Over til blondt.

1200px-Unni_Wilhelmsen_IMGP0905_wp

«Unni Wilhelmsen IMGP0905 wp» av smial (talk). Lisensiert under FAL via Wikimedia Commons.

De fleste vil nok forbinde Unni Wilhelmsen med en gitar, men det er et piano som er drømmen.

(Dette intervjuet ble gjort en gang i tidsrommet desember 1999-januar 2000 – for et kortlivet gratismagasin jeg har glemt navnet på.)

Unni Wilhelmsen starter det nye året med å gi ut sin tredje plate, «Back In The Blonde». Tittelen henspiller på rødtoppens originale hårfarge, og gir et hint om at hun har blandet nye fargenyanser inn i musikken sin.

– Hva vil du si er egenarten til den nye platen?

– Lydbildet er temmelig atypisk alt mulig annet nå om dagen. Den går tilbake i tid også innspillingsmessig, ved at vi brukte analoge taper, at bandet satt samlet i samme rom og at vi spilte inn skiva live.

– Hvorfor gjorde dere det på den måten?

– Jeg har alltid likt tanken på det. Jeg og bandet mitt har et slags studio sjøl, med analog spiller og gamle mikker. Gode gamle virkemidler som passer musikken min bra. Les videre

Reklamer

Mellom kaos og kontroll.

sek_person_scid_7067

Torgrim Eggen. Pressefoto: Christian Berset/Cappelen Damm

Torgrim Eggens nye roman, «Pynt», handler om en interiørarkitekt som møter veggen. Men mest om at det er fåfengt å ønske seg kontroll og orden.

(Dette intervjuet gjorde jeg våren 2000, og det ble publisert i en kortlivet gratisavis jeg har glemt navnet på.)

Torgrim Eggen tok i bruk et prinsipp kalt I Ching da han skrev «Pynt». Hvis du får assosiasjoner i retning av «gammel kinesisk teknikk» nå, er du på rett spor. Det dreier seg om et 5000 år gammelt verktøy som skal sette deg i stand til «å fatte universets lover, analysere situasjoner og farer som er latente i dem.» Det er i alle fall forklaringen forfatteren gir selv.

I Ching betyr «Forvandlingens bok», og skisserer opp 64 forskjellige heksagrammer. Hvert heksagram har sitt eget navn og sin egen betydning. Bevæpnet med dette redskapet har Eggen kastet mynter for å se i hvilken retning romanen burde bevege seg. På godt norsk kalles dette å la slumpen råde.

– Jeg har vært interessert i I Ching lenge, kan han fortelle. -Det er på en måte kinesernes horoskop. Istedet for å slå opp i avisen, kaster de mynter eller pinner. Så kan de se hva som er fordelaktig å foreta seg denne dagen. Etter en tur til Hongkong i 1997 begynte jeg å leke med tanken på å benytte I Ching i romansammenheng. Da kjøpte jeg nemlig en veiledning. Jeg var ute etter en ny teknikk, slik jeg alltid er. Og jeg har alltid vært fascinert av slumpteknikker, hvordan de styrker en intuitiv orden snarere enn en bevisst orden. Les videre