens mest sagnomsuste slag utkjempet ved Kringen i Gudbrandsdalen. Fire hundre norske bønder beseiret skotske leiesoldater i et blodig oppgjør der bare 18 skotter overlevde.

De var omtrent fire hundre stykker, og de var bønder fra Vågå, Dovre, Lesja, Lom, Ringebu og Fron. Nå gjemte de seg i det bratte terrenget og ventet på at tre hundre skotske leiesoldater skulle marsjere rett inn i bakholdet. Bøndene hadde lagt en dødsfelle.

Skottene måtte passere på en smal sti, som lå ved foten av en bratt skogskrent. På den andre siden av stien rant Lågen.

Litt utpå dagen dukket den skotske hæren opp. De travet avsted langs stien. Så klappet fella igjen. De norske bøndene gikk til angrep. Det store flertallet av dem hadde børser å skyte med, og var ellers bevæpnet med økser, spyd eller sabel for nærkamp. Etter halvannen time var det hele over. De norske bøndene hadde vunnet en strålende seier. 134 skotter ble tatt til fange. Resten av skottehæren var enten drept eller druknet. Kun seks norske bønder hadde mistet livet i slaget.

Men hva gjorde skottene i Gudbrandsdalen? Hvorfor ble de angrepet av norske bønder, og hvor var den norske hæren?

Les resten i All Verdens Historie, januar 2012.

Bondeopprøret i Telemark.

Faksimile fra All Verdens Historie.

I 1540 gjorde bøndene i Telemark opprør. Til grunn for revolten lå konflikten mellom tyske bergmenn og norske bønder som ble satt til å huse og fø dem. Striden endte med offentlige henrettelser av bondelederne og en styrket kongemakt.

Året er 1540, og stedet er Ambjørndalen i Hjartdal, Telemark. Kongens soldater har kommet hele den lange veien til dette avsidesliggende hjørnet av riket for å tukte de opprørske bøndene.

Nå har de funnet dem. Telebøndene, som kommer fra flere prestegjeld, har imidlertid forskanset seg på et trangt punkt i dalføret.

Men hvorfor hadde bøndene gjort opprør? Hva hadde skjedd i Telemark?

Les resten i All Verdens Historie, desember 2012.

 

Kampen om Alta-elva.

«Minnesmärke i Gargia – inskription» av Carl-Magnus Helgegren – Eget verk. Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.

Striden rundt utbyggingen av Alta-vassdraget satte et norsk urfolk opp mot staten. Mens regjeringen vurderte å sette inn soldater, hadde noen aksjonister planer over mulige terroraksjoner liggende på sitt bord. Det hele endte med at staten vant og samene tapte i kampen mot storsamfunnet.

Den 17. oktober 1979 kunne blitt en verkebyll for det norske demokratiet. Denne dagen skulle politiet fjerne demonstrantene som hadde slått leir ved Stilla i Alta-vassdraget. Men politiet trengte hjelp.

Derfor hadde regjeringen til Odvar Nordli diskutert å la soldater fra geværkompaniet ved garnisonen i Porsanger bistå politiet. Det var stor uenighet internt i regjeringen om dette var riktig. Å bruke soldater i en aksjon mot sivile – selv om det bare dreide seg om vakthold, sanitet og transportoppgaver – hadde en veldig ubehagelig symbolikk.

Men garnisonsledelsen fikk sin ordre fra justisdepartementet. 17. oktober skulle en hemmelig aksjon gå av stabelen, og soldatene skulle delta. Striden om utbyggingen av Alta-vassdraget hadde på dette tidspunktet rast – og gradvis tilspisset seg – i over ti år.

Les resten i All Verdens Historie, mai 2014.